SV går i sitt programforslag blant annet inn for å innføre en arveavgift på 70 prosent for formuer over 100 millioner kroner. Det har satt sinnene i kok. Mange generasjonsbedrifter vil kunne få store problemer med en slik avgift når arvingene skal overta.

Trine Lerum Hjellhaug har for tiden permisjon som adm. direktør i tradisjonsrike Lerum i Sogndal, eller N.H. Lerums Saftfabrikk som selskapet formelt heter. Hun og hennes to søstre overtok i 2005 50 prosent av aksjene i det familieeide selskapet som har holdt på i hele 114 år. To søskenbarn eier den resterende halvparten.

Hjellhaug er klar på hva som hadde skjedd med familiebedriften hvis SV hadde fått gjennomslag for sitt forslag til arveavgift:

- Vi hadde sannsynligvis havnet på 70 prosent, og da hadde det vært en rask slutt for familieeierskapet i Lerum, kanskje for norske eiere også. Vi ville ikke hatt en sjanse til å føre det videre, sier hun til Nettavisen Økonomi.

Les også: Sissener med kraftig advarsel: – Det kommer til å være fullstendig ødeleggende

Skremmende

- Arveavgift er det mest skremmende av det politikerne snakker om nå. Forslaget om 70 prosent arveavgift er frustrerende og en oppfordring til å gi opp. I Norge er vi nødt til å skape verdier for å få velferd. Da trenger vi rammebetingelser som stimulerer til verdiskaping, og ikke det motsatte.

- Hvis det i 2005 hadde vært en arveavgift som SV foreslår nå, hva hadde skjedd med Lerum da?

- Da måtte vi ha solgt, er det klare svaret fra Hjellhaug.

- Så eierne sitter ikke med store private formuer?

- Nei, det skal jeg love deg. Det ringer av og til noen som spør om de skal hjelpe meg med å forvalte formuen min. Hvilken formue? spør jeg da.

Les også: Vedum lover å ikke røre denne avgiften

Utbytte

- Hvordan betaler dere formuesskatten?

- Vi må ta ut utbytte. Ettersom vi er et familieeierskap, ligger alle våre verdier i bedriften, de står ikke på noen privat bankkonto, svarer Hjellhaug.

- Vi har investert ganske mye de seneste årene. I 2018 flyttet vi syltetøyfabrikken til Kaupanger og investerte 250 millioner der, og vi skal investere 60 millioner i nye maskiner i år for å skape vekst og arbeidsplasser her i Sogndal.

Hjellhaug sier hun gjerne skulle ha invitert politikerne til fabrikken, slik at de kunne ha sett hvordan det henger i hop.

Flere generasjoner

- Vi er fjerde generasjon med eiere og ønsker å være tydelige på at Lerum skal bestå i flere generasjoner. Men det krever ordentlige rammebetingelser.

- Vil barna inn på eiersiden?

- Ja, det tror jeg etter hvert de har lyst til. Vi tenker på hvordan neste rullering skal skje og hvor lenge bedriften blir her i Sogndal. Nå etter pandemien sier politikerne at vi skal ta hele landet i bruk, men forslaget til SV vil bare føre til det motsatte, hevder Hjellhaug.

Tradisjonsrike Lerum er ved siden av produksjonsanlegget til Nortura den største private arbeidsgiveren i det som er kjent som saftbygda.

- Ut fra logistikkhensyn burde vi ha hatt fabrikken i Oslo, men det er her vi hører hjemme. Dette er vår identitet med det lokale eierskapet. Slik er det med alle familiebedrifter, vi ønsker å skaper verdier for lokalsamfunnet og å skape arbeidsplasser, sier Hjellhaug.

Rammer bedriften

- Hva med formuesskatten, som i utgangspunktet er en skatt på eierne?

- Ja, men den rammer også bedriften, fordi vi må ta ut utbytte for å betale skatten. I stedet kunne vi ha kjøpt et par nye maskiner og investert mer i produktutvikling og markedsføring.

- Er det bedre å øke inntektsskatten for å kunne redusere formuesskatten?

- Prinsipielt mener jeg det er bedre å betale skatt når du har tjent penger og ikke før du vet om du tjener dem. Formuesskatten bryter med skatteevneprinsippet.

- Vi må betale skatt for å opprettholde velferdssamfunnet, men vi betaler allerede veldig mye i skatt. Det er en balanse, der det må gå an å investere, svarer Lerum-arvingen.

Les også: Saftige resultater fra syltetøygiganten etter sukkerfri suksess

Klar økning

Den tidligere toppsjefen og banksjefen Stein Klakegg fungerer for tiden som toppleder i Lerum i Trine Lerum Hjellhaugs permisjonsfravær. Klakegg har også sittet i styret i Lerum i seks år og er godt fornøyd med fjorårstallene for familiebedriften.

- Jeg synes 2020 var et positivt år for Lerum. Vi hadde en volumvekst på 11 prosent for saft og 20 prosent vekst for syltetøy. I tillegg var det god vekst i Sverige for vår sukkerfrie drikke ZERoh!, så totalt sett ble vår markedsposisjon styrket, sier Klakegg til Nettavisen Økonomi.

Lerum-konsernet bedret driftsresultatet fra 19,2 millioner kroner i 2019 til hele 45,4 millioner i 2020. Resultatet før skatt tredoblet seg i perioden fra 14,1 millioner kroner til 41,4 millioner.

Les også: Lerum kutter aspartam i brusprodukter

Det beste

- Er det tidenes beste resultat?

- Vi hadde for noen år siden et resultat som var påvirket av at vi solgte en gammel fabrikkeiendom, men totalt sett er 2020 det beste driftsresultatet, svarer Klakegg.

Det gode driftsresultatet kan Lerum blant annet takke koronapandemien for, matvarebransjen hadde generelt et fantastisk år i 2020. Klakegg sier det er gjennomført en rekke forbedringstiltak internt, og de ser tydelig effektene av samlokalisering til ett fabrikkanlegg.

- Vi vet det var mindre grensehandel i fjor, og vi vet folk har spist mer hjemme og mindre ute. Begge deler har vært positivt for markedet. Samtidig lanserte Lerum flere produkter enn noen gang før, både innenfor vår sukkerfrie variant ZERoh! samt et nytt pålegg, Lerum Smudie. Det består av bare frukt og bær.

- Vi kom også med flere varianter syltetøy uten tilsatt sukker og ser at markedet i større grad etterspør sukkerfritt. Dette er en viktig del av tiltakene for å bidra til bedre folkehelse og et samfunnsoppdrag som er viktig for Lerum, sier han.

Han sier at de seneste fem årene har de redusert det gjennomsnittlige sukkerinnholdet i produktene med 41 prosent. 15 av 18 nye lanseringer i fjor var varer uten tilsatt sukker.

Treningsformen tar Norge med storm: – Handler ikke om utseendet

Løpende samarbeid

Lerum måtte i 2017 nedbemanne etter at Rema tok ut mange avsyltetøyproduktene som et ledd i selskapets nye bestevennstrategi.

- Vi har hatt et løpende samarbeid med Rema på saft og ZERoh! hele veien og har en god dialog med dem. Nå har vi et bedre og bredere sortiment, og vi er inne hos alle de tre store norske kjedene og inne hos alle de store kjedene i Sverige for ZERoh!, sier Klakegg.

- Sverige har tatt veldig godt imot disse produktene, sukkerfritt tar en stadig større andel av omsetningen der, fortsetter han. ZERoh! har nå ca. 15 prosent markedsandel i kategorien leskedrikker i Sverige.

Men det er ikke bare andre produsenters merkevarer Lerum konkurrerer mot, kjedene satser også på å selge sine egne produkter.

Balansert

- Vi har et balansert samarbeid med kjedene, der vi produserer og leverer noen egne merkevarer for dem. Men Lerum er en solid markedsleder innenfor saft med en markedsandel på 52 prosent, mens vi har knappe 30 prosent andel for syltetøy.

- Disse andelene styrket seg gjennom 2020, og i tillegg har ZERoh! utviklet seg til et veldig sterkt merke for oss. Vi har bygget opp ZERoh! fra 0 i 2013 til en omsetning 250 millioner kroner ut av butikkene, forteller Klakegg.

- Hva kan du si om utsiktene for i år?

- Første kvartal har vært positivt for Lerum, både når det gjelder volumvekst, markedsandeler og resultat sammenliknet med første kvartal i fjor. En del av første kvartal i fjor var ikke påvirket av koronapandemien. Og så har vi et helt fantastisk team, skryter Klakegg.

Lavt sykefravær

135 ansatte hadde gjennom hele 2020 et totalt sykefravær på lave 2,9 prosent. Klakegg sier de har et veldig godt arbeidsmiljø, der de ansatte er stolte av å jobbe for Lerum. De trives på jobben.

- En annen indikasjon på det er at vi de seneste ti årene har delt ut 57 gullklokker, det vil si at de ansatte har jobbet der i 25 år. Vi har en veldig lokal arbeidskraft som er både god og stabil, sier Klakegg.

Fordeling

Finanspolitisk talsperson for SV, Kari Elisabeth Kaski, forteller at SV er for en høy arveskatt på store formuer ut i fra et fordelingshensyn.

- Arveskatten er en av de mest omfordelende skattene vi har og helt avgjørende for å reversere den store ulikhetsveksten i Norge og en stadig større konsentrasjon av formue på færre hender og familier. Når formuesskatten har gått ned og fritaksmetoden innført, er arveavgiften viktigere enn før for fordeling, sier hun.

Samtidig mener SV at man skal ha noen justeringer i arveskatten for familiebedrifter for at den ikke skal tvinge fram et salg av familiebedrifter som går i arv.

– Men det er viktig å huske på at en familiebedrift også er en formue bestående av mer enn bare driftsbygninger eller maskiner, så det er naturlig det er beskatning der, påpeker Kaski.

– De justeringene og lettelsene må utarbeides i detalj og utredes, men vil kunne knytte seg til verdsettingsreglene for de ulike formuesobjektene, mulighet for betalingsutsettelse og en statlig ideell andel. SV har blant annet foreslått at utbetalingen kan fordeles med like beløp over et visst antall år og rentefritt, sier hun.