Ap/Sp-regjeringen foreslo onsdag en grunnrenteskatt på hele 40 prosent for oppdrettsnæringen (se lenger ned i artikkelen), det vil si: Det er de fire-fem største selskapene som får unngjelde. Sjømatselskapene på Oslo Børs raser etter den foreslåtte lakseskatten.

Verst gikk det ut over SalMar, der Witzøe-familien gjennom investeringsselskapet Kverva Industrier eier 50,9 prosent, bortimot 60 millioner aksjer. Laksearving Gustav Magnar Witzøe (29) eier nesten alt i dette selskapet, og han måtte tåle en SalMar-nedgang onsdag på hele 30,3 prosent.

9 milliarder borte

Det betyr at SalMar-arvingen måtte se børsverdier for 9 milliarder forsvinne, slik at børsformuen raste. Witzøe jr. betaler betydelig med formuesskatt og hadde i 2020 en ligningsformue på bortimot 20 milliarder.

Formuesskatten er for 2022 på 1,1 prosent for ligningsformuer over 20 millioner kroner. Når børsformuen faller med 1 milliard kroner, sparer milliardærer som Witzøe 11 millioner i formuesskatt. For børsnoterte selskaper skal ligningsverdien i år settes til 75 prosent av markedsverdien.

Det demper den totale skatteregningen. Men 75 prosent er likevel en betydelig skatteskjerpelse fra ligningsgrunnlaget i 2021 (55 prosent). Ligningsverdien av 29-åringens Sal-Mar-aksjer falt onsdag fra ca. 22,8 milliarder kroner til 15,9 milliarder. Det betyr 76 millioner mindre i formuesskatt til rundt 175 millioner kroner med onsdagens sluttverdier.

Skatter ikke til Norge

Fredriksens Geveran Trading hadde onsdag et papirtap på 2,33 milliarder kroner i Mowi etter dagens nyheter, men Fredriksen skatter ikke til Norge (bosatt på Kypros). Han slipper derfor formuesskatten. Mowi-aksjen raste 19 prosent.

Les også: Sjømat Norge-sjefen: – Sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten

Hovedindeksen endte for øvrig ned 2,76 prosent, etter på det meste å ha vært ned over 3 prosent.

Støre og Vedum legger vekt på at ppdrettsnæringen tjener svært gode penger. SalMar hadde et driftsresultat i fjor på 3,45 milliarder kroner før skatt og tjente litt mindre etter skatt. I første halvår tjente selskapet hele 2,54 milliarder før skatt.

Mowi hadde et rekordresultat i andre kvartal i år, selskapet tjente svimlende 456 millioner euro før skatt. Med dagens valutakurser tilsvarer det 4,9 milliarder kroner. For hele 2021 var overskuddet før skatt 593 millioner euro, 6,4 milliarder kroner.

Se video: Vedum får kritikk: – Helt uenig

Lerøy slår tilbake

I en børsmelding like før klokken 14 skriver Lerøy at de ikke har full oversikt over det regjeringen foreslår, men at de allerede nå slår fast at forslaget er meget næringsfiendtlig.

«Det vil få alvorlige konsekvenser dersom ikke kystens folk, og den ansvarlige delen av Stortinget bruker høringsrunden godt og stanser forslaget», skriver de i meldingen.

Skatten er foreslått innført med virkning fra 2023, og må godkjennes av Stortinget. I følge pressemeldingen vil forslaget, dersom gjennomført, gi marginal skatterate på havbruk av laks og ørret på 62 prosent.

Laksemilliardær raser

Helge Møgster, som eier store deler av sjømatgigantene Austevoll og Lerøy, mener den nye grunnrenteskatten på havbruk er et forsøk på å rane kysten.

– Akkurat nå er jeg bare helt forbanna, sier Møgster til E24.

Han sier det er om å gjøre for staten å rane kysten. Møgster er storeier i Austevoll Seafood, som igjen er majoritetseier i lakseoppdretteren Lerøy. Begge selskapene raser på børsen onsdag formiddag.

Møgster frykter at det blir slutt på videre utvikling av lakseoppdrett i Norge, og frykter at flere nå vil flagge ut.

Se video: Børsras – Slik svarer Støre

Stanset handelen

Fra start ble det innført en såkalt automatisk handelsstans i de største oppdrettsselskapene på Oslo Børs, som Mowi. Etter fem minutter er handelen i gang, og aksjen raser mer enn 11 prosent. Etter en halvtime er aksjen ned 15 prosent.

Etter seks minutter er handelen i Lerøy også satt i gang. Lerøy-aksjen stuper 16 prosent fra start. Etter en halvtime er aksjen ned 18,5 prosent.

Les også: Regjeringen tar flere omstridte skattegrep: Henter inn 33 milliarder

Se video: Politisk analytiker kaller den nye skatten «radikalt» - varsler likevel det kan komme mer:

Flere næringer

På en pressekonferanse onsdag morgen kom det frem at regjeringen foreslår en innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, øker grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og innfører en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene.

De nye skattegrepene vil øke statens skatteinntekter med om lag 33 milliarder kroner årlig.

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot fire milliarder kroner årlig.