Gå til sidens hovedinnhold

Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen

Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentene langer ut mot politikernes manglende vilje til å bygg boliger og skjønner ikke hvorfor Follobanen i det hele tatt bygges.

MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Jæger har en rekke ganger advart mot konsekvensene av at det bygges for få boliger i Norge, spesielt i Oslo.

- Dette fører galt av sted, sa Jæger om de lave reguleringstallene i hovedstaden for tredje kvartal i fjor. I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser.

Under torsdagens pressekonferanse om nye igangsettingstall gikk Jæger igjen hardt ut mot Oslo-politikerne, og han advarte mot sosiale utfordringer som følge av for lav boligbygging.

Utrolig farlig

- Oslo kommune gjør ikke jobben, og det er utrolig farlig. De har regulert boliger i Oslo nå, men det er altfor lite, det må til en helt annen offensiv holdning, sa blant annet Jæger på pressekonferansen.

- Man bruker veldig lang tid på reguleringen, og planmyndighetene lager alltid alternative planer. Det KAN hende at planene blir bedre, men poenget er at man må øke hastigheten. Politikerne må si at dette er en prioritert oppgave, sier han til Nettavisen Økonomi.

Jæger viser til at Oslo har klart å prioritere sykkelstier. Det politikerne prioriterer, får de til.

Skoler fungerer

- Alle kommuner snakker om én ting som har høy prioritet, og det er skoler, og det fungerer. Der går reguleringen på ett år, det går ikke med boliger. Der tar det kanskje ti år.

- Ti år?
- Ja, opp til ti år fra du begynner å regulere. Mange ganger venter du med å kjøpe til du har fått regulert for å vite hvem som tar kostnadene.

- Så ser vi at man stadig vekk skattlegger de som skal kjøpe de nye boligene med såkalte utbyggingsavtaler osv., fordi man mener disse har så veldig mye bedre betalingsevne enn de øvrige som bor der fra før.

- Tenk deg hva som skjer på Filipstad, advarer Jæger.

Les også: OBOS-sjefen med brannfakkel: Folk må finne seg i mindre leiligheter

Norges dyreste

Nettavisen har skrevet at Filipstad-området utenfor Aker Brygge er den siste store indrefileten i Oslo som skal reguleres for boliger. Her kommer trolig Norges dyreste boliger, over 200.000 kroner kvadratmeteren for de mest attraktive leilighetene.

Jæger synes prislappen på utbyggingsavtalene begynner å bli «ekstrem høy». I Bjørvika må eksempelvis utbyggerne (les: boligkjøperne) nå ut med over 4000 kroner kvadratmeteren for å bygge ut infrastrukturen i området. Det tilsvarer 300.000 kroner i økte kostnader for en 3-romsleilighet på 75 kvadratmeter.

Jæger er også opptatt av den kommende Follobanen (se faktarammen under). Her har politikerne sagt nei til å bygge ut Åsland stasjon på vei mot Ski. Med en stasjon her ville det store Gjersrud/Stensrud-området helt sørøst i Oslo kunne ha fått et godt offentlig kommunikasjonstilbud.

Glem det

Det er planlagt minimum 10.000 boliger i Gjersrud/Stensrud-området, som er en viktig del av boligreserven i Oslo. Men Jæger avblåser nå området som en del av reserven, fordi politikerne har sagt nei til å bygge Åsland stasjon.

- Det kommer ikke noe Gjersrud/Stensrud. Ingen har råd til å bygge der, ingen kommer til å kjøpe der. Det kan hende det blir utbygging hvis markedet blir helt galt, men da kommer vi til å ha mye sosiale problemer i dette landet eller i Oslo-området, avfeier Jæger.

- Ikke skal vi bygge Åsland stasjon, ikke skal vi bygge togstasjon på Ås, og vi skal ikke bygge tett rundt jernbanestasjonen i Moss. Mitt poeng er at hvorfor skal man i det hele tatt bygge Follobanen? Hvorfor i det hele tatt skal samfunnet investere milliarder av kroner inn i denne banen? tordner en oppgitt og retorisk Jæger.

Les også: Advarer mot klasseskille i Oslo - folk flest må bo på utsiden av byen, i Ski og Drammen

Helt på jordet

Han er oppgitt over den manglende boligbyggingen i Moss i nye Viken fylke. Der har politikerne satt foten ned for et større boligprosjekt på et jorde, under 1,5 kilometer fra jernbanestasjonen.

- Kommunen sa før kommunevalget og sammenslåingen i fjor ja til å bygge, og så sa fylkesmannen at skal dere bygge boliger, må dere bygge flere. Så sier plutselig kommunen «nei». Der du kunne ha hatt gangavstand til jernbanestasjonen.

- Og hvorfor sa kommunen nei?
- De skal ha et jorde der på 50 mål.

Jæger mener vi må bygge rundt knutepunktene, men man bruker ikke politisk makt for å få prosjektene igjennom. Og Jæger minner om at det er Moss kommune som faktisk har fått en ny jernbanestasjon med to spor dit.

- Ja, jeg er for lokaldemokratiet, men da må de også ta en del av regningen når markedet faktisk ser ut som det gjør.

I overkant

Tilbake til Oslo, her mener Jæger og Boligprodusentene at årlig behov er minimum 5000 nye boliger, men helst bør det bygges 7000-8000 nye boliger i året.

- Politikerne må regulere langt i overkant og ikke være på minimumsnivået som etterspørres akkurat nå. De må tørre å ta de store grepene for å si at dette ønsker vi å bygge.

Fungerende byutviklingsbyråd Arild Hermstad (MDG) avviser imidlertid kritikken fra Jæger og mener bransjen skyter seg selv i foten, og at kritikken faller på sin egen urimelighet.

Markedsstyring

- Det er ikke mangel på reguleringsplaner som er problemet, men at vi kun har markedsstyring som gjelder i boligpolitikken. Næringen sier at det eneste som hjelper er flere boliger, og vi hører ofte at de vil ha mindre boliger sentralt i Oslo, sier han til Nettavisen.

- Men det er tre ting som hjelper her. For det første ligger det ferdig en boligreserve i Oslo som venter på at å bli bygget. Det ligger allerede ferdigregulerte tomter fra kommunen, fortsetter han.

Det andre virkemiddelet er at bransjen kunne støtte byrådet i kravet overfor regjeringen om en mer sosial boligbygging gjennom å ta i bruk plan- og bygningsloven for å unngå de skyhøye boligprisene.

Samfunnsansvar

- Det tredje momentet er at bransjen kunne vise samfunnsansvar ved selv å lansere konsepter for en sosial boligbygging. Boligbransjen har muskler nok til å tilby førstegangskjøpere flere rimeligere boliger, sier Hermstad.

Han mener det er feil medisin at det bare skal bygges flere boliger, ettersom det er boligbransjen selv som skal bygge boligene. Oslo kommune har klar 10.000 ferdigregulerte boliger i Oslo som kan bygges, og Hermstad sier at 2020 blir ett av de beste årene for antall nye godkjente boliger.

- Selv om det tar tid fra boligene blir regulert til de er bygd, har vi forventninger om mer bygging, men bransjen mangler sosiale konsepter for boligbygging.

Tredje sektor

Hermstad ønsker også at regjeringen skal skattlegge sekundærboligene hardere som et ledd i å få ned boligprisene. Han viser i tillegg til at det rødgrønne byrådet har satset mer ressurser på en tredje, ikke-kommersiell boligsektor.

- Vi håper på 1000 flere slike boliger innen 2023, men da må vi ha med oss boligselskapene, sier den fungerende byutviklingsbyråden.

Les også: Boligtopp advarer mot press i markedet - spår nytt prishopp i Oslo i år

Tall Nettavisen har fått fra Plan- og bygningsetaten viser at det i første halvår er godkjent snaue 1000 nye boliger i Oslo hvis vi holder områdereguleringen av Filipstad utenfor. Denne områdereguleringen på 2600 boliger får ingen betydning for boligbyggingen i Oslo på flere år.

Det er i første halvår igangsatt bygging av drøyt 1100 boliger i hovedstaden. I 2018 ble det godkjent drøyt 800 nye boliger og om lag 2100 nye boliger i 2019. Med andre ord vil dette slå ut i lav boligbygging de nærmeste årene.

Les også: Advarer mot fondstabbe - dette er en av de faktorene småsparere ser mest på. Det bør man ikke (+)

Gjeldsbelastning

- Det kommer til å gi seg utslag, og da vil Finansdepartementet og Finanstilsynet si at «da må vi gjøre noe». De er redd for at det blir for høy gjeldsbelastning.

- Ja, men hvorfor får vi en høy gjeldsbelastning? Det er fordi politikerne her i byen ikke gjør jobben sin, i Moss eller andre steder. Det er utfordringen, sier Jæger.

Han er sikker på at hvis vi ikke får opp boligbyggingen i sentrale strøk med den sterke sentralisering vi har, vil vi få et underskudd av boliger. Den delen av underskuddet treffe den delen av befolkningen som vi uansett må ha for å utføre daglige gjøremål.

- Vi MÅ ha folk som kjører T-bane eller buss, vi MÅ ha folk som står i butikkene, vi Må ha folk som er sykepleiere eller hjelpepleiere. Hvis de ikke har et sted å bo, vil de antakelig ikke bosette seg her eller måtte reise lange strekninger, sier Jæger.

Han mener at da vil man kunne få en annen type problem: et miljøproblem.

Les også: Boligekspert - dette er atomknappen i boligmarkedet

Så enkelt

- Er det enkle svaret her tilbud og etterspørsel, at det bygges for få boliger?
- Ja, vi mener det, i tillegg til at du får forsterkende effekter ved å ha en rente på 0, 1 eller 2 prosent. Så har man foreldre eller besteforeldre som har god råd og kan hjelpe barn og barnebarn inn i boligmarkedet.

- Og de som ikke har det, vil falle utenfor?
- Ja, du har et utleiemarked, men poenget er at vi har ikke bygd et utleiemarked i Norge. Og vi hører fra andre land på internasjonale møter at hvis du i tre generasjoner ikke kommer inn i boligmarkedet som eier, så kommer du ikke inn.

- De neste generasjonene vil ikke komme inn i markedet, fordi nivået og prisveksten er for høyt. I veldig mange steder i verden i dag bygges det ikke nok boliger, konstaterer Jæger.

Kommentarer til denne saken