Gå til sidens hovedinnhold

Coop varsler gransking av påstander om trusler og trakassering

En stort antall Coop-ansatte hevder at de har følt seg truet og trakassert av Coop-topp Torbjørn Skei over flere år.

- Styret har nå besluttet at vi igangsetter en uhildet granskning gjennomført av en uavhengig tredjepart. Gjennom denne vil alle berørte få fremsette sine opplevelser på en grundig og trygg måte som både ivaretar personvern og sikrer at vi får full oversikt over omfanget, sier styreleder i Coop Norge SA, Tore Tjomsland til Nettavisen.

En lang rekke kilder i Coop-systemet har de siste ukene fortalt til Nettavisen at de har opplevd trusler, trakassering og grove hersketeknikker fra Torbjørn Skei. Dette har ifølge kildene pågått over mange år og rammet mange ansatte.

Kildene sier adferden rammer enkeltpersoner og hemmer samarbeid, utvikling, arbeidsmiljø og Coop som organisasjon.

Nettavisen kjenner identiteten til kildene og alle har sentrale posisjoner i Coop i Norge.

Godt kjent

Flere som Nettavisen har snakket hevder at Skeis oppførsel skal være godt kjent internt i Coop, og personer i både styret og konsernledelsen i Coop Norge skal ha blitt informert om dette eller opplevd det selv. Kildene sier at både styre og konsernledelse er gjort kjent med forholdene, men at dette ikke har fått konsekvenser.

Kildene hevder at Skei har skapt en fryktkultur i Coop og et svært krevende arbeidsmiljø.

Etter en rekke saker der kilder internt i Coop har påpekt kritikkverdige forhold i Coop Norge, trakk Torbjørn Skei seg for en uke siden som nestleder i styret i Coop Norge.

Skei er fortsatt leder for det viktige kjedestyret i Coop og daglig leder for Coop Midt-Norge, Coops nest største samvirkelag. Han har av mange vært regnet som Coops mektigste mann.

Setter i gang en granskning

Denne uken har Nettavisen kontaktet styret og konsernledelsen i Coop Norge vedrørende påstandene om trusler og trakassering fra Skei. Styreleder bekrefter at han kjenner til problemstillingen og burde handlet før.

- Jeg er kjent med utfordringer knyttet til atferden og med at ansatte i Coop har opplevd den som krevende og ubehagelig. Med det som nå i tillegg har kommet frem anerkjenner jeg at dette burde vært tatt tak i tidligere. Dette beklager jeg overfor alle berørte parter, sier styreleder Tore Tjomsland til Nettavisen i en epost.

Han sier videre at trakasserende atferd og fryktkultur ikke skal forekomme i Coop, og at styret derfor nå tar grep.

- Med dette håper og tror jeg vi nå kan få den ro vi trenger, slik at vi så raskt som mulig kan nå det som er vårt eneste mål. Nemlig å få ryddet opp i denne situasjonen og sikre at alle ansatte i Coop i Norge har en trygg og god arbeidsplass, sier han.

- Dette burde vært løst tidligere

Også Geir Inge Stokke, konsernsjef i Coop Norge, sier at han kjenner til problemstillingen og burde ha handlet før.

- Jeg vet at han (Skei, red.anm) er opplevd som krevende, og er også klar over at ansatte i Coop Norge SA har opplevd det som vanskelig og ubehagelig. Dette gjelder også flere medlemmer i min ledergruppe, som har fortalt om sine egne opplevelser som de beskriver som vonde og svært krevende, sier Stokke i en e-post til Nettavisen.

Stokke legger til:

- Med de opplysningene jeg nå har fått, gjennom denne saken og konkrete tilbakemeldinger, ser jeg at dette burde vært løftet tydeligere fra min side tidligere. Dette beklager jeg overfor alle våre ansatte i Coop Norge SA.

Stokke sier han nå er glad for at styret har besluttet å igangsette en uhildet granskning, gjennomført av en uavhengig tredjepart.

- Nå vil alle berørte parter få fremsette sine opplevelser på en grundig og trygg måte som både ivaretar personvern og sikrer at det gis full oversikt over omfanget av det som nå har fremkommet. Med dette håper og tror jeg styret nå kan få den ro de trenger, slik at det så raskt som mulig blir ryddet opp i denne situasjonen. Dette for å sikre at alle ansatte i Coop Norge har en trygg og god arbeidsplass.

Torbjørn Skei svarer

Skei selv svarer det følgende til Nettavisen:

- Jeg imøteser en uhildet og grundig gjennomgang av disse påstandene spesielt, og arbeidsmiljøet i Coop Norge generelt. Jeg kjenner ikke innholdet, men tar absolutt til meg at det er flere sentrale personer i Coop Norge som sier at jeg har vært for krass eller hard med dem.

– Jeg vet at jeg kan være direkte, krevende og stille tøffe krav, og det er selvsagt beklagelig dersom noen har opplevd dette som ubehagelig. Jeg har gjennom 37 år i Coop aldri fått noen varslingssaker mot meg, eller noen tilbakemelding om slike saker. Derfor er det bra at dette blir gjennomgått, slik at alle aspekter ved denne saken kan belyses, skrier han i en epost.

Lisbeth Bull Husby, leder i Coop Midt-Norge og nestleder Toril Valla i Coop Midt-Norge, kommer samtidig med en uttalelse.

- Torbjørn Skei har vært administrerende direktør i Coop Midt-Norge siden 1999. Han er utvilsomt en målrettet leder, som er direkte i sine tilbakemeldinger. I Coop Midt-Norge er vi overhodet ikke kjent med at dette på noe tidspunkt har krysset grensen til hverken trusler eller trakassering. Tvert imot bekrefter både HR-avdelingen i Coop Midt-Norge og de ansattes tillitsvalgte at de ikke kjenner seg igjen i slike beskrivelser. Det har vært en viktig oppgave for Skei å kjempe for Midt-Norges saker i Coop nasjonalt, der tonen sikkert kan bli hard i saker hvor det er ulike interesser mellom samvirkelag og Coop Norge, heter det i en kommentar fra Husby og Valla.

- Må se på underliggende årsaker

- Denne saken viser hvor viktig det er å ha en kultur og system for å gripe fatt i alvorlige varsler med en gang de mottas. Da kan langvarige eskaleringer av sak og konflikt unngås, og risiko for skade reduseres, sier Birthe Maria Eriksen, advokat og varslingsekspert.

Hun mener det er på sin plass at det nå tas selvkritikk for at dette ikke har skjedd i Coop Norge AS, ikke minst fordi dette er snakk om en organisasjon med betydelig samfunnsinteresse:

- At det nå iverksettes en uavhengig granskning er nødvendig, men det er viktig at dette ikke gjøres til en undersøkelse av psykososiale forhold i arbeidsmiljøet alene.

Det har fremkommet tilstrekkelig i denne saken til at det blir viktig å utforme et mandat som også går ned i mulige underliggende årsaksforhold knyttet til maktstrukturer og interessekonflikt og habilitet, mener Eriksen.

- Det blir videre viktig å sikre tillit til prosessen ved at mandatet utformes og forankres av og hos relevante nivå/aktører i organisasjonen. Det er spesielt viktig dersom det kan stilles spørsmål ved styrets habilitet, sier varslingseksperten.