Kjell-Magne Rystad

Bompenger: Derfor føler folk seg lurt

Førstekandidat i Oslo, Bjørn Revil (med briller)) og andrekandidat Cecilie Lyngby (nummer to fra høyre) i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) demonstrerer ved bommen i Middelthunsgate i Oslo lørdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Førstekandidat i Oslo, Bjørn Revil (med briller)) og andrekandidat Cecilie Lyngby (nummer to fra høyre) i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) demonstrerer ved bommen i Middelthunsgate i Oslo lørdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Politikerne har nærmest lurt bilistene til å betale for kollektivutbygging. Når folk nå oppdager hvor mye bompenger det blir, får politikerne gjennomgå som fortjent.

De siste månedene har et folkelig opprør mot bompenger slått ned som en bombe i de største byene i landet. Dette er noe som ingen av de store partiene eller det politiske kommentariatet hadde sett for seg for bare ett år siden.

Bakgrunnen for opprøret er såkalte byvekstavtaler, som innebærer at trafikkveksten i de store byene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange, mens bilbruk skal begrenses. Som en del av dette brukes bompenger både til å begrense bilbruken og finansiere kollektivtransport og sykkelveier. Bompenger har blitt en straff for bilbruk, mens annen transport skal premieres med pengene bilistene betaler.

Tydeligst er dette i Oslo der hele 98 prosent av bompengene går til annet en veibygging.

Slik har politikerne forsøkt å lure bilistene til å betale

Det er ikke noe nytt i dette. I mange år har politikerne kranglet heftig om samferdselsprosjekter i storbyene. Men kranglingen har ikke dreid seg om bompenger. Kampen har stått om hva som skal bygges og hvilke utbygginger som skal komme først. En målsetning om å begrense bilbruk og at bompenger skal være en sentral del av finansieringen har glidd inn i dette uten nevneverdig motstand. Argumentene har vært å redusere forurensning og mindre køer.

Mindre forurensning og mindre kø er målsetninger de fleste i utgangspunktet vil synes er bra. Derfor har disse målene heller ikke utløst noen protester. Snarere tvert i mot.

Politikerne har derimot ikke vært like klare på de mer ubehagelige konsekvensene av denne politikken. Hvordan vil de fine målsetningene slå ut i den enkeltes lommebok? Det har ikke bilistene fått noe godt svar på før regningene fra bompengeselskapet har deiset ned i postkassen.

Vedtakene har altså kommet lenge før folk har fattet konsekvensene. Oslopakke 3 der 98 prosent av bompengene altså går til andre ting enn veier de neste årene, har politikerne kranglet om i mange år. Avtalen ble fremlagt i 2006, men ble endret i 2012 og 2016. Med revidert avtale i 2016 økte omfanget av bompenger betydelig fra 1. oktober 2017. Et nytt hopp kom med over 50 nye bomstasjoner 1. juni i år.

Politikken og avtalene har dermed vært på plass i mange år uten at folk har forstått hvor dyrt det er. Ingen politikere som har støttet dette har vært interessert i å fortelle om det heller. I media har det blitt slått opp hvor fint det skal bli, men få journalister har giddet å grave særlig dypt ned i kompliserte avtaler og rapporter for å finne ut hva belastningen for bilistene faktisk blir.

Når dette nå slår rett ned i folks lommebøker, kommer derfor reaksjonen. Folk føler seg lurt. Ganske enkelt fordi politikken er bestemt for lenge siden uten at noen har vært interessert i å fortelle folk hva det koster.

Bumerangen kommer tilbake

Det som skjer nå er at alt dette kommer tilbake og treffer de samme politikerne med stor kraft. Akkurat som en bumerang. Det hadde nok ikke politikerne som har sydd sammen store bypakker for samferdsel sett for seg.

Det australske kastevåpenet bumerang har den egenskapen at det kan komme tilbake og treffe den som kaster. Slik virker bompenger nå på politikerne. Her er det Trine Hattestad som tester en bumerang foran OL i Sydney i år 2000. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Nå synes det helt klart at bompenger og samferdsel blir det helt dominerende temaet for det kommende kommunevalget. Dette kommer til å tjene både partier som er sterkt for bompenger og partier som er sterkt i mot. Det vil si MDG og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Disse to vil få veldig mye av oppmerksomheten. De store partiene havner i skyggen og kommer ikke til å få det fokuset de ønsker på andre politiske saker.

Andre partier blir straffet for å sitte i regjering, enten de er for eller mot bompenger.

Det gjelder særlig Venstre og Fremskrittspartiet som står på hver sin side i dette spørsmålet. Venstre straffes av velgerne for å ha fått til alt for lite i miljøpolitikken. FrP straffes for at bompengene øker mens partiet har sittet med samferdselsministeren, selv om partiet har fått stort gjennomslag både for veibygging og lavere bilavgifter.

Blir en svært polarisert valgkamp

Vi går nå inn i en valgkamp som i de største byene blir den skitneste i manns minne.

Mange politikere som forsvarer høye bompenge-satser og begrensning av bilbruk synes å ha null forståelse for hvordan dette slår ut for folk. Dette gjelder særlig MDG.

MDG står sterkt på prinsippet om at forurensere skal betale. Det høres jo fint ut, men MDG går mye lenger enn dette. MDG ønsker å hindre folk å kjøre bil helt uavhengig av om bilen forurenser eller ikke. Det har Oslos samferdselsbyrå de siste årene, Lan Marie Berg, sagt klart fra om.

Lan Marie Berg har vært byråd for miljø og samferdsel i Oslo siden 2015, innen hun gikk ut i foreldrepermisjon i vår. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det mest provoserende for bilistene er kanskje argumentet om at bompenger er en fordel for bilistene selv fordi det gir mindre kø: -Ja du skal slippe kø og det er bra for deg. Måten vi gjør det på er å sette bompengesatsene så høyt at du uansett ikke får råd til å stå i den bilkøen. Omtrent dette er et av hovedargumentene til MDGs Per Espen Stoknes i en kronikk i Dagens Næringsliv 5. juni.

Mens mange er fortvilet over at bompenger blir en stor økonomisk belastning, går sentrale MDG-ere rundt og klemmer bom-galger. Igjen et eksempel på at bom-tilhengerne har null forståelse for hvordan bompengene rammer folk med dårlig råd.

Bilistene er forbannet

Begeret er fullt, og nå renner det over. Først har politikerne lurt bompenger inn som finansiering av gigantiske bypakker der svært lite av pengene går til veier. Alt pakket inn i fine målsetninger om mindre forurensning og mindre kø. Hvor dyrt det blir for folk har ikke politikerne villet snakke om.

Når bilistene så oppdager hvor mye de må betale, og hvor lite som går til vei, blir bilistene nærmest hånet av de samme politikerne. Bilistene blir fortalt at bompenger er en fordel for dem selv når det blir så dyrt at de ikke lenger har råd til å kjøre. MDGs klemming av bom-galger blir en ren provokasjon på toppen.

Hadde dette enda bare dreid seg om forurensning og klima kunne det likevel skapt litt forståelse. Men det gjør det altså ikke. Særlig i Oslo skal bilen vekk uansett.

Bilistene føler seg lurt og er forbannet. På valgdagen 9. september vil politikerne få som fortjent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.