Det høye antallet inkassosaker fra manglende bompengeinnbetalinger er innhentet av Joni Jestilä, økonom, samfunnsdebattant, foredragsholder, men også inkassobevillingshaver.

Jestilä har undersøkt antall inkassosaker i de største bomselskapene, og de viser som følger (Nettavisen Økonomi har sett dokumentasjonen):

AS Fjellinjen, som håndterer bompasseringene mellom Oslo og Akershus, sender årlig ut ca. 150 000 fakturaer til inkasso i året. Det tilsvarer 3-3,5 prosent av den totale fakturamassen.

- Dette er mye mer enn jeg hadde trodd, sier Trym Aafløy, leder i Folkeaksjonen nei til mer bompenger i Bergen. Han er gjesteredaktør i Nettavisen onsdag.

- Tallene viser at politikerne ikke har noen begreper om hvilke påkjenninger bompengene påfører innbygerne, sier han.

Les også: Slik løser Erna Solberg bompengekrisen

Brikkeløse verst

Andelen av inkassosaker som ble innfridd etter 60 dager, er ifølge Fjellinjen på 80 prosent for AutoPASS-kunder, altså de med bombrikke, mens tilsvarende andel for kunder uten brikke var 50 prosent.

Vegamot (Trondheim) sendte i fjor 47.000 saker til inkasso. Sakene gjelder Miljøpakken og E6 Trondheim-Stjørdal).

Ferde (vestlandsfylkene) hadde i fjor 142.000 saker. Jestilä sier til Nettavisen at det regionale Vegfinans også er store. Selskapet dekker store deler av Østlandet: Akershus, Vestfold, Østfold, Buskerud, Telemark, Hedmark og Oppland.

Åtte prosent av totalen

- Jeg antar at de årlig ligger på rundt 100.000-150 000 saker. Da er vi oppe i 492 000 saker. Dette er 7,8 prosent av alle inkassosakene, det vil si saker der det foreligger minimum betalingsoppfordring , sier Jestilä til Nettavisen Økonomi.

Han forteller at inkassobyråene i 2018 mottok 10 millioner saker til behandling. 6,3 millioner av disse sakene er rene inkassosaker, hvor betalingsoppfordring er sendt og inkassosalær er påløpt. 3,7 millioner av sakene var purringer. Dette er ikke inkassosaker.

Les også: Raymond er talsperson for høyest mulig bompenger i Oslo

- Hva kan vi regne med av inntekter for inkassoselskapene?
- Bransjen opererer med en snittinntekt på 250 kroner per sak etter at alle kostnader er regnet med. Så gitt 500.000 saker, blir dette 125 millioner kroner i salærinntekt, svarer Jestilä.

Grådighet

Etter ni år som medarbeider i inkassobransjen, fikk for øvrig Jestilä i fjor nok av det han mener er grådighet i bransjen. Han hadde ikke lenger samvittighet til å kreve inn mye penger for småsummer og er kritisk til at inkassoselskapene skuffer inn på bompengekravene.

- Ja, dette er penger som brukes til fellesskapets formål som nå havner hos inkassoselskapene. Veksten i inkassokrav kommer primært fra ubetalte bompenger og legeregninger, sier han.

Leder Aleksander Holand Nordahl i Virke Inkasso, bransjeforeningen for inkassobransjen, kjenner seg ikke igjen i Jestiläs beskrivelse av bransjen.

- Det er ikke inkassoselskapene som har bestemt at det skal kreves inn bompenger. Når vi først har bomstasjoner, har inkassoselskapene en viktig funksjon. Uten dem kunne folk gitt blaffen i å betale, og da ville regningen endt opp hos dem som faktisk betaler med dyrere bompasseringer, sier Nordahl og inviterer Jestilä til å besøke bransjen.

- Inkassobransjen er ryddig og han er velkommen til å se det med selvsyn.



Nordahl advarer publikum mot å protestere mot bompengeordningen ved å la være å betale bompasseringer.

- Det kan bli fryktelig dyrt. Tidligere måtte man betale fysisk for å passere, mens vi nå har et system basert på kreditt. Unnlater man å betale påløper det store kostnader, presiserer han.


- Med din inkassoerfaring, hvem rammes hardest av de mange nye bomstasjonene og sliter med å betale regningene?

- Dette er et utdrag av folk flest, men det rammer de som har dårligst råd, som alenemødre og familier med lav inntekt. Det er de som går igjen, det går ut over de svakeste, svarer Jestilä, som selv bor på Hadeland.

Les også: Kollektivtransporten kan bli 45 prosent dyrere hvis bompengene fjernes

Ikke råd

- Hvis du drar litt ut på landet til eksempelvis på Nes kommune på Romerike, vil du finne flere som har en gammel dieselbil de ikke har råd til å bytte ut med en ny elbil, sier han.



På Jevnaker på Hadeland er det planlagt nye bomstasjoner, der folk må betale begge veier. Jestilä sier at mange som jobber på Jevnaker bor på Gran, og de må trolig ut med over 100 kroner hver dag når de nye bomstasjonene er på plass.

- Det utgjør voldsomme kostnader, sier Jestilä, som selv punger ut 1000 kroner i måneden til Fjellinjen og kanskje 20.000 kroner i året i totale bompengeutgifter.

- Det er irriterende, men jeg har ikke dårlig råd, understreker han.

Nok er nok

Tidligere Ap-leder Trond Giske gikk tirsdag hardt ut mot de økte bompengene.

– Nok er nok. Jeg synes det har gått for langt med bompenger, sa Giske da spørsmålet ble brakt på banen under en debatt om skatter og avgifter under Arendalsuka, skriver nettstedet Fri Fagbevegelse.

Venstre-politiker Abid Raja har gitt motstridende signaler om hva han synes om bompengene.

- Vi må erkjenne at det har gått for langt og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale. Vi er ute av kurs, sa Raja til Dagbladet i mai.

Har råd

For noen dager siden var tonen en annen:

- Folk flest har råd til å betale bompenger. De som ikke har det, bør få hjelp, sa Raja til VG i begynnelsen av august.

Nettavisen Økonomi har ringt og sendt tekstmelding til Raja om de mange inkassosakene og hva han egentlig mener, men han har så langt ikke besvart henvendelsen.