*Nettavisen* Økonomi.

Børsuroen: Her er aksjene du bør holde deg unna

PANIKK: Finansmarkedene har vært preget av panikk de siste dagene, som her på Wall Street i New York. 

PANIKK: Finansmarkedene har vært preget av panikk de siste dagene, som her på Wall Street i New York.  Foto: Johannes Eisele (AFP)

Er du ekstra nervøs i de urolige børstidene? Her er aksjene du bør holde deg unna.

Aksjemarkedet svinger mye over tid, og de seneste ukene har Oslo Børs falt kraftig som følge av internasjonal uro. Med ujevne mellomrom kommer de virkelig store smellene.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt eksempelvis med 54 prosent i 2008, da finanskrisen herjet som verst, men steg med nesten 65 prosent året etter. Men noen aksjer svinger enda mer enn dette, til dels betydelig mer. Disse aksjene har såkalt høy volatilitet.

Les også: Svenske flytall sjokkerer: - Aldri sett noe lignende

- Ja, aksjer som svinger mer enn det Oslo Børs generelt gjør, kan kalles volatile aksjer. Typiske aksjer som svinger mye, er selskaper med lav egenkapital og høy gjeld, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.

Store oljesvingninger

- Hvilke faktorer skal småsparerne spesielt passe på?
- De to tingene som teller mest, er nok høy gjeld og råvareeksponerte selskaper, sier Harper. Med andre ord vil selskaper i oljebransjen og oljeservice kunne svinge mye i verdi (se tabellen nedenfor).

- Det er fordi oljeprisen kan svinge fra dag til dag, mens selskapenes kostnader er noenlunde konstante. Da kan inntjeningen svinge, sier Harper.

Og investerer man i selskaper som både har høy gjeld og varierer med oljekonjunkturene, kan det gå veldig dårlig.

- De aksjene som svinger mye i verdi, kan ha et stort utfall på lang sikt. Med det mener jeg at det kan bli alt fra en tidobling av verdiene til at aksjen blir verdiløs, sier Harper.

Klikk på bildet for å forstørre.

SVINGER MEST: Selskaper med høy gjeld og som er eksponert mot oljebransjen svinger mye i verdi, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets. Foto: Stig B. Fiksdal


Høye utbytter

- Hva med tryggere sektorer, hvor utsatt er for eksempel bankaksjene?
- For banker varierer det noe. Forbrukslånsbankene endrer seg mer i verdi. Men mange av sparebankene betaler ut gode utbytter, fra 5 prosent og oppover, svarer Harper.

5 prosent i såkalt direkteavkastning er bra og en og god del over bankrentene. Direkteavkastningen er nivået på utbytte i prosent av børskursen. 5 prosent direkteavkastning er eksempelvis et utbytte på 5 kroner av en aksjekurs på 100 kroner.

- I gode tider er det stabile rentemarginer og forutsigbar inntjening i bankene. Men i nedgangstider vil utlånstapene øke, og da svinger aksjekursene mer, sier Harper.

Les også: Nye tunge fall - Oslo Børs tryner

To grunner

- Høy direkteavkastning er vel bra?
- Ja, men det kan være to grunner til at selskapene har høy direkteavkastning. Den ene grunnen er at selskapene har en stabil høy inntjening og betaler mye i utbytte. Den andre grunnen er at aksjemarkedet ikke tror selskapene over tid klarer å betale så mye i utbytte i fremtiden, så aksjekursen har falt fra det forrige utbyttet ble betalt.

- Et eksempel her er shippingselskapene, der fraktratene kan svinge mye fra år til år. Det ene året kan de betale ut mye utbytte, men neste år er det mulig at de ikke betaler noe i det hele tatt. Da kan det som ser ut som høy direkteavkastning er misvisende, fremhever Harper.

I tabellen under har vi satt opp aksjer som svinger mye (venstre halvdel) og lite (høyre) i forhold til Oslo Børs. Utgangspunktet er at børsen totalt svinger med 1 (svingningsfaktor). Verdier under 1 betyr at aksjene svinger mindre enn børsen, verdier over 1 det motsatte.

Selskap Svinger mest Selskap Svinger minst
Pareto Energy 2,33 NRC 0,31
DOF ASA 2,22 Arcus 0,38
Prosafe 2,16 Orkla 0,40
Archer 2,10 Norwegian Property 0,48
PGS 2,10 Veidekke 0,54
SeaBird Exploration 1,86 Entra Eiendom 0,57
Odfjell Drilling 1,81 AF Gruppen 0,61
DNO 1,76 Gjensidige Forsikring 0,67
Aker BP 1,74 Telenor 0,72

Kilde: DNB Markets

Svinger mye

Vi ser at oljeserviceselskaper som Panoro Energy og DOF ASA svinger med 2,2-2,3 ganger så mye som aksjemarkedet generelt. Dette er aksjer der du kan tjene mye og tape mye på kurssvingningene.

En fellesnevner for aksjene som svinger mest i tabellen, er at alle er innenfor olje- og oljeservicebransjen.

I motsatt ende har vi entreprenørselskapet NRC og alkoholprodusenten Arcus, som bare svinger med en tredjedel av børsen totalt. Flere eiendoms- og entreprenørselskaper svinger lite i verdi, jfr, tabellen. Det betyr imidlertid ikke at disse aksjene er risikofrie.

- Men er det noen sammenheng mellom aksjer som svinger mer i kurs og avkastningen?
- Over tid skal investorene få kompensert for en større kursrisiko, altså at aksjene svinger mye. Men våre analyser viser at det ikke skjer. Den ekstra avkastningen står ikke i forhold til risikoen sammenliknet med aksjer som svinger mindre, svarer Harper.

I teorien skal økt risiko gi høyere avkastning over tid, men Harper sier at både norske og internasjonale analyser viser den manglende sammenhengen.

Les også: Oslo Børs smittet av børsangsten

Mer forsiktig

Et stort børsnotert selskap som Orkla svinger derimot mindre i verdi enn tidligere. Det skyldes at matvaregiganten for noen år siden hadde en stor industri- og investeringsvirksomhet, som svingte i takt med finansmarkedene. Nå er Orkla blitt et rendyrket merkevareselskap innenfor dagligvaresektoren.

- Selskaper som matprodusenter, farmasiselskaper og telekomselskaper er ganske stabile. Men Telenor er nok mer utsatt enn enkelte andre telekomselskaper, på grunn av sin globale satsing, forteller aksjestrategen.

- Er det ellers noen typiske feil småsparerne gjør når de kjøper aksjer?
- For småsparerne kan det være fornuftig å kjøpe aksjer via et aksjefond for å spre risikoen. En portefølje bestående av minimum 15 aksjer gir en god risikospredning, svarer Harper, og fortsetter:

Stort tap

- Hvis du bare har investert i fire-fem aksjer og taper stort på en av dem, blir det vanskelig å skape god avkastning på porteføljen. Har du derimot minimum 15 aksjer, slår ett stort tap lite ut, og man blir mindre utsatt for uflaks.

Nettavisen Økonomi skrev tidligere i år at en av de største feilene småsparerne gjør, er å ha for få aksjer i porteføljen.

- Og så er det en fordel å vite hva du egentlig kjøper. Å kjøpe noe du ikke forstår, kan være skummelt, advarer Harper.

Risikosport

En annen klassisk feil for småsparerne er å prøve treffe markedssvingningene. Spesielt menn har troen på egne aksjeferdigheter, at de klarer å gå inn og ut av aksjemarkedet og kjøpe billig og selge dyrt. Enhver investors drøm, men det går som regel galt.

- Det beste tidspunktet å kjøpe aksjer på, er når alt ser forferdelig ut, mens det verste tidspunktet er å kjøpe aksjer når alt ser fantastisk ut. På kort sikt drives aksjekursene av frykt og grådighet. Dette kan variere fra dag til dag. På lang sikt er det bedriftenes evne til å tjene penger som er avgjørende for avkastningen, sier eksperten.

Oslo Børs begynte bra i år, men nå i midten av august er så å si hele børsoppgangen i år borte (se grafen under).

Klikk på bildet for å forstørre.

FØRST OPP, SÅ NED: Oslo Børs var bra frem til juli, men de seneste ukene har vært en mer eller mindre sammenhengende nedtur. Foto: (In Front/Oslo Børs)

Frykten for en opptrapping av handelskrig, fallende oljepris og svært lave lange renter er hovedårsakene. At rentene er rekordlave, er dessverre et tegn på dårligere tider og lavere inntjeningsutsikter for selskapene.

Nærmer oss slutten

- Generelt vil jeg si at aksjeoppgangen nå har vart veldig lenge. Vi er nok nærmere slutten enn starten på denne oppgangsperioden og må derfor være forberedt på et fall. Da gjelder det å ha en plan på forhånd. Å tro at man klarer å selge på topp, vil ikke fungere, advarer igjen Harper.

Småsparerne må derfor være forberedt på å sitte igjennom en nedgangsperiode. Det typiske har vært at småsparerne har kjøpt på topp og solgt på bunn. Harper sier at statistikken viser at de kanskje er blitt noe flinkere på dette punktet, eksempelvis ved å ha spareavtaler.

Gjennom disse avtalene sparer man et fast beløp til en fast dato i måneden og utjevner kurssvingningene. Ettersom det (månedlige) sparebeløpet er fast, kjøper man flere andeler når børsene har falt, færre andeler når børsene stiger.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.