Gå til sidens hovedinnhold

Bom stille for kvinnelige ledere: - Altfor enkelt å kalle det diskriminering

Andelen daglige ledere som er kvinner har stått stille siden 2011, viser ferske tall. Her er forklaringen.

Kvinner styrer Hydro, Schibsted, DNB og den norske regjeringen. Men det store bildet er uendret: Det er akkurat like mange kvinnelige daglige ledere i 2020 som i 2011. Det vil si, økningen er på 0,2 prosent, fra 15,44 til 15,64 prosent.

Det viser tall fra analyseselskapet Enin AS som har hentet ut data fra 273.000 norske AS med registrert daglig leder. Av i alt 610 næringer har 305, altså nøyaktig halvparten, under 1 prosent endring i andelen kvinnelige daglige leder - 220 næringer har faktisk færre kvinner som leder virksomheter.

- Det er oppsiktsvekkende svake tall. Kvinner og menn er like kompetente til å ha topplederansvar, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Næringslivet kan lære av statens systematiske likestillingsarbeid, mener statsråden.

- Alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt med likestilling – og til å dokumentere hvordan de gjør det. Ifølge loven skal arbeidet blant annet omfatte mulighet for å kombinere arbeid og familie, sier Raja.

Han mener det bør gå automatikk i at fedre tar ut minimum de 15 ukene som ligger i fedrekvoten, og at arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige og mannlige arbeidstakeres fravær i forbindelse med barn.

- Kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv. Næringslivet må ta ansvar. Kvinner har vært i flertall i høyere utdanning siden midten av åttitallet. Næringslivet må arbeide aktivt og systematisk med å rekruttere kvinner til topposisjoner, sier likestillingsministeren.

Les også: Likestilling i moskeene - nå!

Sykehus og kakao

Den mest negative utviklingen finner vi i museumsbransjen, der andelen kvinne-ledere har falt med 35 prosent.

I noen sektorer og bransjer er det likevel merkbar endring: I kategorien «alminnelig somatisk sykehus» er det nesten en tredobling i andelen kvinnelige toppledere, fra 10,5 til 28,2 prosent, og en seksdobling i antall, fra to til 12.

Hjemmesykepleie og «Produksjon av kakao, sjokolade og sukkervarer» er bransjene med nest størst vekst i andelen kvinnelige ledere. Det største antallet kvinnelige daglige ledere er i utleie av eiendom, mens den største andelen er i frisøryrket og barnehagedrift, med henholdsvis 86 og 85 prosent kvinnelige ledere.

- Det er oppsiktsvekkende at kvinneandelen er så lav jevnt over hele landet og at vi ikke har hatt reell vekst de siste 7-8 årene. Dette viser etter min mening at det bør tas en vurdering på om det er spesifikke kriterier man ubevisst legger til grunn ved ansettelser, sier Linda Jensen, kommersiell leder i Enin AS.

Les også: Brukte millioner på ordførerkjeder: – Det skal jo vare

Mannsdominans og kvinnevekst

Største økning i antall daglige ledere er i kategorien«Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning» - opp fra 569 til 1401 - men andelen kvinner i toppstillingene er likevel ikke høyere enn 16,7 prosent. Tallene gjenspeiler like mye at selve bransjen har vokst kraftig.

Analysen fra Enin identifiserer 63 næringer der minst halvparten av daglige ledere er kvinner - som svarer til om lag ti prosent. Noen mannsdominerte yrker har økt kvinneandelen - dels kraftig:

- Altfor enkelt å skylde på diskriminering

- Når sykehusene får flere kvinnelige ledere, skyldes jo det også at det er mange å ta av, sier Anne-Grethe Solberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met Universitet. Solberg har jobbet i mange år som lederutvikler.

At så få som 15 prosent av norske aksjeselskaper har kvinnelig daglig leder, mener hun henger nært sammen med at tallet skjuler veldig mange enkeltpersonsforetak og selskaper med svært få ansatte:

- Det er et stort flertall av menn som er gründere og driver egen virksomhet.

For å få en endring i andelen kvinnelige ledere må man gripe fatt i de forskjellene som er bransjeavhengige, mener hun:

- Vei, bank og finans, for eksempel, har fått kniven på strupen for å måtte levere bedre kjønnsbalanse. Store konsern stiller nå krav til sine underleverandører om tiltak som viser at de ønsker kvinner som ledere - de krever dette for å ha dem som kunder.

- Hvilke forutsetninger mangler for at kjønnsfordelingen skal bli mer lik?

- Det er altfor enkelt å si at kvinner blir diskriminert. Det er ikke så utbredt på det øverste nivået. Mange tror at dette er veldig mystisk, men vi må heller avmystifisere hva det vil si å være toppleder.

- Trenger rollemodeller

En antatt maskulin bransje som utpeker seg med mange kvinnelige ledere, er veibygging. En viktig årsak til det er at topplederne har jobbet bevisst og langsiktig for økt diversifisering i flere tiår, mener Ingrid Dahl Hovland, veidirektør i Statens Vegvesen.

- Rollefigurer er viktig i virksomheter og bransjer - det baner ofte vei og interesse for den oppvoksende generasjonen. Eksemplets makt er viktig. Men å få til gode resultater på dette feltet krever en langsiktig filosofi og strategi.

Les også: Så mange blir vi om ti, tjue og tretti år: Sjekk din kommune her

Veidirektøren tror i likhet med Solberg at det skjeve bildet har mye å gjøre med alle de lokale småbedriftene som ofte er preget av en sterk gründerånd.

- Da er det andre kriterier, også familietradisjoner som spiller inn.

- Kommer dette til å endre seg og er det et mål at det skjer?

- Det er absolutt et mål. Vi må velge kandidater ut fra hele bredden i befolkningen og sørge for diversifisering uansett kultur og kjønn, sier Dahl Hovland.

- Såre enkelt og knallhardt

Ifølge Solberg er det en tendens i debatten om kvinner og ledelse til å se bort fra at de tøffe kravene til en god leder, gjør at heller ikke menn flest verken egner seg til eller ønsker en topplederjobb:

- Det er såre enkelt. Du må ha evnen til å tenke som leder - det skal mer penger inn enn ut. Du må hele tiden være en entreprenør på jobben - en som utfordrer rollen du har fått tildelt. Du skal forme denne rollen, og ikke bare fylle den.

Lederrollen krever store forsakelser som de færreste av oss orker, poengterer hun:

- Du kan ikke vente på at andre skal løfte deg opp. Det holder ikke. Lederjobben krever helger og kvelder - det er et stort ansvar å være leder for en virksomhet. Kvinner som har et et likestilt forhold på hjemmebane har gode forutsetninger. Men man må ville dette, gidde det og akseptere det. Det krever mye logistikk og en partner som tar minst den samme jobben som deg hjemme.

- Glasstaket gjelder begge kjønn

Basert på egen forskning på norske bedrifter har Anne-Grethe Solberg en klar idé om hva som gir god effekt på kjønnsbalansen:

- De som får det til har en «just do it»-holdning. De spør ikke hvorfor de skal gjøre det, de bare gjør det. Bedriftene er nødt til ta disse grepene for beholde tillit i markedet, og så utvikler de kvinner ved å fortelle dem om kodene - hva som skal til - og lager programmer rundt dette.

- Eksisterer det mye omtalte glasstaket?

- Det eksisterer for både kvinner og menn. Å si at dette er bare for kvinner er feil - det handler om vanlig motstand i en organisasjon. Skal du nå toppen, vil du alltid møte motstand, men det er motstand du er nødt til å håndtere. Kvinner beskriver ofte denne motstanden som om de er ofre for menn som holder dem nede. Men dette er hva du må håndtere som leder.

Les også: Dette er de store koronavinnerne på aksjemarkedet – nå kommer sjefstrategen med en klar beskjed

Statistikken viser at når det er en høy andel kvinner i toppledergruppa, er det ofte færre i mellomledergruppa, forteller Solberg. Dahl Hovland er ikke så begeistret for forestillingen om et usynlig glasstak:

- Jeg synes kanskje det er litt slitt begrep. Sterke nettverk må man ha uansett, og det tar det tid å bygge opp. Å lede handler alltid om å levere resultater.

- Spørsmålet er hvordan vi kan jobbe for mangfold på generell basis. Jeg tror næringslivet må bli bedre på å se hvordan man kan dra nytte av og fremheve styrker i en gruppe i stedet for å se ulikheter som en ulempe, sier Linda Jensen i Enin AS.

Lite effekt av styreloven

Loven om 40 prosent kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrer ble foreslått av daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen i 2004 og innført ved lov i 2007. Men selv om fire av ti i et styre må være en kvinne, har det hatt minimal betydning for andel kvinnelige daglige ledere. Forskeren og veidirektøren forklarer dette slik:

- Et styre kan ramle ned på det som er kjent og trygt. Å få til dette krever bredde og rollefigurer, gode kandidater som drar andre med seg og presterer gjennom resultater. Det er ulike måter å agere på og skape resultat på, og din kultur og ditt kjønn vil være med på å prege hva du gjør, sier Dahl Hovland.

- Loven har hatt en kjempestor effekt på de børsnoterte styrene, men har ikke smittet over på ledelse. Det er ikke rart i det hele tatt. Et styre velges av en valgkomité og det har sammenheng med hvem som blir toppledere - det er helt forskjellige mekanismer, sier Solberg.

Kommentarer til denne saken