BJØRVIKA (Nettavisen Økonomi): - Så du netto renteinntektene? svarer konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB når en lettere forvirret Nettavisen Økonomi spør henne om børsoppgangen.

For resultatet DNB leverte i fjerde kvartal før og etter tap var omtrent som analytikerne spådde. Men den viktigste inntektskilden en stort finanskonsern som DNB har er forskjellen hva de har fått inn av renteinntekter fra kundene og markedet og hva de må betale ut.

Og disse netto renteinntektene utgjorde i fjerde kvartal i fjor 10,35 milliarder kroner, mens analytikerne ventet i gjennomsnitt ventet 10,08 milliarder. Disse millionene bidro sterkt til børsoppgangen.

Les også: DNB advarer mot helt ny bedragerimetode

Historisk lavt

DNB hadde i 2019 tapsavsetninger på 2191 millioner kroner. Det mener storbanken er relativt lavt i et historisk 0,13 prosent av utlånene ved årsskiftet. Tapene er likevel høyere enn i «unntaksåret» 2018, da tilbakeføringene av nedskrivninger var høyere enn tapene.

Varehandelen sliter, og DNB-kunden Gresvig meldte nylig oppbud.

- Vi er komfortable med det engasjementet, men synes selvfølgelig det er leit at Gresvig gikk konkurs, sier Braathen

- Er dere komfortable på grunn av hovedeieren Olav Nils Sunde?
- Jeg kan ikke kommentere det spesifikt, svarer Braathen og ler.

Stor variasjon

- Hvor bekymret er du for varehandelen?
- Varehandelen er en næring vi følger tett, men det er en stor variasjon innenfor næringen. Det er områder som går bra knyttet til byggevarer og møbler, og så er det områder som er mer utfordrende, som sport og hjemmeelektronikk.

- Det er kjempestor forskjell knyttet til de som klarer å tilpasse seg trendene og økt oppmerksomhet om bærekraft, og så er det de som kanskje ikke klarer det, svarer DNB-sjefen.

- Så dere frykter ikke spesielt økte tap på varehandel?
- Sektoren utgjør under 3 prosent av porteføljen vår, og det er på tvers av mange sektorer, så vi er komfortable med porteføljen.

Storebrand kunngjorde nylig at de satte ned renten på fastrentelån som følge av Wuhan-viruset.

Ubekymret

Braathen sier de kan ikke kommentere spesifikt hva DNB gjør med rentene, men at banken er opptatt av å ha konkurransedyktige produkter innenfor alle områder.

- Er du bekymret for viruset på DNBs vegne?
- Vi opplever at viruset er noe vi følger, men det er ikke sånn at vi har lavere forventninger til økonomien fremover. Det er det altfor tidlig å si noe om, og det påvirker ikke de daglige forretningene.

Det er klart at hvis det over tid vedvarer og påvirker reiseaktivitetene, kan det få en effekt, men i det store bildet er ikke dette noe vi legger vekt på.

Innskyterne får svi

Ellers viser kvartalsrapporten at innskuddsmarginen til banken i personmarkedet har økt kraftig i takt med det økende rentenivået siden 2018.

I slutten av 2017 var denne innskuddsmarginen lave 0,17 prosentpoeng, men den ved utgangen av fjoråret var økt til 0,87 prosentenheter.

Til gjengjeld er fortjenesten på utlån til personkundene langt lavere. Her har fortjenestemarginen i samme tidsrom falt fra 1,87 prosent til 1,29 prosent. Den samlede fortjenestemarginen er derfor noe ned.

Traff brukbart

Banken satt igjen med et resultat før tap på 7,1 milliarder kroner i fjerde kvartal, litt svakere enn ventet. Analytikernes forventninger tilsa i gjennomsnitt at DNB-konsernet skulle ha totale inntekter i fjerde kvartal på 13,26 milliarder kroner. Fasiten ble 13,2 milliarder.

Ekspertene spådde et resultat før tap og nedskrivninger på 7,35 milliarder og et resultat før skatt på 6,88 milliarder. Her ble resultatet marginalt bedre.

Årsresultat for 2019 ble 25,7 milliarder kroner, som er drøyt 1,4 milliarder mer enn året før. Styret i DNB foreslår et utbytte på 9 kroner per aksje etter det storbanken betegner som et innholdsrikt år med høy aktivitet.

Det betyr over 14 milliarder utbyttekroner til eierne, hvorav staten stikker av med en god del (se nederst).

Les også: DNB spår ny kronenedtur

Veldig fornøyde

- Vi er veldig godt fornøyde med det vi har fått til sammen med kundene våre i 2019. Økt aktivitet i alle segmenter førte til en utlånsvekst på over 50 milliarder kroner. Pengene har realisert boligdrømmen for mange familier og ført til økte investeringer i norsk næringsliv, sier Braathen.

DNB hadde i tredje kvartal i fjor et økt overskudd, men kundene har ikke vært fornøyd med Norges desidert største bank.

- Vi er ikke fornøyd med de resultatene. Det å jobbe med å øke kundetilfredsheten for kundene våre er noe av det viktigste vi gjør, sa DNB-sjefen Kjerstin Braathen til Nettavisen etter presentasjonen.

DNB er det nest mest verdifulle selskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på nesten 257 milliarder kroner onsdag ettermiddag. Staten ved Næringsdepartementet eier 34,3 prosent av aksjene i DNB, Sparebankstiftelsen DNB 8,2 prosent, Folketrygdfondet 6,1 prosent.