BJØRVIKA, OSLO (Nettavisen Økonomi): Det er knapt folk igjen på jobb. Resepsjonsdamen sier det er bare en fjerdedel av arbeiderne i skyskraperen i Bjørvika som går i kantinen.
Men det er fortsatt noen som holder stand i 14. etasje. Sjefen i selskapet Miris, Jan Gunnar Mathisen har spennende ting på gang.
Les mer: Ny svensk studie: Så mange beholder antistoffer mot koronaviruset
Samarbeid med Kina
For et halvannet år siden kom han i kontakt med China Development Integration. Det er kinesiske myndigheters enorme selskap som har ansvar for å bygge nye byer, veier og annen infrastruktur. Det såkalte Silkeveien-prosjektet. Moss-mannen Mathisen har et spennende prosjekt på gang sammen med selskapet.
– Da pandemien slo inn for fullt, og det var akutt mangel på smitteutstyr, tok jeg umiddelbart kontakt med de folkene jeg kjente. Deretter fikk vi importert viktig og sårt tiltrengt utstyr, sier Mathisen.
Men han avdekket et stort problem rimelig raskt.
– Flyene gikk ikke. Forsyningslinjene stoppet opp. Det er helt klart for meg at Norge i det minste må ha en ordentlig beredskapsproduksjon. Det har vi nå tenkt å gjøre noe med, sier Mathisen til Nettavisen.
Flere politikere har tatt opp samme problem, og at det bør opprettes en beredskap i Norden - slik at Norge og andre land ikke er så avhengige av Kina når alarmen går over hele kloden.
Planen for selskapet er å bygge en lokal produksjon i Halden. Lokalet er allerede på plass, og teknologi og maskiner er bestilt.
– Det blir klart i løpet av siste kvartal i år, og jeg tror vi kan starte produksjon tidlig neste år, sier Mathisen og smiler.
Det selskapet er mest kjent for er prosjektet «Svart», hvor de skal bygge et energipositivt hotell like ved Svartisen, en av Norges største isbreer.
– Vi var midt i en refinansiering av et hotellprosjekt, da reiselivsnæringen falt utenfor stupet. Men nå ser vi at teknologien vår for energipositive bygninger, er blitt mer aktuell enn noensinne.
Les mer: Virke: Reiselivet vil miste 2 av 3 omsetningskroner i år
Luksushotell
Nettavisen har tidligere omtalt hvordan selskapet henter penger i USA for å sette i gang prosjektet. Men Mathisen opplever at interessen er minst like stor i Asia.
– Kineserne bygger hele byer i et jafs langs silkeveien. De vil bruke den teknologien vi har for å kunne bygge hele byer som er energipositive. Det vil snu helt opp ned på energiproblemet, sier han.
– Gjennom smittevernprosjektene er vi blitt godt kjent. Nå skal vi sammen med dem og andre partnere lage energipositive byer. Kan vi gjøre det med et hotell, kan vi gjøre det med en hel by. Langs hele Silkeveien.
– Har dere noen betenkeligheter med å jobbe direkte med kinesiske myndigheter på denne måten?
– Nei, de har et brennende miljøengasjement i det de gjør. Miljø og fornybar energi er blitt økonomisk lønnsomt, og mens andre snakker, handler Kina. Jeg har tenkt flere ganger på hva de ønsker med oss – og vår miljøfilosofi – det er aldri feil å forurense, og den reneste energien er den du ikke bruker, passer som hånd i hanske for dem. For et selskap som tenker bærekraft i et og alt, er Kina selve drømmepartneren.
Hvis du virkelig skal få gjort ting som monner, er det i Asia det skjer.
Les mer: Selskapet til norske Tom og Christian med oppsiktsvekkende løsning på plast i havet
– Det er tross alt 1,4 milliarder kinesere, og 5 million i Norge. Og merk at Kina ønsker å bidra til norsk beredskapsproduksjon. Dette er vinn-vinn.
Fabrikken i Halden vil også få et beredskapslager som skal fungere for hele Norden og Baltikum. Det blir to produksjonslinjer i det eksisterende bygget, og det vil bli bygget et nytt, energipositivt bygg.
– Det blir en stor operasjon. Men det er helt nødvendig, og det er riktig å gjøre.
Verden er endret for alltid
Selskapet tar et veddemål på at verden aldri blir helt det samme etter koronavirusets herjinger. Flere forskere har pekt på at det kan komme flere pandemier. Folks forhold til hygiene og smittevern kan også være endret for alltid.
– Ja, jeg tror vi får mer av dette i Norge, for å bruke for egen beskyttelse. Dette blir noe varig. Sånn som med frukten i butikken. Jeg tror det er mange som er innom og tenker på om den er ren eller ikke, og ikke kjøper om det ikke er pakket inn i plast. I Italia bruker alle plasthansker før de plukker i fruktdisken, sier han.
Det er vanskelig å se for seg en verden uten pandemiens erfaringer, mener Mathisen, og ser for seg at det blir mye mer bruk av både masker og ikke minst hansker i tiden som kommer.
Den store bekymringen er dermed søppelet. Allerede før pandemien slet verden med plast i hav og forurensning som følge av mye plastbruk. Det har bare økt under pandemien i form av engangsutstyr.
– En av produksjonslinjene skal brukes til å lage smittevernutstyr som er nedbrytbart og miljøvennlig, sier Mathisen.