Gå til sidens hovedinnhold

Coop-granskning: – Det er åpenbart at han ikke kan være med på dette

Coop-styret skal nå planlegge granskningen av påstander om trusler og trakassering fra Torbjørn Skei, og utelukker ikke at Skeis nestsjef kan delta i dette arbeidet. Det får juss-eksperter til å sperre opp øynene.

Fredag ble det bestemt at styret i Coop Norge SA igangsetter en «uavhengig og uhildet» granskning etter Nettavisens avsløring av at en rekke ansatte i Coop har rapportert om mobbing og trakasserende oppførsel fra direktøren for Coop Midt-Norge, Torbjørn Skei.

Før denne avsløringen trakk Skei seg fra sin rolle som nestleder i styret i Coop Norge. Det førte til at hans nestleder i Coop Midt-Norge, viseadministrerende direktør Bjørn Vik-Mo, ble valgt inn på styreplassen som ble ledig.

Styret skal nå i gang med å planlegge granskningen, og Vik-Mo har ennå ikke valgt å erklære seg inhabil. Han vil heller ikke svare på om han vil gjøre det på et senere tidspunkt.

Nettavisen har snakket med tre eksperter på varsling, granskning og habilitetsspørsmål. De er alle sterkt skeptiske til at Vik-Mo kan delta i et slikt arbeid.

- Han bør overhodet ikke være med, verken på forberedelsene eller på selve granskningen, sier Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Nettavisen har spurt hvordan Coops styreleder og Vik-Mo selv oppfatter sin habilitet i et slikt arbeid. I en epost til Nettavisen henviser styreleder Tore Tjomsland til kommende styrebehandling, uten å ta stilling konkret til Vik-Mos posisjon.

Etter å ha mottatt eposten, ringte Nettavisen opp styrelederen. Heller ikke på telefon vil Tjomsland kommentere konkret på ekspertenes uttalelser om at Bjørn Vik-Mo ikke bør ha noen befatning med styrets planlegging av granskningen:

- Habilitetsspørsmål vil bli vurdert når mandatet skal styrebehandles, sier Tjomsland.

Det er også Tjomslands svar når Nettavisen spør om ikke det vil være mest ryddig å avklare dette spørsmålet før styret går i gang med å behandle granskningsmandatet.

Les også: Coop varsler gransking av påstander om trusler og trakassering

- Vil oppfattes som svært uheldig

Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er overrasket:

- Hvorfor skal han være med? Det er åpenbart at han som viseadministrerende direktør ikke kan være med på dette, sier Smith.

Smith mener at Coop bør erstatte Vik-Mo med en annen person med større avstand til personen som skal granskes, men nok innsikt i organisasjonen til å forstå problemstillingene. Det er for øvrig administrerende direktør i Coop Nordland, Lars Arve Jakobsen, som er første vara i Coops styre.

At Vik-Mo er med i styret, og dermed skal være med på denne vurderingen, kan utløse habilitetsspørsmål, mener professor Bernt:

- Selv om ingen kan ta dem på jussen, siden Coop ikke er et offentlig organ, vil det oppfattes som svært uheldig om direktørens nestkommanderende har en rolle i prosessen, sier han.

Les også:

- Skaper opplagte interessekonflikter

Prosessen er avhengig av åpenhet og tillit, og dersom personer som er tett på personen som skal granskes er med på å utforme granskningen, vil det påvirke tilliten negativt, tror ekspertene:

- Det er ikke greit i det hele tatt. De har jo full peiling på hvilke interesser de eventuelt har å skjule. Dette er problematisk at personer som kan være direkte berørt av granskningen er involvert. Det virker å være krevende interessekonflikter og habilitetsvurderinger her som må ha en grundig vurdering, og det må også omfatte utformingen av mandatet, sier Birthe Maria Eriksen, advokat og varslingsekspert, og førsteamanuensis II ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI i Bergen.

Eriksen er også kritisk til at styret skal utforme granskningsmandatet, fordi noe av grunnlaget for granskningen, utover rapportene om mobbing og trakassering, er at varsler som har kommet ikke har blitt håndtert grundig - både konsernleder og styreleder har vedgått dette.

Les også: Sjokkert over Coop-toppens lukrative avtale: - En grådighetskultur uten sidestykke!

Både Eivind Smith og Jan Fridthjof Bernt mener at det likevel må være styret som bestemmer hvem som skal granske saken og hvordan den skal utføres. Å ta ansvar trenger ikke å bety å gå, men det blir svært viktig å forberede granskningen på en måte som skaper tillit, understreker Smith:

- Det handler om å utforme et mest mulig åpent mandat. Det må ikke legges inn sperrer som kan hindre granskning av organer eller personer som det sett utenfra er rimelig å granske, og så må man legge dette åpent fram.

Coops styreleder Tore Tjomsland forteller at styret så langt er mest opptatt av å finne ut hvem som skal få oppdraget med granskningen:

- Vi har startet opp med jobben med å finne rett part til å få oppdraget. Vi er ekstremt opptatt av å ha tillit fra alle parter til den som får oppdraget, og av ryddighet i prosessen.

- Habilitet vil bli vurdert

Tore Tjomsland og viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo, har svart slik i en felles epost på kritikken fra jus-ekspertene:

- Hva er deres begrunnelse for at Bjørn Vik Mo, som i en annen rolle er Torbjørn Skeis viseadministrerende direktør, skal være med på å utforme mandatet for granskning av sin egen sjef?

- Styret i Coop Norge har besluttet å igangsette en uhildet gjennomgang av påstander om kritikkverdige forhold ved arbeidsmiljøet i selskapet slik at de undersøkes på en grundig og trygg måte for alle involverte. Her som ellers vil habilitet for styrets medlemmer bli vurdert når mandat for gjennomgangen skal behandles i styret.

- Hvordan oppfatter dere at jus-ekspertene peker på habilitetsutfordringer knyttet til at Skeis nestsjef er med på å avgjøre hvordan granskningen skal foregå?

- Som sagt ovenfor vil habilitet for styrets medlemmer bli vurdert når mandat for gjennomgangen skal behandles i styret.

- Hvordan skal styret gå fram for å sikre at denne prosessen blir gjennomført på en måte som sikrer tillit i organisasjonen?

- Gjennomgangen vil gjennomføres av en uhildet part som er uavhengig av organisasjonen og styret, i samsvar med de prinsipper og retningslinjer som gjelder for gjennomføring av og saksbehandling i slike undersøkelser, for å sikre tillit i organisasjonen og ivareta alle involverte på en grundig og trygg måte.

Les også: Torbjørn Skei trekker seg fra Coop-styret

- Nå må de ta ansvar

Om Coop var et offentlig forvaltningsorgan, ville det vært ganske opplagt at en underordnet ikke kan delta i arbeidet, mener Bernt ved Universitetet i Bergen.

- Det fastslås i forvaltningsloven at den som er direkte underordnet en som er part i saken, ikke skal delta ved avgjørelsen. Det samme vil gjelde også for forberedende skritt og tilrettelegging av saksbehandlingen, når det her er snakk om et nært og direkte underordningsforhold, sier han.

- Selv om Coop ikke bryter noen rettsregel om de er mindre strenge, vil dette være svært uklokt, sier professoren.

Bernt mener at styret i Coop nå må ta et ansvar for å sikre at granskningen gir høy troverdighet, for å få mest mulig ro om saken.

- Coops omdømme er grunnleggende viktig for en organisasjon basert på bredt medlemskap og en ideell målsetting om å være en motvekt til andre, rent kommersielle aktører, sier Bernt.

Les også: Styrehonoraret økte til 800.000 kroner. Så raste det da Coop-styrelederen gikk av