I seks av landets største byer blir bompenger en av årets største valgkampsaker. I disse byene har bompengemotstandere stilt egne lister for å bli innvalgt til kommunestyrene for å vise en folkelig motstand mot såkalte «bypakker» finansiert av bompenger.

En gjennomgang av listeforslagene i kommunene viser at bompengemotstanderne stiller lister i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Drammen og Tromsø.

I tillegg stiller bompengemotstanderne liste i landets nye superfylke, Viken og i flere andre fylker. Det betyr at rundt tre millioner velgere må ta stilling til bompengemotstanden i valgkampen.

I Oslo er det stille før stormen, men om 36 dager kan vil det koste over 200 kroner å kjøre tur/retur fra Sandvika til Lillestrøm i rushet, eller 60 prosent mer enn i dag.

PRESISERING: Den reelle prisen du må betale ifølge bompengekalkulatoren avhenger av en rekke forhold. Det er et månedlig tak, forskjell i sats på ulike biltyper, rabatt hvis du bruker bombrikke, såkalt timesrabatt og rushavgift. Den beste måten er å eksperimentere selv med kalkulatoren for de nye og gamle prisene.

Fra 1. juni kommer det tre bomringer og rushtidsavgift fra Bærum. Ved grensen til hovedstaden må alle bilister betale seg gjennom bompengeringen Bygrensen uansett om du kommer fra Bærum, Romerike eller Follo.

Her er bomstasjonene: Bygrensen

Den reelle prisen du må betale avhenge av om du har brikkerabatt, kommer inn under taket på antall passeringer i måneden og tidspunktet du kjører.

Ifølge bompengekalkulatoren koster turen Sandvika til Oslo S 60 kroner i rushet (uten bombrikkerabatt) og 48 kroner med bombrikkerabatten).

Rushet defineres til mellom 06.30 og 09.00 om morgenen. Også elbiler, som ikke forurenser noe lokalt, må ut med 23 kroner for å kjøre inn til byen.

Dersom du eier en litt eldre varebil på over 3,5 tonn, blir prisen en vei inn til sentrum på 297 kroner, ifølge de nye takstene.

Så skal det nevnes at det finnes rabattordninger for deg som kjører mye og som har bombrikke. Med AutoPASS-avtale har du et månedstak på maks 60 passeringer over Bygrensen og maks 120 passeringer i området Osloringen og Indre ring.

Takstsystemet er komplekst, men gitt 20 prosent rabatt og makstaket, så må en pendler som bruker bil ut med maksimalt 3.888 kroner i måneden - eller drøyt 45.000 kroner i året.

Hvis du vil regne ut prisen for deg: Bompengekalkulator

For mange pendlere er det også bomstasjoner utenfor Oslo å ta hensyn til:

  • En bilist fra Askim, som skal kjøre 58 km inn til Oslo S, må ut med 101 kroner i bompenger i fem ulike bomstasjoner.
  • En bilist fra Kristiansand må gjennom 11 bomstasjoner for å komme inn til Oslo S.

Det politisk betente i Oslo er at bilistenes bompenger i liten grad skal brukes til å bygge veier som kommer bilistene til gode. De neste 17 årene skal det hentes inn totalt 87 milliarder kroner i bompenger i Oslo-området.

Av dette skal bare 15 prosent brukes på vei. Omtrent like mye skal brukes på sykkel, mens 72 prosent av bompengeinntektene skal gå til investeringer og drift i kollektivtransporten.

I Bergen skal 25 av 29 milliarder brukes på Bybanen og annen kollektivtransport, og bare fire milliarder går til vei, ifølge bladet Motor.

Meningen er delte om dette er rettferdig. Norges Automobilforbund har regnet ut at bompengene de siste årene er fordoblet fra 6 til 13 milliarder kroner. NAF er mot bompenger og mener at infrastruktur bør være et offentlig ansvar.

Miljøpartiet De Grønne ønsker også mer fra staten, men sier at de «har kjempet for at mest mulig av bompengene skal gå til kollektiv, sykkel og gange ...» og mener at bompenger gir mer rettferdig fordeling av plass i byen.

Og det er akkurat her det betente ligger, det som vil antenne et bompengeopprør uten sidestykke når bomstasjonene kommer:

Miljøpartiet De Grønne ønsker bompenger for å få ned biltrafikken, bidra til renere luft og et bilfritt sentrum. Derfor er de for bompenger når det går til kollektivtransport og sykkel, men kjemper med nebb og klør mot E18-utbyggingen vestover.

De borgerlige ønsker bompenger for å finansiere storstilte transportprosjekter - ikke bare kollektivtransport og sykkel, men også veiutbygging for å få ned køene inn til Oslo.

Arbeiderpartiet er delt mellom MDGs syn (i Oslo) og kompromisset som lå i Oslopakke 3 (i Akershus). Splittelsen er akutt for E 18 Vestkorridoren, som Akershus-partiet vil ha, mens Oslo-partiet er mot.

Og Fremskrittspartiet har konsekvent stemt imot Oslopakke 3 lokalt, og har aktivt gått imot idéen om at bilistene skal betale for nye T-banevogner, flere bussavganger og sykkelveier.

Her kan du lese mer: Hva Oslopakke 3 finansierer

Den reviderte Oslopakke 3-avtalen ble undertegnet av representanter fra Akershus og Oslo i juni 2016.

Oslopakke 3 er et kompromiss mellom veiutbygging og kollektivtransport, betalt av bompenger. I valgkampen kommer partiene til å bli utfordret av den nyetablerte listen «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» (FNB).

I Bergen har folkeaksjonen hatt enorm utvikling. Fra august (0,6 prosent), via desember (3,0 prosent) og mars (6,9 prosent), fikk FNB nylig 16,9 prosents oppslutning i en gallup laget for Bergens Tidende.

Det betyr at 22.000 velgere, av totalt cirka 130.000, akkurat nå ville valgt bompengeprotest-listen. Det ville gitt dem 11 representanter i bystyret - like mange som Rødt, MDG og Fremskrittspartiet til sammen.

I Stavanger har partiet allerede tre representanter i bystyret, og FNB tar mål av seg til å stille lister i en rekke storbyer - og lede et folkelig opprør mot de såkalte bypakkene.

Les mer hos NRK: Frykter bypakke-sprekker landet over

Til årets valg har bompengemotstandere stilt lister i Oslo, Bergen, Sandnes, Stavanger, Drammen og Tromsø, viser en gjennomgåelse Nettavisen har gjort. I tillegg stiller FNB liste i det nye storfylket Viken.

I tillegg står bompengemotstanden sterkt i Vestfold og Telemark, der det stilles lister i Skien og Porsgrunn, foruten til fylkestinget i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Bompengemostanderne stiller også lister i Vestland og Rogaland.

Derimot har det ikke kommet inn anti-bompenge-listeforslag i Tønsberg, Kristiansand, Trondheim, ifølge kommunenes valgsider.

Uansett blir bompenger en knallhard konfliktsak i årets lokalvalg i seks store byer og landets nye storfylke. Det som gjør saken så betent er at tilhengere og motstandere har totalt ulike perspektiver. De som er mot bompenger mener de trenger bilen i hverdagen, og mener at bompenger treffer usosialt og tilfeldig. De hardeste motstanderne vil bruke bompenger til å bekjempe bilismen.

I flere av byene er de politiske flertallene så skjøre at bompengeraseri kan avgjøre valget. Når de nye bompengestasjonene kommer i sving i Oslo fra 1. juni er det fortsatt flere måneder igjen til valget.

PS! Hva mener du? Trenger vi bompenger eller vil bompenger avgjøre valget for deg? Skriv et leserinnlegg!