Bryggemarerittet: – En kommunal skandale av store dimensjoner

ÅRELANG KAMP: Hytteeier Finn Krohn (72) fikk beskjed fra kommunen i 2003 om at han ikke måtte søke om å reparere brygga som vinterstormen hadde ødelagt. Likevel har de siste 16 årene vært fylt med nabokonflikter, millionkostnader, rettssaker og store følelsesmessige påkjenninger.

ÅRELANG KAMP: Hytteeier Finn Krohn (72) fikk beskjed fra kommunen i 2003 om at han ikke måtte søke om å reparere brygga som vinterstormen hadde ødelagt. Likevel har de siste 16 årene vært fylt med nabokonflikter, millionkostnader, rettssaker og store følelsesmessige påkjenninger. Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

Konflikten har vart i 16 år – og er ennå ikke over. Uenighet om centimetere og skjønnhet har kostet millioner.

21.05.19 22:08

Tenk deg at du vet du vil få en kjemperegning fra kommunen, men du vet ikke når det vil skje. Bare at det én dag skal komme gravemaskiner og rive det du allerede har brukt flere hundre tusen kroner på å reparere, etter at vinterstormer ødela brygga på hytta.

Når maskinene drar igjen skal du betale 1,4 millioner kroner, fordi naboene og kommunen mener du ikke har gjort brygga helt lik som den var for 17 år siden. Selv om ingen kan dokumentere eksakt hvordan det så ut før du reparerte brygga.

Denne saken er opprinnelig skrevet for Fredriksstad Blad, av journalistene Ellen Ophaug og Sigurd Øfsti.

Dette er historien om hyttedrømmen som er blitt et mareritt for eieren, naboene og kommunen. Saken har pågått i 16 år og omfatter utallige dokumenter, to rettssaker, utleggsforretninger hos to namsmenn og millionutgifter til advokater, dagsbøter og håndverkere.

IDYLLISK: Stedet er idyllisk, men tilværelsen her er ikke problemfri. Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

Om du tar turen ut til denne kyststrekningen i Saltnes i Råde kommune vil du få se et sommerparadis. Sånn er det ikke lenger for alle hytteeierne i den idylliske strandsonen langs Krogstadfjorden.

– Mye av gleden ved å være her er borte, sier Magne Krohn. Det er faren hans som venter på kjemperegningen fra en kommune som ønsker å få en endelig slutt på saken.

I teknisk etat i Råde kommune vet de ikke hvor mye tid som har gått med, men:

– Dette er den byggesaken vi har brukt mest ressurser på noen gang, bekrefter virksomhetsleder Geir Flote.


Kjernen i saken er at hytteeier Finn Krohn (72) i 2003 og 2005 gjorde reparasjoner på brygga, etter å ha fått muntlig godkjenning fra kommunen på at dette ikke krevde søknad. Men senere har kommunen slått fast at arbeidene skal fjernes, og krever tilbakeføring til det som var før 2003. Ord står mot ord om hva som faktisk ble sagt i den første samtalen. Ingen har skrevet ned innholdet.

Det finnes mange bilder fra hytta fra før 2003, men ingen gir et tydelig svar på eksakt hvor langt ut fra brygga det lå stener. Den mest sentrale dokumentasjonen kommunen bruker i saken, er dette fotografiet:

FØR REPARASJONEN: Dette gamle bildet har stått sentralt i administrasjonens behandling av saken. De mener bildet viser hvor bratt stenhellingen var før reparasjonen i 2003. Foto: (Privat)


Ut fra blant annet dette bildet, og situasjonskart med mål som kommunen har satt inn i 2018, er Multiconsult bedt om å lage tegninger som viser hva som skal fjernes av sten fra moloen rundt brygga, og fra en betongplatting på den ene siden.

Hytteeier Krohn er dypt uenig i resultatet.

– Hvordan kan man fastslå hvor langt ut fra brygga stenene ligger ut fra dette materialet? Det finnes bilder som viser at det har ligget tett med store stener inn på stranden hos naboen. Disse bildene følger ikke saksbehandlingen hos kommunen, men gir et vel så godt overblikk over situasjonen, mener han.

I DAG: Slik ser brygga ut i dag. Bildet er tatt fra omtrent samme vinkel som det gamle bildet over. FB minner om at valg av kameralinse, og avstand fra motivet, kan endre proporsjoner i bildet.

I tillegg til stenene på sørsiden av brygga, mener kommunen at en betongplatting på motsatt side er for stor. Heller ikke her kan noen fastslå med sikkerhet hvor bred plattingen faktisk var i tidligere tider.

Det finnes ulike bilder og kart, og flere måter å måle på. Kommunen har valgt å bruke alternativet med den minste bredden på to meter og mener plattingen er blitt så mye større at den er et «vesentlig» avvik. Krohns advokat viser til at det like gjerne kan være andre mål som er riktige, og at avviket uansett alternativ er marginalt.

Kommunen var ikke selv klar over hvor stort areal av plattingen de krever skal fjernes, før Fredriksstad Blad spurte. Multiconsult har på forespørsel regnet det ut for kommunen. De skriver at plattingen, med de målene kommunen legger til grunn, er åtte kvadratmeter for stor.

Å utføre endringene Multiconsult foreslår, vil koste 1.406.250 kroner.

STORE SUMMER: På oppdrag fra kommunen har Multiconsult utarbeidet et kostnadsbudsjett for en ny ombygging av brygga til Finn Krohn. Totalt har de anslått en kostnad på 1.406.250 kroner. Foto: (Faksimile)

Multiconsult har tegnet en smalere brygge med mindre synlige stener rundt. De mener brygga tidligere hadde en brattere stenhelling enn i dag.

FB har spurt selskapet om hvilken informasjon de hadde som grunnlag. Vi har spurt om det finnes metoder som gjør at man kan lage eksakte beregninger, eller om det må gjøres ut fra skjønn. Bernt Stordahl i Multiconsult svarer at vinkelen er beregnet ut fra opplysninger fra kommunen, hva de synes å kunne se på gamle bilder, og hva som vil gi en fornuftig og brukbar løsning.

– Helningsvinkel på skråninger, og spesielt i miljøer som dette, kan vanskelig beregnes eksakt, men må i mange tilfeller vurderes ut fra erfaring, opplyser han.

Makten ligger så langt hos kommunen – og i skrivende stund hos medlemmene i fast utvalg for miljø og teknikk. I mai skal de behandle nok en klage fra Krohn, som har søkt om etterfølgende dispensasjon og godkjenning i håp om å finne en løsning. Da utvalget for noen uker siden hadde saken oppe, sa de enstemmig nei til å godta brygga slik den står i dag.

Men hadde politikerne fått alle vesentlige opplysninger i saken da de behandlet den? Du skal få vite mer om det, men først må vi tilbake til der det hele startet.

Det er tidlig på våren i 2003. Harde bølger har gjennom vinteren slått inn og ødelagt moloen rundt brygga, som står i fare for å rase ut, frykter Finn Krohn. Nesten 25 år er gått siden han kjøpte hytteperlen i 1979. Han har opplevd mange stormer i disse årene. Nå må det repareres.

I sjøkanten i Saltnes ligger hytter og brygger tett som hagl. Familien Krohns brygge har eksistert i lang tid før det var snakk om restriksjoner, 100-metersbelte, LNF (Landbruks-, natur- og friluftsområder) og allmennhetens rett til fri ferdsel. Brygga er mer enn 40 meter, en av de lengste i området.

I GAMLE DAGER: Bildet er fra sent i 50-årene eller helt i begynnelsen av 1960-årene, anslår familien Krohn. Da lå det sten hele veien langs muren opp til slippen på det som den gang var regulert til naust, men som nå er en hytte. Alle stenene som i tidligere tider følger muren oppover er i dag fjernet, mens det er sten nederst ved vannkanten og rundt enden av moloen som er stridens kjerne. Foto: (Privat)

Krogstadfjorden er værhard høst og vinter, og Krohn må hyre inn fagfolk for å få stabilisert den skadde brygga.

Sivilingeniør Tore Lundestad, som også er havnedirektør i Borg Havn, blir som privatperson bedt om å bistå. Lundestad tegnet et forslag til utbedring.

– Jeg ba Krohn kontakte kommunen og spørre om tiltaket var å anse som søknadspliktig. Det bekreftet de overfor Krohn at det ikke var. Vi hadde også befaring med naboen, som ikke hadde noen merknader. I etterkant ble det protester, og det ble gjort endringer i reparasjonsarbeidet, som følge av en kompromissløsning med naboen. Moloen fikk da på nytt skader gjennom vinteren sier han, og legger til:

– Det var slik det hele startet.

– Er du og Krohn gode venner?

– Nei, jeg kjente ham ikke i det hele tatt før jeg tok denne jobben. Det var en kollega på jobben som kjente ham, og som spurte om jeg kunne hjelpe til. Jeg bisto som konsulent i det jeg trodde skulle være et enkelt, lite prosjekt, forteller Lundestad.

BIDRO SOM KONSULENT: Sivilingeniør Tore Lundestad, som også er havnedirektør i Borg Havn og nyvalgt styreleder i Fredrikstad Næringsforening, har bistått Finn Krohn i bryggearbeidet. – Jeg trodde det skulle være et enkelt, lite prosjekt, sier han. Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

Nabo Marit Kjærnes sier at bryggesaken for dem startet med at Finn Krohn lempet en haug med grus og sten over på deres tomt.

– Det var da vi skjønte at han skulle reparere brygga. Vi hadde ikke hørt noe før det, sier hun.

Det er ulike versjoner av hva det ble snakket om i forkant av reparasjonen i 2003. Det som er på det rene, er at Kjærnes ikke ville at Krohn skulle bruke så store stener som ingeniøren anbefalte. Krohn valgte å lytte til naboen, entreprenørene gikk i gang og brygga ble reparert.

Marit Kjærnes forteller at de hadde en dialog om hvordan brygga skulle bli seende ut, men at de aldri fikk tegningene de etterspurte. Da utbedringen av brygga sto ferdig var det uansett åpenbart at den ikke ville holde, ifølge henne.

Så kommer et brev fra kommunen til Krohn: Det er kommet en muntlig klage, og han bes sende inn dokumentasjon på arbeidet som er utført.

Krohn redegjør for hva han har gjort, og sender inn bilder. Han spør også hvem som har klaget. Det siste er ikke notert i saken, så det vet ikke kommunen. 10. september får han en skriftlig bekreftelse om at arbeidene som er utført på brygga regnes som vedlikehold, og derfor ikke er søknadspliktige.

Marit Kjærnes forteller at det ikke var de som klaget. Hvem som gjorde det, er ikke kjent.

Her kunne saken vært over, men i kulissene brygget det opp til storm – i både bokstavelig og billedlig forstand.

Idyllen sprekker

Tore Lundestad viser seg å få rett i sine antagelser. Vinteren 2005 er tøff i Krogstadfjorden. Mens vinden herjer som verst i den kalde årstiden løsner molostener Krohn hadde bygd opp to år tidligere. Han må gjøre reparasjonen på nytt.

Igjen ber han Lundestad om å ta oppdraget.

NY RUNDE: Dette bildet følger saken i kommunen. Reparasjonen i 2003 holdt ikke, og her er brygga sett fra naboeiendommen da arbeidet tok til i 2005.

Denne gangen velger de sprengsten som delvis holdes sammen av armeringsjern. På de høyeste punktene av moloen legges det betong. Nå skal brygga holde.

Lundestad har forklart at størrelsen ble redusert til et minimum.

– Det er ikke mulig å få til en brattere løsning, hvis man skal bruke en slik stenkonstruksjon som har vært der fra starten av. Da måtte man i så fall laget en ren betongløsning, eller noe annet, men det har aldri vært tema. Skulle man bygget en annen konstruksjon ville det også krevd andre søknader, fordi det ikke ville vært reparasjon av eksisterende anlegg, men et nytt byggverk, sier han.

Dette er noe av kjernen i saken: Dersom arbeid ikke regnes som reparasjon av byggverk som allerede finnes, må man søke om det. Det samme gjelder hvis en reparasjon regnes som «vesentlig».

FAKTA

  • Alminnelige reparasjoner er ikke søknadspliktige. Eiere av byggverk har etter loven både rett og plikt til å reparere og holde dem ved like.
  • Det er en grenseoppgang for når en reparasjon regnes som “vesentlig”, for eksempel hvis bærende konstruksjoner byttes ut. Vesentlige reparasjoner må man søke om.

Herfra og ut eksisterer to ulike versjoner av hendelsesforløpet. Før de går i gang, stiller Krohn sammen med Tore Lundestad og de to anleggsarbeiderne i møte med Marit Kjærnes på stranda. Innholdet i samtalen har vært et betent stridstema i årene siden.

Krohn, ingeniøren og anleggsarbeiderne mener bestemt at det var enighet om hvor stenene skulle plasseres, og at de har fulgt denne enigheten til punkt og prikke.

Kjærnes er på sin side like bestemt på at hun ikke godkjente eller sa ja til noen ting på brygga 18. mars 2005. Hun vil ikke kalle møtet en befaring, fordi det var uformelt, og uten offentlig myndighet til stede.

– Under møtet ble jeg forklart hvordan de tenkte det skulle være, men de viste ikke noen tegninger. Det siste jeg sa før jeg forlot brygga var at jeg må ha en tegning før jeg sier ja til noe. Det fikk jeg aldri, sier hun.

– Ble brygga annerledes enn det du ble forklart under møtet?

– Det var umulig å få et ordentlig inntrykk bare ved at de pekte hit og dit. Det var derfor jeg ba om tegninger, sier Kjærnes.

Lundestad opplyser at de, som et kompromiss med naboen, også denne gangen valgte mindre stener enn han selv anbefalte. Det var grunnen til at de ville bruke armeringsjern og betong for å holde stenene samlet.

Anleggsfolkene gikk i gang igjen. Denne gangen skulle moloen tåle vinteren. Moloen har holdt, det har ikke naboskapet.

Fra ja til nei

På den andre siden av Krohns gjerde er man lite fornøyde med resultatet. Oppfyllingen er blitt mye større, og stenene er stygge, mener naboen. De kontakter kommunen og ber dem vurdere saken.

19. april 2005 skriver Marit Kjærnes og Nils Ellingsen til Råde kommune at Krohn har bygget et «gedigent byggverk» på stranda, og at det ligger på deres tomt. De spør om dette er lov. Krohn mener på sin side at stenene som støtter opp brygga ligger på hans tomt, at han har ryddet bort gammel sten, og at naboene dermed har fått mer strand til disposisjon.

Naboenes klage gir en ny vending i saken. To år tidligere konkluderte kommunen, etter flere runder, med at arbeidene var vedlikehold, og ikke søknadspliktig. Etter den nye klagen i 2005 endrer de standpunkt. I et brev på sju linjer skriver de at tiltaket er i strid med både plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel. Uten at de nøyaktige eiendomsgrensene er målt opp fastslår de også at Krohn har bygget på «annen manns grunn». Reparasjonen blir omtalt som en masseoppfylling, og kommunen krever både søknad om dispensasjon fra bygging i strandsonen og skriftlig samtykke fra eier av nabogrunn.

KORT OG ENKELT: Råde kommune endrer standpunkt flere ganger de første årene. 27.6.2005 mener kommunen for første gang at brygga er søknadspliktig. I et kort brev, uten utdyping og forklaring, fastslår de at brygga bryter flere bestemmelser og at den er bygget på «annen manns grunn». Foto: (Faksimile)

Dialogen med kommunen fortsetter fra begge sider av gjerdet i sjøkanten. Kommunen ombestemmer seg to ganger til.

I et brev 23. november 2005 beskriver sivilingeniør Tore Lundestad hvordan konstruksjonen etter hans oppfatning er strammet opp maksimalt. En måned senere gir kommunen igjen Krohn medhold. De skriver at det etter en «gjennomgang av sakens dokumenter, vitneutsagn og bildemateriale (...)» er vanskelig å gå videre med naboens klage.

Men saken er langt fra over. Naboforholdet i sommerperlen er i ferd med å kjølne ytterligere.

Via advokat sender naboene inn et nytt klagebrev. Her fremholdes det at reparasjonen må være søknadspliktig, og de sender inn flere bilder av brygga fra før reparasjonen i 2003. Det fastslås også at naboene ikke er enige i at de har godkjent konstruksjonen etter at arbeidet var fullført.

Brevet fører til at kommunen skifter mening igjen. Drøyt tre måneder etter de skrev at det var vanskelig å gå videre med naboklagen, opplyser de at fast utvalg for teknikk skal på befaring på eiendommen.

– Det er beklagelig at kommunens behandling både muntlig og skriftlig i den første perioden ble som den ble, sier teknisk sjef i Råde kommune, Geir Flote, til Fredriksstad Blad nå, drøyt 13 år senere.

I grenseland

For å forstå hele denne saken, er det viktig å vite at ingen med sikkerhet kan fastslå hvor grensen mellom eiendommene går. Det har aldri vært utført oppmåling.

Det har fra første klage i 2005 og helt frem til saken som skal behandles av politikerne senere i mai 2019, vært uenighet om brygga ligger på tomta til naboen eller ikke.

«Krohn kan ikke bruke vår tomt til å bygge beskyttelse for sin brygge. Dette har vi påpekt gjentatte ganger», skriver Kjærnes og Ellingsen i saken som nå ligger til behandling hos politikerne.

Hvor store eiendommene er, er det ingen tvil om. Men de har historisk vært oppført med såkalt usikre grenser i matrikkelen, som er det offentlige eiendomsregisteret i Norge. Det betyr at man vet hvor store eiendommene er, men ikke akkurat hvor i terrenget eller på kartet grensene går.

TOMTENE: Dette er målebrevene på Krohns eiendom til høyre, og Kjærnes/Ellingsens eiendom til venstre. Det er ingen tvil om størrelsen på tomtene, men eksakt plassering i terrenget er aldri fastlagt. Foto: (Fotomontasje/saksdokumenter)

Amund Krohn, den andre sønnen til Finn Krohn, jobber med slike spørsmål i en annen kommune. Han påpeker at usikre grenser settes med en nøyaktighet på to eller fem meter. Det gjaldt også disse to eiendommene, skriver han i et notat til kommunen.

For at kommunen skal kunne endre innhold i matrikkelen har de plikt etter loven til å varsle dem som er berørt. Man har også rett til å klage på slike avgjørelser.

– Finn Krohn har aldri blitt varslet om noen endring, fremholder både far og sønn.

Likevel, 31. desember i 2008 har noen endret de usikre grensene til å ha faste målepunkter. Amund Krohn fremholder at endringen ikke er gjort etter loven, og at grensene ikke kan regnes å ha større grad av nøyaktighet enn to til fem meter.

Oppmålingsingeniør Kristian Bakke var ikke ansatt i Råde kommune da endringene i matrikkelen ble gjort. Han sier matrikkelloven ble innført i 2010.

Av registreringene kan han se at eiendommen tidligere var markert med usikre grenser, som en såkalt sirkeleiendom. Det ser også ut til at faste koordinater ble lagt inn på datoen som Krohn nevner – nyttårsaften 2008.

Det fremgår at endringen er lagt direkte inn i systemet, det vil si at det ikke er gjort noen oppmåling. Grensene er registrert med såkalt dårlig kvalitet, med en nøyaktighet på to meter, opplyser han til Fredriksstad Blad.

Samtidig mener byggesaksavdelingen at Krohn er avhengig av samtykke fra naboen, fordi moloen ligger mindre enn en meter fra tomtegrensen.

– Det er i hvert fall det naboene mener, sier plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson. Hun erkjenner at det er usikkerhet om hvor grensene går eksakt.

– Men mener kommunen at den ligger mindre enn en meter fra grensen?

– Det er en påstand, og den må vi ta hensyn til i byggesaksbehandlingen, sier hun.

Uenighet gir millionkrav

Den 1. juni 2006 behandles saken i utvalg for miljø og teknikk i Råde kommune. Bakgrunnen er naboenes klage og utvalgets påfølgende befaring på brygga. I saksfremlegget til politikerne fastslås det at den nye «stenoppfyllingen» er større enn den som lå der opprinnelig, og derfor må regnes som søknadspliktig.

Kommunen mener reparasjonen har vært mer omfattende enn tidligere antatt. Igjen fastslås det at tiltaket er i strid med både i plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel. De ber Krohn ettersende søknad om dispensasjon for byggeforbudet i strandsonen. Administrasjonens innstilling blir enstemmig vedtatt med noen små endringer.

Krohn klager på vedtaket og fremholder at han mener arbeidet kun er en reparasjon. Etter en ny runde i utvalget, der politikerne opprettholder sitt vedtak, klager Krohn videre til Fylkesmannen.

På grunn av habilitetsspørsmål havner saken hos Fylkesmannen i Vestfold, som dro på befaring ved brygga 25. april 2007.

Fylkesmannen tar Krohns klage delvis til følge. De skriver i sitt vedtak fra 16. mai 2007 at reparasjonen verken trenger dispensasjon fra bygging i strandsonen, det såkalte LNF-formålet eller kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet langs vassdrag.

Fylkesmannen mener imidlertid det skulle sendes vanlig byggesøknad og sier plan- og bygningslovens skjønnhetsparagraf kan brukes. Den sier at tiltaket skal tilfredsstille «rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene». Her er det kommunens frie skjønn som avgjør.

Saken fortsetter den byråkratiske klagerunden i flere år. Kommunen avslår Krohns påfølgende søknad om reparasjon av brygga og begrunner avslaget nettopp med skjønnhetsparagrafen.

Kommunen setter etter hvert makt bak kravene, de vil at Krohn fjerner alle spor av reparasjonsarbeidene. I februar 2010 sender de varsel med pålegg om å føre moloen og brygga tilbake til det som hadde vært før reparasjonen i 2003, og varsler samtidig mulig tvangsmulkt.

Kommunen skriver at reparasjonene ikke «tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn», verken i seg selv eller til omgivelsene. De kan heller ikke godkjenne at brygga ligger inne på naboens tomt uten samtykke, heter det i brevet. Imidlertid er tomtegrensene, som tidligere nevnt, ikke målt opp.

Litt senere fastsettes tvangsmulkt på 1.000 kroner dagen.Tvangsmulkt er ment å være et pressmiddel for å få innbyggere til å gjennomføre det de er pålagt.

10. juni 2011 drar kommunen på nok en befaring på brygga. Det tas bilder på stedet. Noen henter etterpå frem sprittusjen og skraverer hva som skal fjernes fra moloen rundt brygga. Disse bildene blir helt grunnleggende i den videre saksbehandlingen.

SKRAVERT MED TUSJ: Under befaringen 10.06.11 tok kommunen bilder av brygga. Etterpå ble det tegnet inn hva som skulle fjernes for å få brygga tilbake til det kommunen mener er opprinnelig stand. Et tilsvarende bilde som dette er tatt på andre siden av brygga. «Fjernes», står det skrevet i det skraverte feltet. Foto: (Råde kommune)

Etter flere klager og runder i byråkratiet, inkludert departement og Sivilombudsmannen hvor kommunen får medhold, begjærer de i desember 2014 utlegg i to eiendommer og bilen til Krohn. Drøyt to måneder senere tar namsmannen pant, og starter tvangstrekk i lønnen hans. Hver måned får han 3.900 kroner mindre utbetalt.

Krohn går igjen til domstolen. Fredrikstad tingrett konkluderer med at det er unødvendig å ta pant i alle disse eiendelene, når kravet er sikret gjennom én av eiendommene.

Snaut fire år senere, rett etter dommen fra lagmannsretten, tar kommunen igjen et tilsvarende skritt, denne gang overfor namsmannen i Alta. Nå tas det pant i Krohns leilighet nordpå, og denne gangen igangsettes tvangstrekk på 5.000 kroner i måneden fra pensjonen.

– Dette har vi fått midlertidig stanset i påvente av en endelig behandling av utleggssaken, sier advokat Yngve Romsvik til Fredriksstad Blad.

MILLIONKRAV: 26. juni i fjor sendte Råde kommune utleggsbegjæring til namsmannen i Alta, der Krohn eier en leilighet. I brevet (øverst) er summen blitt justert med håndskrift. Fra brevet ble skrevet til det ble sendt har summen tilsynelatende økt fra 1.078.755 kroner og 70 øre til 1.078.974 kroner og 70 øre. I det nederste brevet, sendt omtrent en uke senere, skriver kommunen at 226.393 kroner og 39 øre er forfalt til betaling. Det varsles at også dette kravet vil bli sendt til namsmyndighetene dersom det ikke er betalt innen to uker. (Faksimile/saksdokumenter)

To runder i retten

12 år er nå gått siden Finn Krohn tok telefonen til kommunen for å spørre om han måtte søke om å reparere brygga. 31. juli 2015 tar han ut søksmål mot kommunen. Han ber Moss tingrett avgjøre om pålegget om å fjerne reparasjonsarbeidet er gyldig.

Krohn vinner saken. Mens kommunen fastholder at det er skjønnhetsparagrafen som er det viktigste i saken, viser retten til et brev fra kommunens advokat. Der står det det motsatte – at det ikke er «kommunens estetiske krav til brygger» som er det vesentligste, men at Krohn ulovlig skal ha gjennomført en vesentlig fornyelse av brygga i et LNF-område.

Kommunen anker dommen. Fredriksstad Blad har spurt teknisk sjef Geir Flote og plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson i Råde kommune om dette.

– Hvorfor ble avgjørelsen anket?

– Fordi det ble sagt at vi tok utenforliggende hensyn. Det var kommunen uenig i, forklarer de to.

Tvangsmulkten har i forkant av dette løpt i om lag to år, og har inkludert renter kommet opp i 1,1 millioner kroner. Mulkten fryses på et tidspunkt etter at Fylkesmannen i Vestfold påpeker at en tvangsmulkt skal være forholdsmessig; den skal ikke være for stor sett i forhold til hva regelbruddet handler om.

Når saken kommer opp for Borgarting lagmannsrett, skal det hele snu. Det er juni 2017, og retten konkluderer: Pålegget om at Krohn må rette brygga tilbake slik den var før 2003, er gyldig. Retten viser til de skraverte fotografiene fra befaringen i 2011 og mener at informasjonen ikke er så utydelig at det gjør pålegget ugyldig. Det vises også til Fylkesmannen, som har sagt seg enig i kommunens faglige vurderinger. Lagmannsretten fastslår at Krohn må fremme et forslag om hvordan han skal rette arbeidene innenfor lovverket.

Selv om kommunen vinner saken, slipper de ikke unna kritikk her heller.

«Lagmannsretten legger vekt på at det underveis i kommunens saksbehandling har vært uregelmessigheter som har gjort at saken må ha fremstått som tvilsom for Krohn», heter det i dommen.

Retten påpeker at det ble gitt muntlig tillatelse og skriftlig bekreftelse i 2003, noe som viste seg å være saksbehandlingsfeil. Videre sier retten at kommunen feilaktig viste til LNF-områder og 100-metersbeltet, for deretter å nekte godkjenning etter skjønnhetsparagrafen.

«Disse forhold, som kommunen er ansvarlig for, må ha medført at kommunens saksbehandling har virket uryddig for Krohn, og gjort det forklarlig at han har villet prøve gyldigheten av kommunens vedtak. Lagmannsretten finner derfor at kommunen kan bebreides at det kom til sak», skriver dommerne.

Det går noe tid før dommen er rettskraftig. Krohn anker til Høyesterett. I oktober kommer avgjørelsen: De vil ikke ta saken til behandling. Dommen er rettskraftig.

Saken er avgjort, men på langt nær slutt, skal det vise seg. Den nærmer seg i stedet et gedigent crescendo.

STORE RESSURSER: Teknisk sjef Geir Flote og plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson i Råde kommune, sier Krohns brygge er den byggesaken kommunen har brukt mest ressurser på noen gang. Kommunen tapte da saken var oppe i tingretten, men anket og vant i lagmannsretten. Foto: Ellen Ophaug (Fredriksstad Blad)

Finn Krohn mener kommunen har brutt plikten de har etter forvaltningsloven til å gi veiledning. Han har beskrevet det som videre skal skje, slik:

– Jeg ble presset til å gjennomføre rettingen før det ble avklart hva kommunen ville godkjenne. Det ble rett og slett satt en felle for meg.

Jansson i Råde kommune svarer på påstanden:

– Vi mener vi har gitt så god veiledning ut fra forutsetningene vi har, som det er mulig. Dette må sees i sammenheng med pålegget som er gitt i forvaltningssaken tidligere og veiledning i den forbindelse, sier hun. Jansson viser blant annet til befaringen i forvaltningssaken og beskrivelser av hva som skulle rettes, og at dette skulle være tilstrekkelig.

Krohn mener også at kommunen bruker et selektivt og misvisende utvalg av bildemateriale som ikke viser hvordan situasjonen faktisk har vært.

Han reagerer blant annet på at det brukes bilder fra ulike vinkler og mener det ikke gir et reelt sammenligningsgrunnlag. Dessuten har han reagert kraftig på at kommunen bruker bilder fra før 2003 og sammenholder med det de mener er et tilsvarende bilde fra 2017.

Det ene bildet er tatt ved høyvann og har langt dårligere oppløsning enn det nyeste bildet. Dermed viskes mange av detaljene fra før-situasjonen ut, har han fremholdt i brev overfor kommunen.

– FØR OG ETTER: Kommunen mener disse bildene dokumenterer store endringer fra 2003 (til høyre) og frem til 2017. Krohns brygge er den øverste. Vannlinjen sett opp mot den stiplede hjelpelinjen viser at bildet til høyre er tatt ved høyvann, og bildet til venstre er tatt ved lavvann. Bildet til høyre har langt dårligere oppløsning. Kommunen mener likevel de viser at det er mye mer sten nå enn før. Effekten er imidlertid den samme ved moloen på nabobrygga. Eierne av nabobrygga avviser å ha gjort endringer hos seg. Foto: Fra kommunens sakspapirer/markeringer gjort av FB.


Kommunen mener bildemontasjen viser en massiv endring ved brygga til Krohn. Om man ser nærmere på begge de to bryggene på bildet ovenfor, ser man at situasjonen tilsynelatende er den samme også på en brygge to eiendommer lenger bort. Dersom kommunens bevis er riktig er det nesten ikke sten rundt noen av de to bryggene i 2003, mens det ligger store moloer rundt begge noen år senere.

Den aktuelle nabobrygga har hatt to eiere. Birger Martinsen var medeier frem til 2012, da Randi Hammarstrøm og Rolf Løhren overtok. Ingen av dem har gjort arbeid med å fylle på sten rundt fundamentet i sin eiertid, opplyser de på spørsmål fra FB.

I kommunen får vi disse svarene om bildebruken:

– Hva sier dere til påstanden om at bildematerialet i saken er for dårlig, og også misvisende?

– Det er Krohn som har dokumentasjonskravet. Vi har brukt det materialet vi har og tolket dette.

– Han har fremholdt at bildene er for dårlige til at de kan tolkes?

– Da må han legge frem noe som er bedre, sier Siv-Thuva Jansson.

– Det ble satt en felle for meg

Det nærmer seg jul 2017. Kommunen vil ha fortgang i sakene. 5. desember skriver de til Krohn at dommen fra lagmannsretten nå er rettskraftig, og at de har rett til å sette i gang arbeidene for hans regning. De gir ham muligheten til å ordne det selv innen 1. april. Overholder han ikke fristen, vil kommunen gjennomføre en anbudskonkurranse.

Brevet avsluttes slik: «Det påpekes at det ikke vil bli gitt noen forlengelse av denne fristen».

De avtaler et møte, som etter hvert blir satt til 6. februar 2018. Det er knapt to måneder igjen før fristen til å rette går ut.

Krohn er fortsatt usikker på hva som helt konkret kreves av ham. Advokaten hans ber om at kommunen gir veiledning slik både lagmannsretten og Fylkesmannen har vist til. Samtidig som Krohn vil rette seg etter pålegget, er han bekymret for at fjerning av alt reparasjonsarbeidet skal gjøre at brygga kollapser.

Via advokaten lanserer han to alternative løsninger:

1: Fjerne nok sten til at kommunen kan godta dette som en «vanlig» reparasjon. I så fall er saken løst, da den ikke trenger saksbehandling.

2: Gjenreise en betongplatting som hadde støttet opp hovedbrygga. Den var blitt ødelagt, og var det første han rev da han startet reparasjonene i 2003.

Fra å være en strid om hvor mye sten som skulle fjernes, skal det nå i stor grad bli en kamp om hvor bred denne plattingen opprinnelig hadde vært.

Her kan du se hvordan brygga tidligere hadde vært støttet opp:

IKKE MÅLT OPP: Dette bildet er tatt før reparasjonen i 2003 og viser støtteplattformen til høyre. Fundamentet er ødelagt, plattingen har sunket og det er en stor sprekk inn mot hovedbrygga. Hvor bred denne plattformen var er blitt et stridstema i bryggesakens siste fase. Den ble aldri målt, før den ble revet for 16 år siden. Foto: (Privat)

6. februar kommer, det er tid for avklaringer. Finn Krohn stiller sammen med advokat Yngve Romsvik og Tore Lundestad i møtet med kommunen.

– Dette deltok jeg i helt gratis, fordi jeg syntes synd på Krohn. Han hadde havnet i en helt uforståelig konflikt. Det handler om noen stenblokker og noe betong, og dette hadde nå pågått i 14 år, sier Lundestad til FB.

Han forteller at de diskuterte hva det ville si å få brygga tilbake i den stand den hadde vært før 2003. Betongplattingen var fjernet fordi den var ødelagt, med store sprekker. Ifølge Lundestad krevde kommunen at det var sånn den måtte settes opp igjen.

– Dette var jo helt absurd, og kommunen aksepterte etter hvert at plattformen kunne gjenoppbygges som en hel konstruksjon, sier Lundestad.

Plan- og miljørådgiver i Råde kommune, Siv-Thuva Jansson, deltok på dette møtet. Hun avviser at dette ble sagt. Hun sier de diskuterte om en tilbakeføring medførte å bygge opp igjen sideplattformen eller ikke.

– Vi gjorde det klart at sideplattformen i så fall måtte tilbakeføres med korrekte mål, slik den var. Det betyr selvfølgelig ikke at den skulle bygges med sprekker, sier hun.

Også når det gjelder bredden på plattformen er det uenigheter om hva som ble sagt på møtet. Jansson mener, slik det også står i saksfremlegget til politikerne, at det ble anslått en bredde på 1 meter på plattformen. Hun påpeker at det ble ført referat fra møtet som ble oversendt møtedeltagerne, og at det ikke kom noen tilbakemeldinger på det. Her står det også at det ble anslått en bredde på 1 meter.

Tore Lundestad sier på sin side at de i møtet anslo en bredde på 2,7 meter. Han sier de samtidig spurte om det var greit.

– Kommunen svarte at det er dere som vet hvordan brygga så ut i 2003. Da regnet vi med at vi hadde en godkjent løsning, sier Lundestad.

Både Geir Flote og Siv-Thuva Jansson bekrefter at dette ble sagt.

– Ja, det er de som må dokumentere hvordan det i sin tid var, sier de begge.

Finn Krohns advokat, Yngve Romsvik, forklarer at målet på 1 meter er blitt stående uimotsagt fordi de valgte å bruke tiden på å lage tegningene kommunen etterspurte, fremfor å problematisere det de mente var feil i referatet. Det var jo korrekt at plattingen var drøyt en meter bred innerst, men ikke ytterst, påpeker han.

– Vår tilbakemelding på dette var målene på tegningene vi sendte inn, sier han til FB.

KART MED MÅL: Advokat Romsvik sendte inn blant annet denne skissen fra Krohn. I tillegg til bildet står det på dokumentet at betongen på det orange området pigges bort. Sten skal fjernes, og opprinnelig betongplatting gjenreises på nordside (rødt område) av brygga. Stener skal fjernes fra spissen på moloen (blått område), og det er angitt eksakte mål med bredde på 2,5 meter ytterst og 1,75 meter innerst. Advokaten har også i eget brev beskrevet hvor mye som skal tas bort. Administrasjonen ville ha profesjonelle tegninger i stedet, og skrev til politikerne at Krohn ikke hadde levert målsatte tegninger. (Skjermdump fra saksdokumentene)

Advokat Romsvik sender en beskrivelse og bilder med mål, og mener dette oppfyller avtalen fra møtet. Samtidig forteller han at entreprenøren har vanskeligheter med å rekke fristen 1. april fordi vinterklimaet gjør arbeidet svært vanskelig. Krohn ber om utsatt frist til 15. mai for å være sikker på å rekke å bli ferdig uten forsinkelser.

Svaret er nei. Fristen utsettes ikke. Samtidig mener kommunen at skissene «ikke er tilfredsstillende», uten at det begrunnes hvorfor, eller hva som savnes.

– Det var ikke slike skisser vi mente. Det var ordentlige tegninger, situasjonskart i målestokk, byggesakstegninger, sier plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson til FB i dag.

Det er her Finn Krohn opplever at kommunen setter ham i en håpløs situasjon, det han senere har kalt «en felle», ved at det stilles uforenlige krav:

Han pålegges å få utarbeidet tegninger, og han pålegges å være ferdig innen 1. april.

Han har undersøkt med flere selskaper. Advokat Romsvik opplyser kommunen om at Krohn gjerne får laget slike tegninger, men at det er umulig å rekke dette, samtidig som rettingsarbeidene må gjøres innen fristen.

Rekker han ikke fristen, har Krohn trusselen om en ny kjemperegning hengende over seg, da kommunen har sagt at de kan utføre arbeidene og at han må ta kostnaden.

Samtidig får han ikke svar på hvilke mål eller bredder kommunen kan godta. I møtet har Krohn og Lundestad altså fått beskjed om at det er de som vet best hvordan det så ut i 2003.

16. mars i fjor svarer kommunens advokat, Even Rønvik, at kommunen skriftlig og muntlig «har gitt uttrykk for sitt syn på tilbakeføringen». Han skriver videre at det er Krohn som har ansvaret for å foreta utbedringen, og at kommunen forutsetter at vedtaket blir fulgt opp.

«Kommunen vil ta stilling til dette når rettingen er utført. Det vil på det tidspunkt bli tatt standpunkt til om det må foretas noe ytterligere», skriver han.

Det gjentas også at det ikke gis utsettelse av fristen.

Kommunen ville dermed ikke tegne og angi konkret hva de mener skulle gjøres før fristen går ut, men vente til etterpå. Krohns advokat Yngve Romsvik sier de hadde problemer med å forstå hvilke opplysninger kommunen var ute etter.

Hytteeieren må dermed velge om han vil oppfylle kravet til å lage tegninger, eller kravet til å holde fristen. Advokaten hans fremholder i brev til kommunen at loven uansett ikke stiller krav til å lage tegninger for retting etter plan- og bygningsloven, som dette er.

Han får samtidig bistand fra Tore Lundestad, som vet godt hva som var blitt gjort, og hvordan forholdene hadde vært. Krohn regner med at om han bygger opp plattingen smalere enn 2,78 meter på det bredeste, som er det målet de hevder å ha oppgitt uten at kommunen kom med innvendinger mot det, vil det være greit. Samme oppfatning har Lundestad.

– Krohn var satt sjakk matt. Han måtte ta risikoen på at rettingen han hadde planlagt var god nok. Han rettet i tråd med det han mente var riktig tilbakeføring, sier Romsvik.

FERDIG: Finn Krohn ønsket å lage plattingen til høyre litt smalere. På grunn av store stener på sjøbunnen som de ikke rakk å få fjernet med tidspresset, ble løsningen å bygge den «rundt» disse stenene for å bli ferdige innen fristen, forklarer han. Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

Han forteller til FB at Krohn ønsket å lage plattingen så smal som mulig. Men underveis støtte anleggsfolkene på problemer:

– De hadde ikke store nok maskiner til å få fjernet de største stenene, sier hytteeieren.

Advokat Romsvik har to ganger på vegne av Krohn bedt om utsatt frist, fordi arbeidsforholdene i vinterklimaet var vanskelige, men uten å få gehør. Ute i Saltnes blir resultatet at plattingen blir bygget litt bredere på det ytterste, betong legges «rundt» de store stenene. Men fortsatt er den noen centimeter smalere enn det målet de har oppgitt til kommunen at den gamle plattingen var.

Senere har kommunen kritisert Krohn for at stener ikke ble sprengt vekk og fjernet. Men det var det ikke mulighet for dersom han skulle rekke fristen på 1. april, ifølge dem som var ute i felten.

Centimeter-krangel

Kommunen godtar ikke rettingen. De drar ut på ny befaring. Dagen før kommer en henvendelse fra nabo Marit Kjærnes, hun skriver hun har viktige opplysninger.

Naboene mener brygga ikke er tilbakeført slik den var, det er fjernet for lite sten. De reagerer fortsatt både på størrelse, utseende og bruk av armeringsjern.

– IKKE BRA NOK: Naboene er heller ikke fornøyde med rettingen. Stenene ligger for langt ut, de er stygge, og armeringsjernene er utrygge, mener de. I tillegg mener de stenene ligger på deres tomt. Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

Kommunen mener Krohn ikke har gjort det han var pålagt, og at plattingen er blitt større. Og selv om betong er pigget bort og noe sten er fjernet, er det på langt nær nok, mener kommunen. I oktober er det nok en befaring. Ifølge et brev fra kommunens advokat bekreftet Tore Lundestad at stenfyllingen på bunnen strakte seg like langt ut som før, og at stenene som lå igjen ikke var flyttet på under rettingen.

Administrasjonens oppfatning er at det er like mye sten i den gjenreiste plattingen som det Krohn opplyser å ha tatt vekk, og at brygga totalt derfor ikke er blitt særlig mindre.

Nå får kommunen laget egne tegninger. De henter ut flyfoto og kartutsnitt. Det er sterk uenighet mellom partene om hvilke mål og skisser som er de riktige, hva som opprinnelig var størrelsen på molo og platting. Kommunen aksepterer ikke flyfotoet med målene Krohn har lagt til grunn, men velger å bruke et grunnkart, hvor de selv gjør en manuell måling. Her kommer de frem til en bredde på 2 meter, omtrent 70 centimeter smalere enn det Krohn har satt opp.

FB har forsøkt å benytte verktøyet. Ved å flytte markøren minimalt på skjermen, kan målene endres med titalls centimeter.

UENIGE OM MÅL: Kommunen har manuelt satt inn mål på et kart som viser anslagsvis størrelsen på brygga, og mener den ytterste delen av den gamle plattingen var to meter bred. Krohn-familien har målt dette til 2,25 meter, og mener samtidig at andre skisser kan være vel så riktige. (Skjermdump fra kommunens dokumenter)

Yngve Romsvik forstår ikke kommunens fremgangsmåte i saken, og viser særlig til uklarhetene når det gjelder hvor mye sten som skulle fjernes.

– Det er jo ikke en funkisvilla det er snakk om, men stener som ligger inntil en lovlig brygge. Kommunen trenger ikke kostbare konsulenttegninger på hvordan dette vil se ut etter rettingen. Det den trenger å vite er bredden og høyden på fyllingen etter retting. Vi anga skriftlig hvor mye han skulle redusere høyden og bredden. Dersom kommunen mente Krohn måtte fjerne mer sten, hadde det vært greit å si det, i stedet for kun å etterlyse bedre tegninger. Det hadde også vært greit å si at plattingen kom til å bli for bred eller at man skal fjerne 1,5 meter sten i bredden, i stedet for en meter. Da kunne Krohn i det minste forhold seg til dette før han gjennomførte rettingen, sier Romsvik.

– Hvis kommunen mente at maks bredde på plattingen skulle være to meter så burde den sagt det før fristen gikk ut. Da kunne Krohn forhold seg til det – i stedet for at kommunen kommer med dette etterpå, legger advokaten til.

Fredriksstad Blad har spurt kommunen om dette:

– Når de kommer de med tegninger, ber dere om snittegninger. Krohns advokat forklarer at de ikke rekker å få frem slike tegninger innen fristen. Han oppfordrer også kommunen om selv å komme med målsatte tegninger han kan bruke. Dere gir verken utsatt frist eller angir mål. Først etter han har bygd om brygga, får han oppgitt konkrete mål. Hvorfor det?

– Fordi det er hans oppgave å komme med mål og tegninger. Men når han ikke gjør det han skal så må kommunen til slutt gjøre det selv, for å få gjennomført arbeidet riktig, sier teknisk sjef Geir Flote.

– Her er det snakk om store utgifter for Krohn. Når han noen uker før fristen sier at det ikke er mulig å levere tegningene dere ber om innen fristen – hadde det vært rimelig å gi en utsatt frist?

– Vi har holdt på med frister i hele denne saken. Krohn har hatt god tid etter dommen til å gjøre endringene på brygga. Vi synes det var nødvendig å sette en grense, sier plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson.

På spørsmål om hvilke frister det er snakk om, viser de til de tidligere vedtakene i saken. Fristen på 1. april er imidlertid den første som er satt etter at retten hadde avklart at pålegget om rettingen var gyldig. Dommen ble rettskraftig i oktober, fem måneder før fristen gikk ut.

Lagmannsretten mente, som du allerede har lest, at det var forståelig at Krohn ønsket en avklaring i domstolene etter kommunens saksbehandling.

BRYGGEREKKE: Det er stedvis tett mellom bryggene i strandsonen i Saltnes. Dette bildet er tatt fra bryggen til Krohn.

Hva visste politikerne?

Etter at kommunen gjør det klart at rettingen av brygga ikke er god nok, og nå kommer med mål for hvordan den burde ha vært, prøver Krohn å finne en vei videre. Han vil unngå å betale for nok en ombygging av brygga.

Selv om han er grunnleggende uenig i at det er nødvendig, søker han dispensasjon for å få godkjent rettingen. Søknaden blir politisk behandlet i utvalg for miljø og teknikk 14. mars i år. Nok en gang blir det et enstemmig vedtak i tråd med rådmannens innstilling.

Imidlertid er det mye man ikke får vite om man bare leser saksfremlegget.

Der redegjør administrasjonen for prosessen som ledet frem til ombyggingen av bryggen i 2018. Det opplyses at kommunen i desember 2017 ga frist til 1. april 2018 med å oppfylle kravet om å tilbakestille bryggen til 2003-standard.

Deretter beskrives møtet som ble avholdt 6. februar 2018. Her får politikerne bare kommunens versjon av diskusjonen rundt bredden på betongplattingen. Det fremgår ikke at Krohn er sterkt uenig i målene administrasjonen oppgir.

Deretter får politikerne vite at Krohn skulle «beskrive hvilke tiltak som skal foretas, og fremlegge målsatte tegninger, snittegninger og situasjonskart som viser hvordan pålegget er tenkt fulgt opp». Det står videre at dette ikke ble etterkommet.

Det nevnes ikke at Krohn i et brev 16. februar faktisk leverte målsatte tegninger. I stedet står det at Krohn i et brev 7. mars legger frem et uklart flyfoto hvor det er «foretatt skissering uten angivelse av verken lengder eller bredder».

Denne skisseringen er et svar på kommunens krav om å få en redegjørelse for hvor stort omfang av betong og stenmasser som skal fjernes. Skissen har altså et annet formål. Lengde og bredde ble oppgitt i skissen som ble levert 16. februar.

I saksfremlegget får politikerne altså inntrykk av at Krohn ikke har levert noen målsatte tegninger, selv om han har gjort det.

Videre i fremlegget fastslås det at den fremlagte dokumentasjonen ikke er tilfredsstillende. Politikerne får vite at Krohn ber om utsettelse, men får nei.

Advokat Romsviks opplysninger om at de ikke rekker å lage profesjonelle tegninger dersom fristen ikke utsettes – og hvilken valgsituasjon det satte Krohn i – nevnes ikke.

Den som har lest dokumentene nøye, kan se at en stor del av saksfremlegget til politikerne ikke er skrevet av saksbehandleren. Kapittelet «historikk» er, med noen justeringer, et brev kommunens advokat Even Rønvik har skrevettil Krohn (ekstern lenke).

Når kommunen skriver at Krohn ikke fulgte opp noen av kommunens anmodninger om å besvare kommunens krav, er dette hentet herfra. Det samme er avsnittet der det ikke opplyses om at Krohn har forsøkt å få utsatt fristen for å rekke å lage tegningene kommunen etterspør.

FB får opplyst fra plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson at alle brev fra advokaten er godkjent av administrasjonen, og at administrasjonen har vurdert at rettingsarbeidet Krohn har gjort, ikke er godt nok til å oppfylle kravet fra kommunen. Ansvaret for å vurdere dette ligger hos virksomhetsleder, men administrasjonen jobber også på delegert ansvar, påpeker hun.

– STORT OG STYGT: Plattingen til venstre må blir smalere, det samme gjelder stenoppfyllingen. Nå hindrer det ferdselen for dem som ferdes på sjøen, og det er heller ikke pent nok etter den såkalte skjønnhetsparagrafen i plan- og bygningsloven, mener Råde kommune. Finn Krohn skal betale 1,4 millioner kroner for den nye rettingen. Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

Flere vedlegg fulgte saken til behandlingen i utvalget 14. mars. Blant disse var kommunens svar på Krohns redegjørelse om reparasjonen. Det er her det fastslås at rettingen ikke er godkjent. Her understreker plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson det samme som står i saksfremlegget – at blant annet målsatte tegninger, snitt og situasjonskart ikke ble levert.

Konklusjonen er at brygga ikke er tilbakeført slik den var før reparasjonen i 2003.

«I tillegg er det foretatt ytterligere utvidelse av brygga», står det i kommunens brev.

Brevet fra Finn Krohns advokat Yngve Romsvik, der de redegjør for rettingen, gir et annet bilde av situasjonen. Dette er ikke lagt med som vedlegg til den politiske behandlingen.

Der heter det at bredden og høyden med sten er tilbake på 2003-nivået. Fyllingen er strammet inn med cirka en meter, og høyden redusert med over en halv meter.

Det opplyses også at Krohn har fjernet om lag 13 tonn – eller 7 kubikkmeter – stenmasser, som er blitt deponert hos Jo Bjoner i Hobøl på et landdeponi. I tillegg at det er brukt 9 kubikkmeter av stenmassene rundt brygga for å bygge opp den nye betongplattformen.

Videre står det at bredden på den gamle betongplattformen er målt ut fra et flyfoto fra før reparasjonen. Den nye plattformen er bygget litt smalere «slik at gjenopprettingen i alle tilfelle ikke skulle medføre noen utvidelse».

I brevet konkluderes det med at «konstruksjonen fremstår så likt det er mulig å rekonstruere slik den var 15 år tilbake i tid».

Konklusjonen kommer fra sivilingeniør Tore Lundestad.

Ingenting av dette får politikerne opplyst. Vedlegget følger ikke saken, og i saksfremlegget kommer det heller ikke frem at Lundestad har vært involvert i ombyggingen av brygga.

Politikerne får imidlertid opplyst, ved kommunens plan- og miljørådgiver Siv-Thuva Jansson, at «volumet på den nye plattingen er mer enn tilstrekkelig til å romme ca. 16 kubikkmeter sten som det er oppgitt totalt er «fjernet». De stenene og den betongen som måtte være fjernet fra syd- og vestsiden synes å kunne være plassert her».

Dette selv om Lundestad gjennom Krohns advokat har opplyst at 7 kubikkmeter stenmasser er deponert i Hobøl.

– FOR STOR: 16 år med bryggekrangel har gitt Finn Krohn mye å tenke på. Plan- og miljørådgiver i Råde kommune, Siv-Thuva Jansson, mener volumet på den nye plattingen er større enn på den som var der før reparasjonsarbeidene startet i 2003. Foto: GEIR A. CARLSSON Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

– Tror dere ikke på Lundestad?

– Vi ser på volumet at det er en god del masser der. Hvis de sier de har fjernet massene, så kan det godt hende. Noe kan være kjørt bort samtidig som det er tilført nye masser. Det vi vet er at volumet er ytterligere økt her. For å få ytterligere økt volum, bredde og lengde må noe tilføres. Det er jo ikke luft, sier plan- og miljørådgiver i Råde kommune, Siv-Thuva Jansson.

– Hvorfor lå ikke brevet fra Krohns advokat med til politikerne?

– Fra kommunens side har vi ment å legge ved alt som er relevant for saken. Hvis det er dokumenter man mener mangler, så er det mulig å klage. Men det fremgår av hele saken at Krohn mener han har opptrådt riktig, sier teknisk sjef i Råde kommune, Geir Flote, og legger til:

– Vi mener vi har redegjort tilstrekkelig for alle faktiske opplysninger. Om et eller annet brev ikke er lagt med, så fremgår de relevante opplysningene generelt i saken.

Når politikerne vedtar å avslå Krohns søknad om å få godkjent bryggerettingen vises det til flere paragrafer i plan- og bygningsloven.

I det enstemmige vedtaket, som er identisk med rådmannens innstilling, heter det blant annet:

«Tiltaket vurderes å medvirke til en gradvis nedbygging av 100-metersbeltet, ytterligere privatisering av strandsonen, være til fare for brukere av stranda og ikke inneha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets bygde naturlige omgivelser og plassering. Lovens krav for å innvilge dispensasjon synes ikke å være oppfylt.»

Avslaget begrunnes dermed blant annet med bygging i 100-metersbeltet, selv om Fylkesmannen i 2007 fastslo at reparasjonen ikke var avhengig av dispensasjon fra dette.

Fylkesmannens vedtak var ikke vedlagt til politikerne da de skulle behandle saken i mars. Det var kun nevnt kort i saksfremlegget som en del av Krohns oppgitte begrunnelse for å få dispensasjon.

Siv-Thuva Jansson, forklarer at ombyggingen av brygga i 2018 er en ny sak.

– Nå er det snakk om en utvidet plattform. Det kan oppfattes annerledes enn reparasjonen i 2005. Man trenger dispensasjon for å utføre tiltak i strandsonen, sier Jansson.

– Er ikke Fylkesmannens vedtak om reparasjonen i 2005 like relevant for reparasjonen i 2018?

– Kommunen har gjort sin uavhengige vurdering. Det skal være en klar overvekt av fordeler for å gi dispensasjon. Man ønsker ikke nedbygging av strandsonen og det skal lite til for at man kaller en reparasjon et vesentlig tiltak her, sier hun.

Yngve Romsvik har synspunkter også når det gjelder kommunens argumenter om privatisering og nedbygging.

– Dette er snakk om en 40 meter lang lovlig brygge. Det er den som virker privatiserende her, ikke steinfyllingen langs moloen eller plattingen, fremholder advokaten.

Han viser til at brygga er lovlig og har vært der i flere tiår.

Kommunen: «Bla bla»

Bryggesaken har vært krevende for mange parter. Den har åpenbart preget både Krohn- og Kjærnes/Ellingsen-familien i mange år. Men også hos kommunen er det ting som tyder på at saken begynner å tære på. Like før påske var to av Krohns barn, Amund og Cecilie, hos Råde kommune for å få innsyn i mapper med dokumenter. Der ligger også papirer med påtegninger som åpenbart er utført av noen i kommunen.

I et dokument der Krohns Advokat Yngve Romsvik redegjør for arbeidet som er gjort på bryggen i 2018 har en av kommunens saksbehandlere notert i margen.

I et avsnitt skriver Romsvik:

«Konsekvensen av det kommunen skriver er at Krohn altså skulle gjennomføre betongplattingen i skadet tilstand – slik den var rett før rettingsarbeidene i 2003. Det kan umulig være riktig».

Til dette har noen fra kommunen kommentert i margen:

«Bla bla».

Et annet sted i brevet skriver Romsvik at det er riktig at det er noen armeringsjern som er synlig på moloen.

«Om ønskelig kan Krohn sørge for at disse blir malt med grå mønje for å bedre «estetikken». evt. annen fargeutforming», skriver han.

Her virker vedkommende lite begeistret for forslaget og kommenterer helt enkelt:

«Hallo».

BLA BLA: Noen i kommunen har notert med penn på et brev fra Krohns advokat, Yngve Romsvik. «Blabla» og «Hallo» er blant bemerkningene. (Montasje fra dokumenter i kommunens arkiv)

Fredriksstad Blad har spurt teknisk sjef i Råde kommune, Geir Flote, om notatene.

– Hvem har skrevet dem, og er notatene beskrivende for kommunens holdning til innspillene fra Krohn?

– Dette er ukjent for meg. Jeg vet ikke hva som ligger i de kommentarene, så det er vanskelig for meg å si noe om dem. Men kommunens behandling av saken fremgår av saksdokumentene som har vært til politisk behandling, sier han.

Også i et annet notat fra kommunen, som FB har fått innsyn i, blir Krohns brygge diskutert. Dette er et referat fra et arbeidsmøte 6. november 2008. Dette var i etterkant av at Fylkesmannen hadde fastslått at reparasjonen i 2005 ikke krevde dispensasjon for blant annet bygging i strandsonen. I notatet kommer det frem at kommunen ikke vil inngå en minnelig løsning med Krohn. Isteden vil de kreve «ettertidig dispensasjonssøknad for samtlige ulovlige tiltak på eiendommen».

FORHÅNDBESTEMT?: Et internt notat fra Råde kommune viser hvordan de ser for seg en mulig saksbehandling i bryggesaken.

Av notatet kan det se ut til at kommunen har bestemt seg for å avslå søknaden allerede før de har sett den.

«Hvis det kommer inn søknad fattes det avslag på søknaden, samt pålegg om retting og tvangsmulkt dersom ikke forholdet rettes innen angitt frist, i ett og samme vedtak», står det.

I referatet legges det også frem en «idealtidsakse» som viser hvordan de planlegger å ilegge tvangsmulkt, når de forventer å få inn en klage og når de kan avslå den.

«Hvis saken følges tett opp, kan det avgjøres i løpet av ca. 6 måneder», står det i notatet.

Dette ble et tema da saken var oppe i Moss tingrett. Kommunens vitne fremholdt at man ikke kunne lese den planlagte saksbehandlingen så bokstavelig. Like fullt var det fremgangsmåten i denne planen som ble fulgt.

Innholdet er hentet fra et notat Fylkesmannen i Hordaland har laget for oppfølging av ulovligheter. Det understrekes at malene ikke kan følges slavisk, men at hver enkelt sak må vurderes for seg.

Politiker: – Ikke like lett som folk tror

Også for politikerne har saken vært krevende. Leder i utvalg for miljø- og teknikk, Kjell Aasheim (uavhengig), har sittet i utvalget siden 2012. Han har behandlet Krohns brygge som politiker i utvalget flere ganger. Han var med på å vedta inndrivelse av tvangsmulkt i 2015 og han var med på å avslå Krohns søknad om å få godkjent bryggerettingen i mars i år.

– IKKE LETT: Leder i utvalg for miljø- og teknikk, Kjell Aasheim (uavhengig), sier han gjerne skulle sett en slutt på bryggesaken. - Men det er ikke like lett som folk tror. Vi kan ikke bare gi en dispensasjon for å være greie, sier han. Bildet er tatt i en annen sammenheng Foto: GEIR A. CARLSSON/ARKIV Foto: Geir A. Carlsson (Fredriksstad Blad)

– Kjenner du saken godt?

– Jeg har lest saksfremleggene, og det som følger med sakene. Men hvordan ting gikk for seg fra 2003 og de neste 10 årene har jeg lite kjennskap om. Jeg vet ikke annet enn det rådmannen skriver, sier han.

Aasheim mener saken er trist både for Krohn og kommunen, og sier han gjerne skulle sett en slutt på det hele.

– Som utvalgsleder har jeg blant annet snakket mye med ordføreren og diskutert løsninger. Men det er ikke like lett som folk tror. Vi kan ikke bare gi en dispensasjon for å være greie. Det kan gi presedens for andre saker. Vi må tenke på andre også, sier han.

Aasheim sier samtidig at han kan forstå om Krohn synes kommunen er pirkete.

– Det er vanskelig å dokumentere hvordan brygga var for 16 år siden. Og personlig bryr jeg meg ikke om den er 40 centimeter for bred. Men ting må gjøres etter boka. Rådmannen har ment det samme hele tiden, og utvalget har vært enstemmig hele tiden, sier han.

– Hva skal til for å få løst saken?

– Jeg tenker at mye kan være gjort hvis naboene blir enige seg imellom. Eller så må den nye rettingen gjennomføres. Det koster veldig mye penger, og det kunne vært gjort for mange år siden. Slik saken har utviklet seg så har kanskje kommunen og Krohn vært like sta. Begge har stått på sitt og ingen har villet gi seg

– Har dere politikere fått all informasjon dere trenger for å behandle saken skikkelig?

– Ja, jeg synes saksfremleggene har vært gode. Historikken følger som regel med saken, men etter hvert kjenner man jo mye av det fra før, sier Aasheim.

– I en såpass komplisert sak, med så mye historikk, er det vanskelig å vedta noe annet enn rådmannen innstiller på?

– Rådmannen mener det han mener, og vi har vært enig med rådmannen. Jeg har vært i mange møter med administrasjonen om denne saken, og jeg har spurt hva som kan gjøres for å løse den. Kommunen er veldig påståelige. De er klare på at det de har skrevet er riktig. Da er det vanskelig for meg å gå helt imot det. Hadde jeg kommet opp med en god plan eller løsning skulle jeg gjerne foreslått et annet vedtak, men det har jeg ikke funnet, sier Aasheim.

I det samme møtet som utvalget avslo Finn Krohns søknad om å få godkjent rettingen på brygga, godkjente de en annen utbygging – i strandsonen. Noen stenkast unna brygga til Krohn ble det søkt om å bygge et tilbygg til en eksisterende fritidsbolig, og flytte den én meter. Tilbygget på 31 kvadratmeter utgjør mer enn en dobling av bygningsmassen på eiendommen – som ligger kun få meter fra sjøen, og nær en badestrand. I strid med administrasjonens syn, råd fra fylkesmannen, og et klagebrev fra seks naboer, gir politikerne hytteeierne dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Dette er den samme bestemmelsen som de bruker når de underkjenner Krohns arbeid på brygga. Når det gjelder plattingen ved brygga, har Multiconsult altså sagt at den er åtte kvadratmeter for stor.

– Tror du dette kan oppfattes som forskjellsbehandling?

– Jeg kan se at det kan komme reaksjoner på det, selv om dette er forskjellige saker med forskjellige historier. Man må ta hver sak for seg. Alle saker er forskjellige, selv om de kan føles like.

– Hvorfor var det riktig å gi tillatelse i dette tilfellet?

– Jeg var i tvil, men etter å ha vært på befaring så tenkte jeg at vi kan være såpass runde. Det var ikke så mange kvadratmeter det var snakk om. Og selv om de fleste naboene var imot det så mener jeg at utvidelsen vil ha lite å si for utsikt og ferdsel.

FÅR DOBLE AREALET: Politikerne sa ja til at denne hytta kan flyttes en meter. Eierne får også bygge på 31 kvadratmeter i tillegg til dagens 25. Samtidig mener de at Finn Krohn må rive åtte kvadratmeter av plattingen ved hans brygge. Han opplever det som forskjellsbehandling. (Fra kommunens saksdokumenter)

– Hva er den store forskjellen på denne saken og Krohns sak?

– Det har med utnyttelsesgraden å gjøre. Med en hytteutbygging på noen kvadratmeter så er utnyttelsesgraden fortsatt ganske lav i forhold til tomtestørrelsen. Men jeg ser at folk kan reagere på det. Og fylkesmannen vil nok uansett si nei i neste runde, selv om det ikke er et argument i vår behandling av saken.

– Du er redd en godkjenning av brygga til Krohn vil gi presedens. Hvorfor tenker du ikke det samme om denne hytteutvidelsen?

– Den kan gi det her også, men det er som jeg sa – at hver sak lever sitt eget liv. Hvis de får lov til å bygge denne hytta og det i etterkant kommer andre som vil utvide, så må vi vurdere forholdene på den aktuelle tomten. Vi må ta hver sak for seg.

Advokat Yngve Romsvik sier Finn Krohn opplever at hans sak behandles annerledes enn andre. Romsvik viser til flere elementer. Ett er tillatelsen til hytteutvidelsen som du har lest om ovenfor. Et annet er at Romsvik gang på gang bedt kommunen om å spørre Fylkesmannen som høringsinstans før den politiske behandlingen av Krohns brygge. Fylkesmannen skal alltid høres i forkant dersom kommunen vurderer å si ja. Politikerne hadde dermed ikke mulighet til å gi dispensasjon i møtet, i så fall måtte saken ha vært utsatt.

Fylkesmannen var imidlertid spurt om den andre hytta, og frarådet sterkt å gi tillatelse. Likevel sa politikerne ja til dispensasjon.

– Fra vår side er opplevelsen at kommunen ikke er interessert i å se søknaden om etterfølgende godkjennelse av arbeidene med nye øyne, men er kun opptatt av det marginale avviket som kommunen mener foreligger, sier Romsvik.

– Det at administrasjonen valgte ikke sende saken på høring, og at det var varslet fra kommunens advokat at søknaden ikke ville bli behandlet, underbygger dette, mener han.

Både advokat Yngve Romsvik og sivilingeniør Tore Lundestad mener saken er spesiell. Begge reagerer på kommunens opptreden.

– Jeg er aldri blitt møtt av en kommune på denne måten som advokat for en tiltakshaver, sier Romsvik.

Lundestad sier han har bistått i byggingen av mange moloer, men aldri vært borti noe som dette.

– Ressursbruken fra kommunen er helt hinsides. Krohn er drevet fra skanse til skanse. Når de i møtet med oss ikke kunne komme med noen klare mål og tegninger på hvordan de mener brygga skulle bli, kan de ikke komme etterpå og klage på noen få centimeter. Jeg vil nesten kalle det trakassering, sier Lundestad.

Ressursbruken fra kommunen er helt hinsides. (...) Jeg vil nesten kalle det trakassering.

Fredriksstad Blad har spurt teknisk sjef i Råde kommune, Geir Flote, om han vil kommentere Lundestads utspill.

– Vi følger oppgaven vi har som plan- og byggesaksmyndighet, og utover det har jeg ingen kommentar. Utspill fra utenforstående tilligger ikke byggesaksmyndigheten å kommentere, sier han.

Den fastlåste situasjonen har altså fått enorme økonomiske konsekvenser for Krohn. Også økonomisk opplever han at han forskjellsbehandles negativt.

Da det gamle leirstedet på Oven brant ned i 2008 og skulle settes opp, ble bygningen plassert 10 meter unna det godkjente stedet, og nærmere en meter høyere i terrenget. Tross sterke protester fra flere naboer, viste kommunen til at det ville bli så kostbart for eierne å flytte grunnmuren – utgiftene til rettingen ville være på 2,5 millioner kroner. Også Fylkesmannen godkjente dispensasjonen.

– Krohn har betalt flere hundre tusen for å rette én gang, og nå skal han altså betale 1,4 millioner kroner for å rette en gang til, illustrerer Romsvik.

Krohn opplyser at rettingen han gjorde i fjor kostet ganske nøyaktig 300.000 kroner.

Totalt blir utgiftene til selve rettingen dermed 1,7 millioner kroner for ham som enkeltperson, mens 2,5 millioner kroner fra for mye å pålegge 14 menigheter som eier leiren.

FB har spurt kommunen også om disse tingene.

– Har dere forståelse for at Krohn kan oppleve at han forskjellsbehandles?

– At man har en rimelighetsoppfatning av rettferdighet, forstår vi godt. Men det er forskjeller i de konkrete sakene en må reflektere over. I den sammenlignbare saken (hyttesaken, red.anm.) har rådmannen gjort sin vurdering, mens det politiske skjønnet ser det annerledes, sier teknisk sjef Geir Flote. Han sier han forstår at det kan oppleves urettferdig.

Romsvik har bedt kommunen kommentere spesielt de to sakene ovenfor når de behandler klagen til Krohn.

– Jeg har tidligere blitt konfrontert fra journalister om hvorfor han ikke vil rette. Det eneste ham nå ønsker er jo å få aksept på at han har rettet i tråd med pålegget og få saken ut av verden. Verken stenene eller plattingen har noen som helst interesse for ham. Husk at han faktisk fjernet plattingen det er snakk om, i 2003. Å sette den opp igjen har vært i forsøk på å møte kommunens krav. Han rettet tilbake til det han mente var riktig, sier advokaten.

I kommunen, derimot, mener man at plattingen virker privatiserende og «skyver ferdselen/opphold på sjøen lenger vekk fra eiendommen». I saksfremlegget til politikerne skriver de at den er egnet til å plassere strandmøbler på.

Veien videre

Ordfører René Rafshol har aldri vært involvert i den formelle behandlingen av saken. Men overfor FB legger han ikke skjul på at han tror den vil pågå en stund til. Rafshol har selv vært i møte med Krohn og hans advokat, sammen med administrasjonen og deres advokat.

ØNSKER LØSNING: Ordfører René Rafshol ønser seg en snarlig slutt på den mangeårige konflikten, men har ikke klart å samle troppene til enighet så langt.

– Saken har pågått siden 2003, og jeg har lært at om man snakker sammen, så kan man finne løsninger.

Det har de så langt ikke klart, noe han syns er trist.

– Mener du brygga burde ha blitt godkjent?

– Jeg mener man burde finne en løsning. Om det er den Krohn har, eller en annen form – en ordførers lodd er å ha respekt for vedtak i utvalgene. Jeg har ingen stemme i utvalg for miljø og teknikk, sier han.

Teknisk sjef i Råde kommune, Geir Flote, sier det neste steget for kommunen i saken er å sikre forskuddsbetaling på den nye rettingen fra Krohn.

– Etter det skal kommunen gjennomføre en anbudskonkurranse etter reglene, basert på grunnlaget fra Multiconsult. Om det blir før eller etter sommeren vet vi ikke, sier han.

Finn Krohns advokat Yngve Romsvik gjør det klart at Krohn ikke har noen planer om å gi opp. Han tror saken nå kan fortsette med en ny runde i retten.

– Kommunen kan ta saken til retten igjen og kreve at Krohn dekker kostnaden på ca. 1,4 millioner for å rette slik den tolker pålegget. Kommunen har imidlertid ikke definisjonsmakt på det. Dersom saken havner for domstolene, både tror og håper jeg Krohn vil vinne frem med sine argumenter der, hevder advokaten.

AMPUTERT: En del av gleden ved å være på hytta er blitt borte, mener både Finn Krohn og sønnen Magne. Foto: GEIR A. CARLSSON

Langs bryggene i Saltnes gjør hytteeierne seg klare for sommeren. Båter pusses, strendene ryddes og om ikke lenge settes parasollene opp. Sola speiler seg i vannet, og allerede lenge før man har nådd fellesferien har temperaturen bikket 20 grader. Kanskje blir det nok en drømmesommer på Østlandet? Men mens de fleste fantaserer om nettopp sol, varme og lange sommerdager i skjærgården, er det helt andre ting Krohn-familien drømmer om; Å få bryggesaken ut av verden.

De byråkratiske prosessene virker nærmest endeløse. Blir det en ny runde i retten? Kan man få til en minnelig løsning? Er det flere klagemuligheter? Kommer det plutselig gravemaskiner rullende inn på tomta?

72 år gamle Finn Krohn legger ikke skjul på at det har gjort noe med ham å ha denne saken hengende over seg i 16 år.

– På den ene siden er dette et flott sted. Vi trives kjempegodt her i utgangspunktet. Men det er klart at jeg, og hele familien, er blitt påvirket av det som har skjedd. Det er uunngåelig. Dette er ikke noen trivelig situasjon i det hele tatt, sier han.

Han ser ut på brygga som til nå har kostet ham et millionbeløp etter at han gjorde den første reparasjonen i 2003. Skal han bli nødt til å rive ned det han har bygget en gang til? Og hvordan skal han i så fall hoste opp 1,4 millioner kroner?

Finn Krohn er ikke en som gir seg. Han er på langt nær ferdig. Det som startet som en enkel bryggereparasjon er blitt noe helt annet. Krohn er klar i sin sak:

– Jeg mener dette er en kommunal skandale av store dimensjoner.

Fredriksstad Blad har skrevet flere artikler om denne saken. Du finner alle her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.