De siste årene har netthandelen steget til værs. Kundene blir lokket med fri frakt hvis man bestiller over en viss sum. Pakkene blir deretter fraktet av store transportselskaper som henter inn milliarder i året.
For et par uker siden rapporterte så og si hele medienorge om PostNord-sjåføren som ble filmet mens han kastet pakker inn i lastebilen. Etter det har henvendelsene rast inn om knuste og forsvunne pakker. En side som derimot ikke har kommet like godt fram i saken er hvordan det er å jobbe som budbilsjåfør.
I Norge jobber flere budbilsjåfører som selvstendig næringsdrivende eller løsarbeidere. Dette gjør at man styrer arbeidshverdagen sin selv og man jobber på oppdrag fra en kunde. Selv om dette virker gunstig, kan det by på flere utfordringer.
- Tjener under 20.000 kroner
Nettavisen har vært i kontakt med sjåfører som opererer som selvstendig næringsdrivende for de store transportselskapene i Norge.
- Vi betaler provisjon til oppdragsgiver for å jobbe der. La oss si at prisen for levering av en pakke er 100 kroner. Så tar selskapet 40 prosent av det kunden betaler og sjåføren får det resterende beløpet. Du skal levere ganske mange pakker før det lønner seg, uttaler en av sjåførene som ønsker å være anonym.
Sjåføren tipper at gjennomsnittslønnen selvstendige næringsdrivende sjåfører sitter igjen med er under 20.000 kroner i måneden etter skatt. Han tror til og med den kan være enda lavere. Dette spørs helt på hvor mange timer man kjører.
- Jeg jobber rundt 50 timer i uka for å dekke utgiftene mine og få ting til å gå rundt, informerer han om.
Det å være selvstendig næringsdrivende blir ofte sett på som gunstig måte å tjene penger på, samtidig som man har større muligheter til å bestemme over egen arbeidsdag.
Derimot er det mange faktorer man bør ta i betraktning når man jobber som selvstendig næringsdrivende på oppdrag. Blant annet dekker ikke oppdragsgiver pensjon eller feriepenger.
- Jeg har per dags dato ikke mulighet til å spare til pensjon, legger sjåføren til.
Det er heller ikke etter eget ønske han opererer som selvstendig næringsdrivende. Dette er vanlig i bransjen og de som jobber som fast ansatt klamrer seg til stillingene sine.
- Det burde være en minstelønn for alle sjåfører. Hvis jeg hadde fått muligheten til å bli fast ansatt hadde jeg gjort det uten tvil, påpeker sjåføren.
- Må stille med egen varebil
I tillegg er det vanlig at selvstendig næringsdrivende stiller med egen bil.
- En varebil kan koste alt fra 500.000 kroner til opp mot en million. Det spørs om man skal ha med løftelem og skap. I tillegg ligger man på rundt 12.000 kroner i diesel og 5.000 kroner i bompenger hver måned. Da blir det veldig lite igjen til egen lønn etter alle kostnadene er betalt, påpeker sjåføren.
I tillegg er ikke varebilen en investering som stiger i verdi.
- Når bilen har kjørt rundt 400-500.000 kilometer er den nesten verdiløs. Det tar ikke mange år som budbilsjåfør å nå den distansen. Underveis har man også ganske mye problemer med bilen for å holde den på veien, sier sjåføren.
Les også: Dette synet møtte Tore da han åpnet pakken fra PostNord: – Helt uforsvarlig
En annen anonym kilde bekrefter forholdene og forteller at han mener arbeidsvilkårene er dårlige.
- Vi jobber på slavekontrakt, uttaler han.
Kilden forteller videre til Nettavisen at hos Bring Ekspress må man som selvstendig næringsdrivende betale for uniformering, dekor og nødvendig markedsføring en varebil som frakter gods for Bring må ha.
- Vi må betale dekoren på bilen. 15-20.000 kroner koster det, hver gang vi bytter bil, sier sjåføren.
Sjåføren mener og det er vanskelig å diskutere arbeidsforholdene med oppdragsgiver.
- De bryr seg ikke noe om lover og regler. De sier det er frivillig å jobbe her, sier den anonyme sjåføren.
Han mener at sjåfører har blitt så vant til å jobbe under slike vilkår at man nesten begynner å tro at det er sånn det skal være. I tillegg mener han at dette ikke er et problem knyttet til kun ett transportselskap, men bransjen som en helhet.
- Jeg synes det er helt forkastelig.
Sjåførene har ønsket å være anonyme fordi de ikke vil bli gjenkjent av oppdragsgivere og mener dette vil påvirke deres mulighet til å få oppdrag i fremtiden. Nettavisen kjenner deres identitet.
- Setter strenge vilkår
Pressesjef i Posten, Kenneth Pettersen, forklarer at selvstendig næringsdrivende leverer tilbud til Posten og Bring.
- I avtalene som vi inngår med leverandører på dette område så fremgår det tydelig at det omfatter promotering, dekor og uniformering. Det er en del av avtalen og dette er kostnader som leverandørene kalkulerer inn i avtalene – på samme måte som de gjør med f.eks. bensinforbruk, sier han.
Videre legger han til at dette er noe man er klar over når man leverer et tilbud til Bring om å inngå en samarbeidsavtale.
Posten og Bring benytter seg også av direkte underleverandører. Dette er firmaer som har tilgang på sjåfører og tar på seg oppdrag fra blant annet Bring Ekspress. Pettersen forklarer at Posten setter strenge vilkår til sine underleverandører.
- Posten og Bring er opptatt av ordnede arbeidsforhold og høy etisk standard. Vi har avtaler med våre underleverandører og et godt system for å følge opp. For å si det sånn, hvis det hadde vært slike forhold som du oppgir, tror jeg ikke det hadde vært så populært å jobbe for oss, påpeker Pettersen.
Ved spørsmål om Posten kvalitetssikrer arbeidskontraktene underleverandørene gir til sine sjåfører sier han at de har som mål å gjøre dette minst en gang i året.
Pettersen er også klar på at Posten gjerne ønsker tips om det er noen underleverandører som ikke opererer innenfor det norske lovverket. Alt som ikke er i henhold til arbeidsmiljøloven og offentlig lovverk er i strid med Postens retningslinjer.
- Vi har god oppfølging av underleverandører og foretar revisjoner, men dersom det forekommer avvik ønsker vi tips om det. Alle våre leverandører skal forholde seg godt innenfor norsk lovverk. Hvis vi får et tips fra en sjåfør om at en underleverandør ikke opererer innenfor lovlige arbeidstider eller sjåfører som kjører for 40 kroner per time, så er ikke det et firma vi kommer til å samarbeide med. Da ryker samarbeidet, understreker Pettersen.
PostNords kommunikasjonssjef, Haakon Nikolai Olsen, bekrefter at store deler av transportene hos dem utføres av leverandører. Den typiske leverandøren er en bileier med 1 til 10 egne biler som kjører fast for PostNord. Etter avtale avregnes sum etter timepris eller antall turer. Bileier har da altså arbeidsgiveransvaret for sine sjåfører.
Alle PostNords transportørleverandører har signert kontrakter i henhold til selskapets «Code of Conduct».
- Dette tar for seg våre etiske retningslinjer, kjøre- og hviletidsbestemmelser, som blant annet inneholder lønnsvilkår, sier Olsen.
PostNord deltar også i et initiativ gjennom NHO Logistikk og Transport. Her vil det jobbes for et samlet register for transportbransjen med sjekkpunkter og krav om opplasting av dokumentasjon og sertifiseringer fra den enkelte transportør.
- Mulig å reise sak for domstolene
Arbeidstilsynet er klar over at enkelte virksomheter organiserer sin virksomhet med bruk av oppdragstakere fremfor å ansette sjåfører selv. Dette er en lovlig organisasjonsform. Det er først når virksomheten bruker denne organisasjonsformen for å omgå regelverket at det er et problem.
Arbeidstilsynet kan ikke ta stilling til om sjåførene i Bring eller PostNord er oppdragstakere eller om de reelt sett er arbeidstakere basert på informasjon fra tredjeperson.
- Generelt sett, så har Arbeidstilsynet mulighet i tilsyn til å foreta en såkalt gjennomskjæring og plassere et arbeidsgiveransvar til for eksempel en oppdragsgiver. Momenter som hvem som har ledelsen og kontroll, om det er en personlig arbeidsplikt, hvem som stiller med arbeidsutstyr og hvem som har ansvaret for resultatet vil være relevante, påpeker Stig Magnar Løvås, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet har gjennom erfaringer fra tilsyn, tips og andre henvendelser blitt oppmerksomme på at enkelte selskap bruker selvstendig næringsdrivende, som egentlig er arbeidstakere.
- Om en selvstendig næringsdrivende mener at den relasjonen vedkommende har til en oppdragsgiver i realiteten dreier seg om et arbeidstakerforhold kan vedkommende kontakte egen fagforening eller Arbeidstilsynet. Det er også mulig å reise sak for domstolene. Drammen tingrett har i en dom fra 1. januar 2020 gitt en sjåfør medhold i at vedkommende var å anse som arbeidstaker til tross for at det forelå en oppdragsavtale, påpeker Løvås.