Gå til sidens hovedinnhold

Brannfakkel fra sjeføkonom - spår fem renteøkninger

Renteøkningene kan bli mye større enn det Norges Bank ser for seg, mener sjeføkonom.

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret torsdag på rekordlave 0 prosent. Der vil den ifølge sentralbankene bli liggende i over ett år fremover.

– Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, uttaler sentralbanksjef Øystein Olsen.

Les også: Derfor kan det være en god idé å binde renten nå

Noe raskere

Fra første halvår 2022 øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå. Prognosen innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i forrige pengepolitiske rapport fra september.

Men sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank spår en enda raskere renteøkning enn det Norges Bank ser for seg.

- Vi tror fortsatt Norges Bank kommer til å levere den første renteøkningen i desember 2021 og øke rentene to ganger både i 2022 og 2023, sier Jullum i en kommentar.

Les også: Ny undersøkelse: - Dette er låneformen nordmenn avskyr

Ikke helt sikkert

Sjeføkonomen mener den såkalte rentebanen, anslaget over renteutviklingen fremover, indikerer nå to renteøkninger i 2022 og så en økning på 0,42 prosentpoeng i 2023.

Norges Bank endrer i utgangspunktet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen. 0,42 prosentpoeng er et uttrykk for 70 prosent sannsynlighet for den siste hevingen i 2023.

Jullum mener også det er ca 70 prosent sannsynlighet for at den første renteøkningen kan komme i mars 2022, mot tredje kvartal samme år i den forrige rapporten. Norges Bank skriver at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres. Renteendringene vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg.

- De økonomiske anslagene er veldig i tråd med våre egne anslag, men vi tror både at dagens aktivtetsnivå er noe høyere enn det Norges Bank legger til grunn. Samtidig preges deres rentesignaler preges av at det fortsatt er noe risiko knytte til vaksineringsforløpet og gjeninnhentingen, sier Jullum.

Les også: Sjokktall for Oslo - prisene opp 10 prosent

Kronestyrking

Den norske kronen har vært svært svak, men har styrket seg i høst (se grafen under). Norges Bank venter nå en ytterligere kronestyrking, og at den blir sterkere enn anslått i den forrige rapporten fra september. Kronen styrket seg til 10,50 mot euro etter dagens nye signaler (se grafen under).

Hovedårsaken er en økt rentedifferanse mot utlandet, ettersom det ikke er ventet at utenlandske sentralbanker setter opp rentene. Da blir det isolert sett mer attraktivt å investere i norske kroner. Norges Bank gir imidlertid ikke anslag mot enkeltvalutaer.

Mot dollaren har kronen styrket seg med 1 prosent til nivå 8,56 torsdag kveld. De lange norske obligasjonsrentene steg noe etter at rentebeslutningen ble kjent. Den tiårige norske statsobligasjonsrenten er nå oppe på 0,95 prosent, det høyeste nivået siden slutten av mars.

Les også: Ny undersøkelse - dette er låneformen nordmenn avskyr

Ikke så ille

Det overordnede bildet for norsk økonomi mot slutten av koronaåret er ikke så dystert som det så ut til å være i vår. Ja, det er store forskjeller, men økonomien har totalt sett hentet seg overraskende bra inn igjen, og effektive koronavaksiner er underveis. Da kan vi etter hvert lette på de strenge smitteverntiltakene.

En viktig avveining er hvor stor oppbremsingen i økonomien blir på kort sikt og hvor raskt det vaksinedrevne oppsvinget kommer. Den andre avveiningen er mellom behovet for å støtte produksjon og sysselsetting og hensynet til at finansielle ubalanser bygger seg videre opp.

Norges Bank skriver at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå.

Les også: Christian (35) får sjokkbeskjed fra «Luksusfellen»-ekspertene: – Vi har ikke mulighet til å hjelpe deg

Sterkt boligmarked

På den annen side har boligprisene steget markert siden i vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp, les sterk gjeldsvekst i husholdninger og for høy boligprisvekst.

Adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier i en kommentar til dagens rentebeslutning at boligmarkedet har vært sterkt preget av renteeffekten i 2020.

- Vi tror det vil ta tid før norsk økonomi tillater høyere renter, og rentenivåene vil uansett forbli lave i overskuelig framtid, sier Geving.

Les også: Skrekktall om boligmarkedet: - Dette er bekymringsfullt

Høyere forbruk

Norges Bank peker i den ferske rapporten på at det er særlig høyere etterspørsel fra husholdningene som har bidratt til økt aktivitet i fastlandsøkonomien siden i vår.

Sentralbanken venter at lønnsveksten i år blir 2,2 prosent, som faller til 2 prosent neste år. Med en forventet prisstigning i 2021 på 2,2 prosent blir det en liten nedgang i kjøpekraften.

Og sentralbanken ser for seg en nokså sterk vekst i boligprisene, som isolert sett taler for raskere renteøkninger. Spådommen nå er en vekst på 6,7 prosent. Norges Bank skriver i rapporten at presset i boligmarkedet vil avta noe fremover.

Fastlandsøkonomien ventes å falle med 3,5 prosent i år, men stige med 3,7 prosent neste år. Her er det minimale justeringer fra spådommene i september.

Norges Bank kan uansett bli den første sentralbanken som hever renten, i hvert fall i OECD-området. Den amerikanske sentralbanken varslet onsdag kveld norsk tid uendret styringsrente ut 2023.

Reklame

Slik gjør du bålpannen om til en pizzaovn

Kommentarer til denne saken