Strømsituasjonen i Norge har vært krevende de siste månedene. Norske forbrukere har opplevd et ekstremt prispåslag på strømregningen.
Men det er svært store forskjeller på hva du betaler innad i landet.
Dette skaper store utfordringer for konkurransesituasjonen til bedrifter i Norge, mener to bryggerier Nettavisen har pratet med.
Bedriftene forteller om en konkurransevridning hvor bryggerier i Nord-Norges og Trøndelags strømsone har et konkurransefortrinn som følge av at de slipper den store strømkrisen.
– Vi skriker ikke for vår egne syke mor. Vi synes det er like ille at et bryggeri i Oslo eller Arendal har like høye strømpriser som oss. Vi jobber for at noe må skje på maksprisen til små- og mellomstore bedrifter, sier bryggerisjef i Røros Bryggeri Robert Holm til Nettavisen.
Her snakker Holm ut om situasjonen:
Nå kjemper bryggerisjefen for like rammevilkår for bedriftene i landet.
– Vi har fått en fullstendig konkurransevridning. Det påvirker til de grader muligheten til å tjene penger.
Bryggerisjefen påpeker at strøm er et primærprodukt alle bedrifter som produserer er avhengige av.
– Vi har 3-4 ganger høyere strømpriser i år. Ifølge daglig leder i bygget betalte vi like mye i første kvartal av 2020 som vi gjorde i hele 2021.
– Hvordan skal dere løse det?
– Det er ingen måte å løse det på. Man tærer på egenkapitalen.
Nærings- og fiskeridepartementet forteller Nettavisen at de forstår at situasjonen er utfordrende og at de følger den ekstraordinære situasjonen nøye. Les hele svaret fra statssekretær Halvard Ingebrigtsen lenger ned.
Les også: Reagerer på usynlig strømgrense: – Det er bittert
Gått i taket
Like før strømkrisen hadde bryggeriet investert i en ny tappemaskin til i underkant av fem millioner kroner.
– Hadde vi visst at strømsituasjonen skulle bli slik hadde vi ikke gjort den investeringen på det tidspunktet.
I 2021 hadde selskapet en omsetning på 24 millioner og et overskudd på to og en halv millioner kroner. I år oppgir Holm at bedriften i beste fall går i null.
Strømprisene sammen med økte kostnader på emballasje, varer og transport skaper en utfordrende situasjon for lommeboken.
– Vi har økt salg, men strømkostnadene og alt annet har gått i taket. Vi har kvalitetsvarer som ikke er de billigste varene i butikken. Mange husholdninger sliter.
Derfor kan ikke bryggeriet sette opp prisene til et nivå som tar igjen de økte kostnadene.
Den nye maskinen gjør at bedriften kan produsere et vesentlig høyere volum og møte økt etterspørsel. Men frykten er at varene blir stående på hyllen.
– Siden det koster så mye å produsere tjener vi mindre per boks. Det kan ikke fortsette, men vi kan heller ikke øke prisene for da tjener vi ingenting. Da er det ingen som kjøper varen. Vi må satse på å selge et greit volum med et dårligere dekningsbidrag.
Holm understreker at alle bryggeriene i sør har lignende utfordringer.
– Bryggeriene i nord har også økte kostnader, men de har ikke strømmen. De betaler nesten ingenting for strømmen sammenlignet med oss.
– Prisene har gått i taket på alt. Strømmen kommer på toppen av det hele. Det burde være et produkt som en regjering kan styre.
Les også: Reagerer på usynlig strømgrense: – Det er bittert
Etterspør tiltak fra regjeringen
Bryggerisjefen ønsker en makspris på strøm.
– Vi bør ha en makspris så vi kan budsjettere.
I dagens situasjon mottar ikke norske bedrifter strømstøtte.
– Det er liten visst å kompensere privat husholdninger, hvis de privatpersonene mister jobben. Da har de ikke penger til å betale strømregningen.
Regjeringen har mulighet til å gjøre noe med det, mener Holm.
– Det hjelper ikke å si at man følger situasjonen nøye i syv måneder. Det blir bare verre og verre, og de gjør ingenting.
I tillegg, er grensehandelen tilbake for fullt.
– 2021 var det beste året vi hadde. Folk var hjemme og handlet.
Røros er nærme både strømgrensen og svenskegrensen.
– Fjern alkoholavgiften, så kan jeg leve med de strømutgiftene, sier Holm og ler.
Les også: Hoksrud slår alarm om strømstøtten: Prisen kan bli det dobbelte av 70 øre
– Det er vilt
– Dette er konkurransevridende mot utlandet og innad i landet, sier Christian Aass i Aass bryggeri i Drammen.
Aass hadde håpet at en Ap-regjering skulle innføre flere tiltak for industrien enn hva de har gjort.
– Det er vilt. Det har gått så langt som det har gått nå uten at noen tiltak har blitt gjennomført, sier Aass til Nettavisen.
Bryggerisjefen ønsker mer likhet for alle bedriftene i landet.
– De burde umiddelbart utligne strømprisene i Nord og Sør. Det er greit nok at det er mer strøm i nord, men Statkraft har muligheten til å utligne prisene og sette et pristak. Dagens situasjon er ikke bærekraftig, understreker Aass.
I likhet med Røros bryggeriet, konkurrerer også Aass bryggeri med svenskegrensen.
– De bør også se på konkurransevilkår mot utlandet. Hvis ikke vil grensehandelen bare øke og arbeidsplasser vil forsvinne ut av landet.
Les også: Støre får høre det fra alle kanter etter nytt «strømløfte»: – Tror det ikke før jeg ser det
Mer og mer sjokkert
Hansa Borg Bryggerier er Norges nest største bryggeri- og drikkevareaktør og omfatter Borg Bryggeri i Sarpsborg, Christianssands Bryggeri (CB) i Kristiansand, Hansa Bryggeri i Bergen og et produksjons- og tappeanlegg i Nordfjord.
På spørsmål om hvor alvorlig de høye strømprisene er for bryggeriene, svarer adm. direktør Lars Giil:
– Det er alvorlig, og vi er redd for hvilke nivåer som blir den nye normalen. Vi blir mer og mer sjokkert over utviklingen og de forskjellige ulikhetene, fordi vi har produksjonsanlegg flere steder i Norge.
– Det virker lite bevisst og rart hvis dette blir den nye normalen og med de store forskjellene vi nå ser mellom landsdelene, men vi må se an utviklingen over lengre tid.
Les også: Lompebakeri frykter de skyhøye strømprisene: – Da er det kroken på døren
Lav binding
Giil anslår at de har flere «titall millioner kroner» i året i energiutgifter. En økning på 100 til 200 prosent i strømprisene får dermed store utslag. Kun en mindre del av forbruket er bundet til faste priser.
– Sett i ettertid burde vi kanskje ha bundet mer, men vi har ventet på at prisene skulle stabilisere seg. I likhet med veldig mange industribedrifter har vi per i dag en unormalt lav bindingsgrad.
For et bryggeri går det veldig mye strøm til varmeenergi i bryggeprosessen og til andre maskiner i produksjonslinjene. Å lage hetvann er energikrevende,
– Er de ulike strømprisene nå konkurransevridende?
– Internt hos oss forholder vi oss til normal produksjonsfordeling og kapasitetsutnyttelse mellom anleggene Men hvis forskjellene vedvare over flere år og dette blir den nye normalen, vil det sette sitt preg på konkurransen. Dette er vi ikke vant med, det er en ny faktor.
Systematikk
– Hvordan reagerer du på de høye strømprisene
– Jeg tror både norske forbrukere og bedriftsledere innser at prisene på energi nærmer seg europeisk nivå. Men det er ekstremt viktig med systematikk mellom landsdelene, ellers vil det over lang tid prege investeringer og dermed arbeidsplasser om det vedvarer.
Giil sier at de er enda mer bevisste enn tidligere på gjøre bærekraftige investeringer. Konsernet har vridd mer over fra olje og over på strøm og naturgass for å få en mer bærekraftig oppvarming Energirasjonalisering blitt enda viktigere med de rekordhøye strømprisene.
– Disse investeringene blir ikke stoppet, men heller fremskyndet, selv om svært mange nå merker lange leveringstider på alle energiprosjekter. Bedriftene får dermed enda en grunn til å forsere prosjektene.
Høye avgifter
– Hvor mye har dere lagt på prisene som følge av kostnadsøkningene?
– Vi hadde prisregulering til våre kunder 1. juli, men vi er i en bransje preget av høye avgifter. Våre produksjonskostnader blir relativt lave sett i forhold til det høye avgiftsnivået Forbruker ser kun på sluttsummen i butikken, men mye av våre utgifter er kamuflert av avgiftsnivået.
–– Øl ser så langt ut til å ha en ganske gjennomsnittlig prisutvikling. Fra vår side har vi regulert prisene mindre enn det reelle behovet skulle tilsi på våre innsatsfaktorer
og råvarer. I 2022 er totalmarkedet på vei tilbake til normalen med åpen svenskegrense og ferie reiser utenfor Norge. Vi er svært bevisste på å beholde vår konkurransekraft og å unngå urimelige prisøkninger, svarer Giil.
– Regjeringen følger situasjonen nøye
Halvard Ingebrigtsen, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, forteller at han forstår at det er utfordrende for flere næringer som opplever høye strømpriser.
– Regjeringen følger den ekstraordinære situasjonen nøye og er beredt til å støtte næringslivet dersom forholdene tilsier det. Forutsigbarhet er viktig for næringer som bruker mye strøm, inkludert bryggeriene, sier Ingebrigtsen til Nettavisen.
– Regjeringen jobber derfor med bedre fastprisavtaler som kan gi mer trygghet og økonomisk forutsigbarhet. Samtidig må vi ta hensyn til den samlede situasjonen i norsk økonomi. Trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør. Dersom vi øker pengebruken, kan vi risikere raskere renteoppgang som igjen vil gå utover næringsliv og husholdninger over hele landet, avslutter statssekretæren.