En ny studie viser at hurtigvoksende slaktekylling, som både produsentene Prior og Den Stolte Hane selger kyllingkjøtt fra, har det dårligere enn saktevoksende kyllinger, som for eksempel Solvinge-kyllingen til Rema 1000.

Den typen hurtigvoksende kylling de nevnte produsentene bruker, er av typen Ross 308. Kyllingkjøtt fra denne typen selges hos både Coop og Norgesgruppen, og det mener Niklas Fjeldberg, kampanjeleder i Anima, er meget kritikkverdig.

- Turbokyllingen bør fases ut. Det har blitt en skam i kyllingproduksjonen, og det er dessverre umulig med god dyrevelferd med denne typen. Dagligvarekjedene kan ikke bare skubbe ansvaret over til forbrukerne, sier han til Nettavisen.

Tidligere i høst kritiserte også Live Kleveland, kommunikasjonsleder og grunnlegger av Dyrevernalliansen, Coop og Norgesgruppen for å selge kyllingkjøtt fra denne rasen. Hun mente at Hubbard-kyllingen, som brukes av Solvinge og som Rema selger, er bedre enn Ross 308.

Remas Solvinge-kylling fikk derimot kritikk av Noah-leder Siri Martinsen, fordi hun mente at rasen Hubbard - som Solvinge bruker - ikke er bedre enn andre.

- Du hjelper ikke dyr ved å kjøpe kjøtt på Rema. Det er ingenting ved Hubbard eller andre broilere som har med dyrevelferd å gjøre, sa hun.

Resultatet av den nye studien vi skal snakke mer om her, er publisert i det britiske naturvitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports. Forskerne av den nye studien fokuserer imidlertid ikke på konkrete raser som Ross 308 og Hubbard, men på hurtigvoksende eller saktevoksende raser.

Les også: Krangler så fjærene fyker om hvilke kyllinger som har det best før de blir spist

Kyllingen får problemer

Fjeldberg i Anima sier at Ross 308 er genetisk avlet for ekstrem vekst, og det hjelper derfor ikke om bøndene gjør alt riktig, for det vil fortsatt være et uakseptabelt nivå på dyrevelferden.

Dyrevernalliansen skriver på sine hjemmesider at Ross 308 «er avlet til å ha abnormt rask vekst – så rask at de små kyllingene kan få både beinproblemer og hjerteproblemer som konsekvenser» og mener at rasen dermed bør fases ut.

- Cirka 20 prosent av denne kyllingrasen får alvorlige halthet, som gjør i noen tilfeller at de ender opp med å sulte og tørste i hjel, sier Fjeldberg i Anima.

Fjeldberg sier at det, ifølge en ny norsk studie, ble det vist at over ni av ti kyllinger i Norge ikke kan gå normalt.

- Utover det er det kjent at dyrene får sår på beina, pusteproblemer og vann i buken. Helseproblemene nærmest eksploderer, når veksten blir så ekstrem, sier han.

- Muskelsykdommer gjør dessuten at kjøttet får dårlig kvalitet, og slakteriet må kaste en del kjøtt. Det fører igjen til matsvinn, sier Fjeldberg.

Les også: Stempler Kiwi og Coop som verstinger: - Bærer et stort ansvar

- Dårligere velferd

To av de fire forskerne bak den nye studien, Ruth C. Newberry og Judit Vas, jobber ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. De to andre er forskere ved University of Bristol.

- Økt behov for mye billig kjøtt har ført til avl av hurtigvoksende slaktekyllinger, som produserer mer kjøtt, men også raskere og mer effektivt, enn tradisjonelle kyllinger. Det gjør produksjonen mer lønnsomt enn hos tradisjonelle raser, skriver Vas og Newberry i en e-post til Nettavisen.

Avl av kyllinger med for stor muskelmengde, kan imidlertid gi konsekvenser for velferd, målt basert på helse og atferd.

Målet med observasjonsstudien var å evaluere velferden til broilere, som er slaktekyllinger som er industrielt fremavlet for kjøttets skyld. Forskerne har imidlertid ikke fokusert på de ulike type rasene, men undersøkte forholdet mellom veksthastighet og velferdsindikatorer.

Les også: Raser mot Rema-produkter: - Direkte løgn

Studien konkluderer med at saktevoksende raser er sunnere, er i mer aktivitet og har en atferd som viser tegn til at de har bedre dyrevelferd enn hurtigvoksende raser.

- Hurtigvoksende raser, som for eksempel Ross 308 kategoriseres som, har tidligere blitt rapportert å ha dårligere velferd hvor det er høyere dyretetthet, det vil si når man sammenligner tetthet i området fra 30 til 38 kg / m2, forklarer forskerne.

- Har nektet å forholde seg til det

Kleveland i Dyrevernalliansen sier at de kjenner til den nye forskningen. Hun sier at studien bekrefter tidligere forskning på temaet, og viser til en artikkel gjengitt i EFSA Journal.

- Det foreligger også flere andre studier fra de siste årene som også tilsier at hurtigvoksende raser, som Ross 308, har problemer med helse og velferd, sier hun.

Kleveland påpeker at dagligvarekjedene som selger denne typen kylling, ikke har gjort noen tiltak.

- Norgesgruppen og Coop har så langt nektet å forholde seg til internasjonal forskning, og henviser til vareleverandørene Nortura og Den Stolte Hane. Nortura hevder at de kan vise til bedre tall, men har så langt ikke fremlagt disse tallene offentlig, sier hun.

Vil få konsekvenser for produsentene

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, svarer på hva hun tenker om kritikken fra Fjeldberg og Kleveland, samt resultatet av studien.

Hun synes det er bra at Dyrevernalliansen, Anima og andre er opptatt av best mulig dyrevelferd, og sier deres innspill er også viktig for Norgesgruppen og deres kjeder.

- Vi har god dialog om dyrevelferdstiltak med våre leverandører av kylling, og vi opplever at de jobber godt med tiltak for kontinuerlig forbedring av dyrevelferden i standard kyllingproduksjon, sier hun.

Søyland påpeker imidlertid at en eventuell utskifting av rase i all standard kyllingproduksjon i Norge, er en beslutning som vil få store konsekvenser for involverte produsenter og leverandører.

- Derfor bør denne beslutningen styres av fjørfebransjen og kyllingleverandørene, i henhold til gjeldende krav og forventninger fra norske myndigheter/Mattilsynet, sier hun.

Søyland trekker også fram at Norgesgruppens kjeder ikke bare selger kjøtt fra hurtigvoksende slaktekylling.

- De selger også produkter fra mindre leverandører med kylling fra mer saktevoksende raser, blant annet Hovelsrud, Gårdsand og Holte gård. Dette er flotte småskalaprodusenter som gir gode valgmuligheter, sier hun.

- Uaktuelt

Heller ikke Coop Norge har planer om å skifte kyllingrase med det første.

- Vi anser hybridskifte som uaktuelt per i dag. Dette kan selvsagt endre seg, men vår leverandør anser Ross 308 som en bærekraftig hybrid som fungerer godt, forklarer kommunikasjonssjef Harald Kristiansen.

Han trekker også fram, i likhet med Norgesgruppen, at kjeden har flere alternativer til forbrukerne, og hos Coop er det gjennom merkene Gårdsklekket og Änglamark. Begge benytter en mer saktevoksende hybrid til produksjon av kyllingkjøtt.

Svaret til Coop er basert på flere faktorer.

Kristiansen påpeker at den viktige dyrevelferdsdiskusjonen handler om mye mer enn kun rase eller hybrid.

- Alle hybrider, raser, populasjoner har sine spesifikke fordeler og utfordringer. God dyrevelferd handler først og fremst om å ta hånd om dyrene på en god måte. De trenger godt stell, godt miljø i kyllinghuset og en oppdretter med god kompetanse på velferd og drift, sier han.

Kristiansen reagerer også på uttalelsene til Dyrevernalliansen, da han sier det ikke er korrekt at Coop ikke har gjennomført tiltak. Han påpeker at de, i samarbeid med sin hovedleverandør, Den Stolte Hane, var først ute med å innføre krav til miljøberikelse i alle kyllinghus.

- Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er potensiale for forbedringer, og vi vil fortsette arbeidet for bedre velferd og helse hos kyllinger, sier han.

Samtidig forteller Kristiansen at alle som leverer kylling til Coop, deltar i Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling og i Kvalitetssystem i Landbruket.Dette skal ha gitt et løft for velferden til kyllingene.

Kristiansen reagerer også på uttalelsene til Anima.

- Vi opplever kritikken fra Anima som i beste fall unyansert, og reagerer på formuleringene som brukes, sier han.

Vil bidra til forbedret velferd

Newberry og Vas skriver til Nettavisen at uavhengig av rase, har det allerede vært forbedringer i kyllingvelferd i Norge. Det skyldes forbedringer i avl, utstyr, helse og flokkforvaltning.

- Vi ser bedre fothelse nå enn tidligere, og noen typer benproblemer som vi tidligere har sett, er nå uvanlige.

Forskerne sier de håper at funnene i studien deres vil bidra til at man fortsetter å jobbe for kyllingenes velferd.

- Vi tror også at velferd ikke bare handler om å redusere helseproblemer, men også om å fremme positive aspekter av livskvalitet. Derfor inkluderte vår nye studie tiltak for positiv velferd, som lek, utforskning, komfort og sikkerhet i tillegg til å vurdere nivåer av helseproblemer, sier forskerne.