Gunnar Stavrum

Bompenge-motstanderne kan få slutt på at bilistene må betale for nye sykkelveier

FRONTPERSONER:  Byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, har vært frontfigurer for Oslopakke 3. Nå rakner bypakkene flere steder i landet.

FRONTPERSONER:  Byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, har vært frontfigurer for Oslopakke 3. Nå rakner bypakkene flere steder i landet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Bilistene kan betale for nye veier, men skattebetalerne må betale for nye sykkelveier og kollektivtransport.

Mange steder i landet vokser motstanden mot bompenger. Og det er ikke så rart, siden bompenger har blitt en ekstraskatt på 13 milliarder kroner i året.

Det politikerne har gjort, er å bygge mer enn de har råd til - og så sende regningen til bilistene. Det er som et spleiselag hvor deltakerne ikke er med på ekstrabestillingene, men likevel får regningen.

Samtidig er det et folkelig opprør mot redaktører, politikere og eksperter. Det er et opprør man gjør klokt i å lytte til, hvis ikke er det flere steder enn Bergen som vil oppleve at anti-bompenge-partiet får 25 prosent av stemmene og blir største parti.

Hovedproblemet er at politikerne har bevilget mer penger enn de har råd til på offentlige budsjetter, det som finansieres gjennom skatteseddelen i noe som med rimelighet kan kalles spleiselag (selv om de med mest formue og høyeste inntekt betaler mest).

Det er som et spleiselag hvor deltakerne ikke er med på ekstrabestillingene, men likevel får regningen.

Bypakker selges inn ved at flere sykkelveier og bedre kollektivtransport bidrar til bedre miljø og luft, og at også bilistene har glede av det. Sant nok, men de som har størst glede av bedre sykkelveier og hyppigere bussavganger er syklistene og busspassasjerene.

I Oslo åpner 53 nye bomstasjoner til helgen. Av milliardene som skal samles inn fra bilistene, går bare 1/50 til vei. Hele 98 prosent går til andre formål, eller investeringer som normalt skulle vært tatt over offentlige budsjetter, finansiert over skatteseddelen eller ved overføringer fra Oljefondet.

Førstekandidaten i Oslo, Bjørn Revil, tror bompengeopprøret kommer til Oslo også: - Vi tror at mellom 20 og 25 prosent av Oslos velgere kommer til å stemme «nok er nok», sier han i et intervju med Ja til bilen i Oslo.

Tiden vil vise om han får rett, men det skal ikke blåse store anti-bompenge-vinden i Oslo før Folkeaksjonen nei til mer bompenger blir hovedstadens tredje største parti - og eksempelvis langt større enn Miljøpartiet De Grønne (som hadde 6,0 prosent av stemmene i Oslo ved stortingsvalget i 2017).

I Oslo stemte bare Rødt og Fremskrittspartiet mot Oslopakke 3. (Normalen er at slike pakker deretter blir enstemmig vedtatt i Stortinget fordi nasjonalforsamlingen ikke vil overprøve lokal enighet).

Problemet er at den lokale «enigheten» er syltynn. MDG vil helst ha bompenger til kollektivformål uten nye veier, mens høyresiden og kommunene i Bærum har ny vei inn til hovedstaden som et hovedkrav. Denne enigheten har Oslo-byrådet utfordret ved en standhaftig motstand mot E18 Vestkorridoren.

Det er et dristig spill som kan utløse motreaksjoner som de vi nå ser i Drammen, på Jæren og i Bergen. I verste fall står store deler av Oslopakke 3 i fare. For uten vei, ingen enighet om bompenger.

Og om få dager kommer de nye bompengestasjonene. Da er det all grunn til å forvente kraftige reaksjoner.

Klikk på bildet for å forstørre.

TRE BOMRINGER: Fra helgen blir det tre bomringer rundt Oslo. Det blir bommer ved bygrensen, i Osloringen og i indre ring. Foto: Statens vegvesen

Oslopakke 3 kommer på rundt 130 milliarder kroner frem til 2036 (omregnet til dagens priser), og skal betales av penger fra stat, fylke og kommune - i tillegg til bomringer i Oslo og Bærum.

Klikk på bildet for å forstørre.

BILISTENE FÅR REGNINGEN: Oslopakke 3 er samfunnsøkonomisk lønnsom, men ikke for bilistene, viser en analyse fra Cowi. Foto: Virkninger av revidert Oslopakke 3 (Cowi)

En analyse konsulentselskapet Cowi har gjort viser at Oslopakke 3 er samfunnsmessig meget lønnsom - bare ikke for bilistene. Regnestykket viser at bilistene «taper» 52 milliarder kroner, mens kollektivpassasjerene «tjener» 116 milliarder.

Tilhengerne av bypakker viser til at bomringer og høyere bompenger i rushet, bidrar til å presse bilister over på kollektivtransport, og at regningen uansett blir betalt av middelaldrende menn som kjører bil til jobb med matpakken og dokumentvesken.

Motstanderne viser til at bompengene også treffer usosialt siden alle må betale like mye - uansett personlig økonomi - og at en del familier er nødt til å bruke bilen til å få hverdagen til å gå opp med skole, barnehager og fritidaktiviteter.

De nye bomsnittene gjør at mange flere av slike reiser får bompenger, også i perioder av døgnet der rushargumentet ikke holder. Og skulle det være riktig at det er middelaldrende menn som betaler mesteparten, så er det samtidig en skatteskjerpelse for den gruppen som betaler mest skatt fra før.

Tilhengerne vil fjerne biltrafikk for å få bedre luft, men motargumentet er at nye biler slipper ut vesentlig mindre CO2 enn tidligere - og elbiler slipper ikke ut noe lokalt.

Gjennomgåelsen viser at både tilhengere og motstandere av bypakkene har reelle argumenter. Det er lett å la seg forvirre så man ikke ser hovedpoenget - nemlig at politikerne har bevilget investeringer de ikke har råd til (fordi de ikke vil prioritere) og at de har innført en årlig ekstraskatt på 13 milliarder kroner for bilistene.

Nå har de fått et klart signal om at nok er nok.

PS! Hva mener du? Vurderer du å stemme mot mer bompenger, eller synes du det er en grei måte å finansiere veier, sykkelveier og kollektivtransport? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.