Fredag gikk seks opposisjonspartier på Stortinget ut i VG og erklærte enighet om regulering av dagligvaremarkedet. Nå skal man blant annet passe enda bedre på dagligvaregigantene og sikre at prisforskjeller på like varer er godt begrunnet.
Dagligvarekjedene skal også pålegges mer åpenhet rundt egne merkevarer (EMV), som First Price.
Les også: Innfører nye grep i dagligvarebransjen: Kiwi- og Meny-eier tror det vil gi høyere matpriser
Inne på Stortinget satt Ap og Sp igjen ved forhandlingsbordet. Flere parter i forhandlingene, som Nettavisen har snakket med, bekrefter at enigheten til opposisjonen er svært likt forslagene som Ap og Sp ønsket.
– De er nesten identiske, opplyser en av partene fra opposisjonssiden av forhandlingsbordet anonymt til Nettavisen.
Årsaken til at man ønsker endringer er for å gi like vilkår for alle aktørene, blant annet etter avsløringer om at Norgesgruppen får bedre innkjøpsbetingelser i noen tilfeller enn konkurrentene.
– Villig til å gå lengre
En av få reelle forskjeller er at SV, Høyre og de andre opposisjonspartiene ønsker en evaluering av tiltakene mot dagvarebransjen om tre år. Regjeringen mener det ikke er noe poeng i å be om en vurdering.
I tillegg ønsker regjeringen å utrede en endring i konkurranseloven, mens opposisjonen ønsker at det skal gå rett ut på høring. Her mener Ap og Sp at en utredning vil være mer begrenset og ta mindre tid enn det opposisjonen frykter.
Regjeringspartiene vil også ha en permanent endring i stedet for den midlertidige forskriftsendringen av konkurranseloven som den SV- og Høyre-ledede opposisjonen nå går inn for. Det er dette Senterpartiets representant ved forhandlingsbordet mener når han sier at regjeringen vil «gå lengre» enn opposisjonen.
– Senterpartiet og Arbeiderpartiet er beredt til å gå lengre enn opposisjonen. Jeg registrerer at de andre partiene ikke hadde tid til å sluttføre forhandlinger før de gikk ut, sier leder av næringskomiteen, Willfred Nordlund (Sp).
– Med noen timer til å ville vi blitt enige. Vi er jo enige om det aller meste, men her trengte vi mer tid til å tenke oss om. Ikke 30 minutters varsler kl. 09. Jeg tror vi kunne blitt enige om det meste i løpet av dagen, sier Nordlund til Nettavisen.
– Dette er en praksis jeg ikke tror Høyre vil legge opp til, sier han om at det største opposisjonspartiet brøt forhandlingene med regjeringen når man var nære en enighet.
Les også: Nye avsløringer om Kiwi og Meny: Har gigantisk fordel mot konkurrentene
Saken blir ferdig behandlet i komiteen den 19. mai. Nordlund tror fortsatt at videre forhandlingene vil gi en bredere enighet.
– Mitt mål som leder av næringskomiteen er fortsatt at vi samler et så bredt flertall som overhodet mulig når komiteen skal avgi. Det er jeg optimistisk på at vi skal få til, sier han til Nettavisen.
Etter det Nettavisen kjenner er Høyre lite interessert i videre forhandlinger. De skal være fornøyde med det de har fått til med resten av opposisjonen og anser nå saken som stort sett avgjort. Både Høyre og SV regner med at regjeringspartiene til slutt kryper til korset og stemmer for det aller meste som foreslås.
Saken skal voteres over i Stortinget 30. mai.
Her er opposisjonens dagligvareenighet
1. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.
3. Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører. Herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.
4. Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:
a) En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt
b) En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori
c) En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
d) At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.
5. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.
6. Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
7. Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.
8. Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen
9. Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.
10. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.
11. Stortinget ber om at arbeidet har høy prioritet og at Stortinget blir involvert i arbeidet på egnet måte.
11. Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over totalandelen i dagligvaremarkedet.
Ny duo: Høyre og SV
Enigheten ble i stor grad landet av Høyres Lene Westgaard-Halle og SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som fikk med seg Frp, MDG, Rødt og Venstre. KrF er ikke representert i næringskomiteen.
Les også: Rema-Reitan varsler endringer for norske matvarer
Ap og Sp mener at forhandlingene ble brutt på svært kort varsel, på tross av at man var nær en bred enighet mellom alle partier. Høyre mener på sin side at regjeringspartiene, og særlig næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), har vært for opptatt av utredninger og generelt vært en sinke i forhandlingene.
– Vi vil gjerne ha med alle partier og har hatt god dialog med regjeringspartiene. Vi vil gjerne ha dem med slik at det blir en enstemmig avstemning i Stortinget. Det er best for saken, sier Høyres Lene Westgaard-Halle til Nettavisen.
– Men hvis dere vil ha dem med, hvorfor gå ut i media uten dem?
– De har vært med hele veien men valgte i dag å ikke delta på møtet med pressen, svarer næringspolitikeren.
Dette svaret er Nordlund i Sp lite fornøyd med.
– Westgaard-Halle er ikke er ærlig om hvorfor Senterpartiet og Ap ikke er en del av enigheten. Heller ikke Høyre ville sagt ja til å delta på et pressemøte får å stå bak noe de fikk se noen minutter tidligere. Så mye hastet det ikke. Saken skal avgis neste uke, kontrer han.
– Jeg har selv snakket med regjeringspartiene over flere dager, i tillegg til å ha hatt mailkorrespondanse med forhandlingslederen deres på mail. Men jeg tolker Nordlund dithen at han gjerne vil være med i flertallet, og det er han og Senterpartiet hjertelig velkomne til, svarer Høyre-representanten, som dokumenterer til Nettavisen at regjeringspartiene fikk se et utkast av den rådende enigheten torsdag ettermiddag.
SVs næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, svarer slik på spørsmål fra Nettavisen om Ap og Sps ønske om å fortsette forhandlingene:
– Det er fortsatt tid og vi er alltid åpen for mer god politikk, men denne enigheten må nå legges til grunn for videre forhandlinger.
– Det kan være andre ting som er aktuelt å legge til. Ap og Sp har også spilt inn deler av politikken til denne forslaget, avslutter han.