Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve satte kl 20 norsk tid opp styringsrenten med 0,75 prosentpoeng til intervallet 2,25-2,50 prosent. Vi er da tilbake på nivåene fra før pandemien i begynnelsen av 2020. Det normale er at rentene endres med 0,25 prosentpoeng av gangen.

Sentralbanken skriver i en pressemelding at den over tid prøver å få til maksimal sysselsetting samtidig som kjerneinflasjonen skal ned på målet på 2 prosent (se lenger ned i saken). Det må derfor ytterligere «passende» renteøkninger til for å nå målet. Det kan bety renter langt oppe på 3-tallet.

Ferske nøkkeltall i USA for produksjon og forbruk er litt svakere, men veksten i antall nye jobber de seneste månedene er solid. Arbeidsledigheten forblir lav. Prisveksten holder seg fortsatt høy, som sentralbanken mener gjenspeiler ubalanser knyttet til pandemien, høyere mat- og energipriser, men også et mer generelt prispress.

Rentekomiteen i sentralbanken er svært opptatt av inflasjonsfaren, blant annet som følge av krigen i Ukraina.

Les også: USA ber Ukraina gjøre mer for å bekjempe korrupsjon

Roet seg

DNB Markets skriver onsdag kveld at det er åpent om det blir ytterligere 0,5 prosentpoeng renteøkning i september eller en trippel økning for tredje gang på rad. Sentralbanksjefen holdt muligheten åpen for det på pressekonferansen etter beslutningen.

Markedsreaksjonene er det mest spennende ved slike rentehevinger. Rett før kl 20 var den brede S&P 500-indeksen opp 1,4 prosent, den rentefølsomme og teknologitunge Nasdaq-indeksen opp hele 2,7 prosent, slik at det var optimisme i aksjemarkedet.

Og etter litt frem og tilbake var S&P 500-indeksen opp hele 2,85 prosent kl 21.45, Nasdaq-indeksen opp formidable 4,6 prosent.

Den viktige amerikanske tiårige statsrenten lå før offentliggjøringen på 2,76 prosent, mens 1 dollar i det profesjonelle valutamarkedet kostet drøyt 1,01 euro. Ved 21-tiden var utslagene i rente- og valutamarkedet marginale, men dollaren svekket seg så til 1,02.

Les også: Trump: – Landet vårt er en pøl av kriminalitet

«Alle» var enige

Den triple renteøkningen kommer ikke uventet. Ifølge DNB Markets ventet 84 av 90 som nyhetsbyåret Bloomberg hadde spurt en så sterk økning. Det profesjonelle rentemarkedet trodde på enda litt mer. Med andre ord var det litt mer sannsynlig med hele 1 prosentpoeng økning enn med halvparten.

Hvis økningen ble som forventet, spådde ekspertene i DNB at markedsreaksjonene ville bli moderate. Et mulig utfall var at rentemarkedene er fornøyde, sentralbanken gjør sitt for å dempe den kraftige prisveksten, som sender rentene litt ned.

Aksjemarkedene på sin side vil være fornøyde med at renten ikke ble hevet med hele 1 prosentpoeng. Et snaut kvarter etter offentliggjøringen var utslagene små, som ekspertene i DNB spådde, men så tok det av i aksjemarkedet.

Les også: Nordea-sjefen advarer: – Folk flest må gjøre noen tøffe valg

Mellommøte

Den amerikanske sentralbanken hevet i juni renten med 0,75 prosentpoeng til intervallet 1,50-1,75 prosent, den kraftigste renteøkningen siden 1994. Da var signalene renten ville stige til 3,50 prosent (øvre grense) ved utgangen av året.

Dagens møte er i likhet med møtet Norges Bank har 18. august et mellommøte. Det kommer ingen nye økonomiske anslag eller forventninger til styringsrenten. Sentralbanksjef Jerome Powell vil likevel holde en pressekonferanse for å begrunne det som kom.

DNB Markets spådde på morgenen at avveiingene mellom å dempe den høye inflasjonen og hensynet til sysselsettingen vil være et tema på pressekonferansen.

Les også: Kraftig prisstigning på mat: – Her tror jeg noen prøver seg

Over 9 prosent

Siden rentemøtet i juni har vi fått nok en måned med overraskende sterk prisvekst i USA. Tallene for juni viste en samlet inflasjon på 9,1 prosent og en kjerneinflasjon - underliggende prisvekst - på 5,9 prosent.

Til sammenlikning er denne prisveksten i Norge på 3,6 prosent. Målet for sentralbankene i begge land er at kjerneinflasjonen over tid skal ligge rundt 2 prosent. Rentepolitikken styres etter det. En høyere prisvekst øker isolert sett faren for renteøkninger, som vi ser nå både i Norge, Europa og USA.