Gå til sidens hovedinnhold

Bøndenes krav blir ikke hørt i jordbruksoppgjøret:- Urovekkende lavt

Norges Bondelag er svært skuffet.

– Urovekkende lavt, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag om tilbudet som blir lagt fram på en pressekonferanse tirsdag formiddag.

Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. De forhandler om jordbruksavtalen, som bestemmer hvilken pris bonden skal få til råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles. Bartnes mener tilbudet fra regjeringen på tirsdag ikke anerkjenner alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket.

Les også Gunnar Stavrums kommentar: Bøndene vil ha milliarder i statsstøtte og fortsette med sosial dumping

Staten tilbyr en ramme på 962 millioner kroner i jordbruksforhandlingene. Det er langt lavere enn bøndenes krav på 2,1 milliarder kroner.

– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bartnes.

Staten: - Godt tilbud

Landsbruks- og matdepartementet mener imidlertid at dette er et godt tilbud til bøndene.

– Dette vil gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 4,5 prosent. Økningen finansieres med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 490 millioner kroner, og målprisøkninger på 400 millioner kroner, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Statens forhandlingsleder Viil Søyland mener at statens tilbud gir økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk.

- Inntektsutviklingen i sektoren fra 2014-2021 har vært god, men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sier Søyland.

Les også: Jordbruksoppgjøret: Det reneste vrøvl fra Nordstad i småbrukarlaget

Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. De forhandler om jordbruksavtalen, som bestemmer hvilken pris bonden skal få til råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.

Nå vil Norges Bondelag bestemme seg om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke. I så fall vil forhandlingene være ferdig 15. mai.

– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, sier Bartnes i en pressemelding.

Dystre spådommer

Bartnes har tidligere sagt at bøndene har sakket akterut i lønnsutviklingen de siste årene. Inntektsutviklingen i jordbruket var tilnærmet flat i perioden 2015 til 2019, mens det var en betraktelig vekst fra 2019 til 2020. Imidlertid har koronapandemien og tørken i 2018 ført til mer usikre tall enn tidligere.

I en pressemelding før overleveringen av kravet, kalte Bartnes situasjonen «en skjebnetid for norske bønder.» Han kom med dystre spådommer for næringen dersom det ville bli et moderat oppgjør.

– Det vil i klartekst bety at flere gårdsbruk blir nedlagt, at vi får mindre interesse for rekruttering til næringen, og at norsk matproduksjon blir svekket, sa lederen i Norsk Bondelag.

Nettavisen/NTB

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien