Gå til sidens hovedinnhold

Børsene er rystet: Nå går den norske kronen rett til bunns

Kronen har svekket seg betydelig, og en gammel synder må nok en gang ta skylden.

Kronen har styrket seg nokså kraftig siden i fjor høst, i takt med børsoppgangen i USA. Det er ikke lenge siden Nettavisen skrev kronefest etter koronapest.

Men nå er stemningen snudd og de fleste børsene er kraftig. Oslo Børs endre fredag ned nesten to prosent ned på det som ble årets klart verste børsdag så langt. De fleste internasjonale børser er også betraktelig ned og kronekursen følger med.

En euro koster 10,44 kroner fredag ettermiddag, mot 10,17 kroner torsdag ettermiddag.

En dollar koster 8,61 kroner fredag, mot 8,31 kroner dagen før.

Nettavisen skrev i august i fjor utviklingen på den viktige amerikanske aksjeindeksen S&P 500 er den enkeltfaktoren som best forklarer kronebevegelsene over kortere tidsrom.

- Kronen er den valutaen i verden som beveger seg mest når S&P 500 endrer seg. Det er en valuta som svinger mye, og vi har fra tid til annen sett brå kronebevegelser, uttalte blant annet valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets for et drøyt halvår siden. Og historien gjentar seg.

Les også: Dårlig nytt fra DNB - har ombestemt seg om renten

Surt

- Det er i hovedsak det sure aksjemarkedet som bidrar sterkt til svekkelsen. De seneste dagene og egentlig ukene har det vært et surt obligasjonsmarked og aksjemarked, og det påvirker kronekursen, sier valutastrateg Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets til Nettavisen Økonomi.

Store norske institusjonelle investorer som liv- og pensjonsselskapene har på vegne av kundene plassert mye av midlene sine i utenlandske verdipapirer. De desidert største plasseringene er i USA.

Selskapene har valutasikret sine utenlandske aksjer og obligasjonene. De har ikke lyst til å sitte med valutarisiko, ettersom forpliktelsene er i norske kroner.

Kjøper tilbake

- Da de kjøpte disse verdipapirene, ble de tvunget til å kjøpe dollar og euro, som så måtte valutasikres. Nå kjøper de tilbake disse valutasikringene, sier Eek-Nielsen.

Nettavisen omtalte dette «fenomenet» i oktober. Liv- og pensjonsselskapene vil ved slike tilbakekjøp selge norske kroner og kjøpe tilbake dollar. Det svekker kronen.

Denne valutasikringen er ikke unikt for Norge, også utenlandske pensjonskasser gjør mye av den samme sikringen. Men det er altså mot dollar at kronen har svekket seg mest, mot euro er svekkelsen noe mindre.

Langt over halvparten

Eek-Nielsen sier at USA-plasseringene for de norske pensjons- og livselskapene utgjør 50-60 prosent av porteføljen. Ytterligere 10-15 prosentpoeng er linket til dollar, mens resten av plasseringene er knyttet opp mot euro og yen,.

Og siden oktober i fjor har utviklingen på de amerikanske børsene forklart mye av kronesvingningene.

- Men går vi lenger tilbake gjør de ikke det. Sammenhengen gjelder ikke over lange tidsperioder, sier Eek-Nielsen.

Oslo Børs nådde ny toppnotering senest torsdag, men verdiene på Oslo Børs har i seg selv ikke noe å i for kronesvingningene. Vår hjemlige børs følger likevel de internasjonale børsene tett.

Les også: Norsk milliardær spår full børs- og valuta-kollaps: – Kan bli en felle

Lang tid

Men oljeprisen ligger til tross for fredagens nedgang på 2,4 prosent på over 60 dollar fatet. Burde ikke det tilsi en sterk krone?

- Isolert sett burde den høye oljeprisen trukket kronen sterkere. Men det skal sies at de korte oljepriskontraktene har steget mer enn de lange kontraktene. Det er nok relatert til været.

- Men oljeprisnivået avgjør kronenivået over tid. Hadde oljeprisen blitt værende på 30 dollar fatet, ville kronen aldri ha styrket seg til langt ned på 10-tallet mot euro, sier Eek-Nielsen.

Panikk

Risikostemningen i markedet kan også gi store kronesvingninger. Det så vi ikke minst da koronapandemien for alvor satte inn for et år siden. Kronen stupte til nivåer man bare kunne har mareritt om.

«Panikk i finansmarkedene gir historisk kronesmell», var tittelen Nettavisen brukte på så å si dagen for ett år siden.

Eek-Nielsen sier at den såkalte fryktindeksen (VIX-indeksen) er kommet noe opp, fra indeksnivå 21 til nivå 29. Til sammenlikning var fryktnivået hele 76 i midten av mars i fjor.

- Det er litt frykt, men ikke ille, sier Eek-Nielsen.