Gå til sidens hovedinnhold

Dagligvarebøter vil få konsekvenser: - Kan bli jordskjelv i markedet

Færre lokalbutikker, mindre penger til satsing på nett og nye butikker, og nye konkurrenter i markedet kan bli konsekvensene om Konkurransetilsynet får viljen sin.

Tirsdag ble det kjent at Konkurransetilsynet varsler hele 21 milliarder i gebyrer til sammen for Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Tilsynet mener at et ulovlig prissamarbeid kan ha ført til høyere dagligvarepriser. Samarbeidet gjelder prisjegervirksomheten til kjedene.

Dette vil kunne få konsekvenser for forbrukerne, uttalte dagligvareekspertene Odd Gisholt og Erik Fagerlid til Nettavisen tirsdag. Også flere eksperter mener det vil få konsekvenser for bransjen, men de tror ikke bøtene vil holde seg så store.

- Dette reduserer kjedenes muskler, handlingsrom og handlingsviljen, sier NHH-professor Øystein Foros, som har god kompetanse på dagligvaremarkedet.

Kan påvirke lokalbutikker

Han tror ikke bøtene, om Konkurransetilsynet får gjennomslag for dem, vil gi direkte konsekvenser for prisene ut til forbrukerne. Det er altfor viktig for kjedene å være rimelige på pris.

- De husker hvordan det gikk med Ica da de ikke klarte å følge konkurrentene på pris, sier Foros.

- Men jeg tror det kan dempe en satsing på for eksempel netthandel, fordi det er knyttet til stor risiko og man må gjøre store investeringer. Å tro at denne typen bøter ikke påvirker driften er ikke reelt, sier Foros.

Foros frykter bøtene kan få størst konsekvenser for Coop, som har lavere marginer på på dagligvarevirksomheten enn med konkurrentene.

- Det kan slå ut på kjøpeutbyttet til medlemmene, som igjen kan føre til lavere kundelojalitet, og det vil bli et problem for dem, sier Foros.

- Men om de virkelig må stramme til, kan det være at en del lokalbutikker i distriktene ryker om lønnsomheten er for dårlig, påpeker han.

Vil beholde butikker og kjøpeutbytte

Bjørn Takle Friis påpeker at Coop går med overskudd, og det går tilbake til deres 1,8 millioner medeiere - som er Coops kunder.

- Vi skal sørge for at kjøpeutbyttet opprettholdes, det er fundamentet for vår eksistens, sier han til Nettavisen.

Han trekker fram at grunnet de store forskjellene i innkjøpsbetingelser, som Konkurransetilsynet har avdekket tidligere, har Coop langt lavere marginer enn Norgesgruppen. Boten Konkurransetilsynet har gitt Coop tilsvarer 20 års overskudd for dagligvarekonsernet.

- Likevel er vi konkurransedyktige på både pris og utvalg, noe som burde få myndighetene til å reagere. Dette går hardt ut over marginene våre, forklarer Friis.

- Vil det være en fare for at lokalbutikker ryker om milliardboten må betales?

- Coop ser det som vårt samfunnsansvar å være til stede i lokalmarkedene over hele Norge og skal alltid gjøre vårt ytterste for at distrikts-butikkene opprettholdes, sier Friis.

Nå skal Coop gå nøye gjennom varselet fra Konkurransetilsynet, og håper at de kan få dem til å droppe bøtene.

Les også: Raser mot sjokkbot: - Rema 1000, Kiwi og Extra må øke prisene kraftig for å overleve

Kan få nyetableringer

Også Erling Hjelmeng, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, mener det vil få konsekvenser for bransjen om Konkurransetilsynets bøteleggelse går igjennom.

- En slik milliardsmell for de etablerte kjedene, kan lokke flere aktører inn på markedet. Det kan bli et jordskjelv i markedet som åpner for nyetableringer, sier han, som har god kompetanse på konkurranserett og kjennskap til dagligvarebransjen.

En milliardbot til hver av kjedene vil uten tvil påvirke mulighetene for investeringer, og etableringer av nye butikklokaler.

Da åpner muligheten for at nykommere, for eksempel Iceland, kan få tak i ledige, attraktive butikklokaler, trekker Hjelmeng fram.

Går utover egenkapitalen

Både Foros og Hjelmeng er klare på at en milliardbot vil gå utover egenkapitalen til dagligvarekjedene. Det var også noe Gisholt uttalte tirsdag, og sa at de tre konsernene som får boten nesten ikke har egenkapital igjen.

- Boten vil spise opp det meste av egenkapitalen deres, sier Hjelmeng.

Rema 1000 vil miste hele egenkapitalen sin, mens Coop vil miste 80 prosent.

- Kjedene må kanskje låne mer penger eller finansiere bøtene i aksjemarkedet. Bøtene er så store at de ligger i størrelsesorden med egenkapitalen til selskapene. Det er mye i en bransje med relativt lave marginer i forhold til omsetningen, sier han.

Les også: Julevarer opp til fire ganger dyrere enn i fjor: - Kjedene utnytter koronasituasjonen

Gisholt sa at han tror kjedene må øke prisene kraftig for å overleve, så kundene vil ende opp med regningen. Også Hjelmeng tror en såpass stor bot vil påvirke prisene.

- Jeg tror det vil få prisvirkning for kundene på kort eller lang sikt. Det er selvfølgelig vanskelig å si om det faktisk påvirker prisene, men det virker rart om det ikke gjør det, sier han.

- Denne boten regnes som en fast kostnad, og faste kostnader vil ikke nødvendigvis påvirke utprisen, men her er boten så høy.

Gjennomsiktighet uansett

Begge professorene reagerer imidlertid på Konkurransetilsynets reaksjoner. De mener ikke overtredelsen er så alvorlig som bøtene tilsier.

Ifølge Konkurransetilsynet har de tre kjedene, Norgesgruppen, Rema og Coop, vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon. De har også aktivt fulgt opp denne enigheten.

Les også: Slik blir du lurt av butikkene – fedmeekspert reagerer (+)

Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen. Dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne. Samarbeidet skal ha pågått helt siden 2011.

- Konkurransetilsynet har sagt at verken prisjegere eller bransjenormen er i strid med konkurransen i seg selv. Hvordan skal kjedene endre atferd? De vil jo uansett skaffe seg informasjonen de trenger om prisene uansett, sier Hjelmeng.

Norgesgruppen gikk uansett ut tidligere i høst og sa at de avsluttet den delen av bransjeavtalen som går på prisinnhenting. De tillater ikke lenger Coop og Rema prisjegere i sine butikker.

- Jeg tror påvirkningen av konkurransen på grunn av bransjenormen er marginal. Det er så lett å skaffe prisinformasjon selv om det ikke er helt gjennomsiktighet i markedet, sier Hjelmeng.

Tror ikke kjedene betaler

Også Foros reagerer. Han sier at bøtene samlet sett er så store at de legger seg på en andreplass i EUs topp ti-liste over konkurransebøter.

- Listen er fylt med tilfeller hvor det er mer åpenbare brudd på konkurranseloven i form av ekte karteller, slik det er i tilfellet med Sector Alarm og Verisure. De avtalte å ikke konkurrere om hverandres kunder, sier han.

Når Konkurransetilsynet definerer dagligvarekjedenes opptreden som en formålsovertredelse, skal det være et grovt brudd og bøtene er tilsvarende høye.

- Jeg tipper bøtene vil bli mye lavere om tilsynet må bygge bøtenes størrelse på hvordan avtalen om prisjegere har påvirket konkurransen. Det må tilsynet gjøre om de ikke får gjennomslag for at dette er en formålsovertredelse, sier Foros.

Les også: Reagerer på forslag om EMV-forbud: - Vanskelig å ta det seriøst

- Tror dere kjedene vil betale bøtene?

- Nei, det tror jeg ikke. Dette vil nok kjedene forfølge, og det vil ta tid før det blir avgjort hva som skjer, sier Foros.

- Hvis Konkurransetilsynet får gjennomslag for bøtene, kommer de til å bli vesentlig redusert, for her har Konkurransetilsynet tatt for hardt i, mener Hjelmeng.

Merk: Øystein Foros har tidligere rådgitt Rema 1000 om konkurransepolitikk, mens Hjelmeng tidligere har bistått Norgesgruppen i diskusjonen om prisdiskriminering.

Reklame

Halv pris hos Ferner Jacobsen

Kommentarer til denne saken