Elin Ørjasæter

Bompenger er blodig urettferdig. De som har minst rammes hardest

Bompenger kommer raskt og uforutsigelig (til skatter å være), de rammer tilfeldig (etter hvor du bor og jobber) og det er en regressiv og dermed urettferdig skatt.

Bompenger kommer raskt og uforutsigelig (til skatter å være), de rammer tilfeldig (etter hvor du bor og jobber) og det er en regressiv og dermed urettferdig skatt. Foto: Paul Weaver

Å finansiere veier slik at de fattige betaler mest, måtte føre til reaksjoner. Det rare er ikke at bompenge-opprøret kom, men at det kom først nå.

En gjennomsnittlig bil koster eieren om lag 50 000 i året, i avgifter til staten. Mye penger altså, for de fleste av oss. Av disse bilavgiftene er bompenger det som rammer mest vilkårlig og er mest urettferdig. De som har lavest inntekt blir hardest rammet.

Begrepet «urettferdig» trenger en forklaring. Bompenger er en form for skatt. Skatter kan være progressive (jo rikere du er jo mer skatter du) men de kan også være regressive. Det betyr at jo fattigere du er, jo relativt sett mer betaler du. Der har du bompengene. De er regressive skatter.

Ti prosent eller tre prosent?

La oss si at du jobber ufrivillig deltid i Oslo kommune og må jage vakter hver måned for å få mest mulig i lønn. Du får utbetalt om lag 15 000 kroner i lønn i måneden. Fordi du ikke har råd til ny bil (elbil) må du holde deg til en gammel bensinbil. Du har altså, på grunn av din lave inntekt, ikke noe valg og du betaler 1500 kroner i måneden i bompenger. Det er ti prosent av din netto inntekt.

Din fetter jobber som professor på Universitetet og får utbetalt 50 000 i måneden i lønn. Han betaler også 1500 kroner i måneden i bompenger, det samme som deg. Det er bare tre prosent av hans netto inntekt i måneden.

Legg til det irriterende faktum at hans kone er svært miljøbevisst og mottar store beløp i subsidier fra staten for å kjøre elbil. Elbil innebar null bompenger fram til 1. juni 2019 og minimale satser fra og med 1. juni. Som Trygve Hegnar har påpekt i årevis: Elbil-subsidiene er statens gavepakke til husholdninger som har råd til en ekstra-bil.

Skatten er ikke så progressiv som vi tror

Nordmenn liker å tro at skattesystemet vårt er veldig progressivt. At vi yter til statskassen etter evne. Det stemmer på ett eneste område, nemlig inntektsskatten. Men som helhet er skattesystemet nokså regressivt, fordi vi holder oss med mer avgifter enn andre land. Og de avgiftene som er i kronebeløp (ikke prosent) de er regressive så det står etter.

Dette er godt forklart av Jon Hustad i artikkel fra 2012. Lite har endret seg siden den gang, rent bortsett fra at det er blitt verre, på grunn av bompengene har kommet veltende på oss.

En som argumenterer varmt for bompenger er Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv. Han spør ironisk: Hvem skal betale regningen for de stakkars menn med bil og middels til høy inntekt? Poenget hans, som bygger på lesingen av to rapporter fra Urbanet Analyse, er at det er nettopp menn med middels til høy inntekt som kjører mest bil gjennom bomstasjoner.

Fra rik mann til ufør, enslig mor?

Alstadheims konklusjon er at bompenger er en fornuftig pengeoverføring fra velstående menn til en «uføretrygdet alenemor på t-banen».

Å hevde at bompenger er sosialt utjevnende fordi det er flest menn med grei inntekt som kjører, er en argumentasjon som bare fungerer på makronivå. Det er som å hevde at uføretrygden må reduseres fordi de fleste nye uføre er over femti og har god økonomi. Det hjelper ikke enkeltmennesket som kommer urimelig dårlig ut.

Skatter må oppleves som både forutsigelige og rettferdige. Bompengeavgifter er ingen av delene. De har kommet raskt og uforutsigelig (til skatter å være), de rammer tilfeldig (etter hvor du bor og jobber) og det er en regressiv og dermed urettferdig skatt.

Hvor skal pengene tas fra?

Men en ting har Alstadheim i Dagens Næringsliv rett i: Pengene må tas fra et sted. Men det finnes alternativ finansiering til bompenger. I gamle dager ble både veier og kollektiv trafikk finansiert over offentlige budsjetter. Det er selvfølgelig mulig å justere både inntektsskattene og momsen slik at inntektene her kan veie opp for de reduserte inntektene.

Hele det norske skattesystemet bør vris fra overdreven avgiftsbruk til mer proporsjonal og progressiv beskatning. Derfor er bompengene det første vi bør endre. Veier er ikke en vare vi kan velge å bruke eller ei, det er et offentlig gode både folk og bedrifter er avhengig av å bruke.

Å finansiere veier med regressiv beskatning, der de fattige betaler mest, er blodig urettferdig og måtte føre til reaksjoner. Det rare er ikke at bompenge-opprøret kom, men at det kom først i 2019.

Joda, jeg er ikke idiot. Jeg skjønner at dette for Oslos vedkommende handler om mer enn å dra inn penger. Det handler om å redusere køer og utslipp ved å tvinge folk over på buss og bane. Men det er så utrolig arrogant å se bort fra fordelingsvirkningene. Det er de fattige som skal oppdras, og de skal oppdras hardt. De velstående har saktens råd til å betale for å kjøre på veiene

Les Gunnar Stavrums gjennomgang av samme tema: Er bompenger en rettferdig skatt?


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.