SKØYEN (Nettavisen): Matvareprisene har det seneste året steget med 12 prosent, og mer kan det bli. Dagligvarebransjen merker et prispress i alle ledd, og nå rammes nordmenn av den kraftigste økningen på flere tiår.
Nå varsler den kanskje viktigste leverandøren her hjemme i en børsmelding at det går mot ytterligere prisøkninger. På spørsmål om hvilke kostnadsøkninger Orkla selv opplever, svarer konsernsjef Nils K. Selte:
– For året som helhet ser vi en økning på 18-20 prosent i forhold til 2021. I tiden etter pandemien kom råvareøkningene på oss ganske kraftig.
– Men som følge av krigen i Ukraina og situasjonen i hele leverandørleddet, kommer inflasjonen nå gjennom alle ledd i verdikjeden, sier konsernsjefen. Og det som skjer i Ukraina kan bli helt avgjørende for norske matvareprisene fremover.
Som følge av Russlands invasjon er situasjonen kritisk for å få transportert ut korn og andre landbruksprodukter fra Ukraina. I høst er flere millioner tonn korn fraktet ut, som demper det aller verste prispresset. Setter president Putin en stopper for dette, kommer en ytterligere smell.
Nortura tar straksgrep: Skrur opp prisene og vurderer stenging
Skjebnedatoen
– Ser dere ingen tegn til nedgang i kostnadene?
– Nei, kommer det kontant fra kommunikasjonsdirektør Håkon Mageli.
– Frykter dere at det kan bli enda verre?
– Jeg har lært ganske nylig at det er én viktig dato for verdens globale matforsyning, og det er 22. november. Da bestemmes det om man kan fortsette å skipe korn og olje ut av Ukraina. Hvis det fortsetter, er det positivt.
– Men hvis det blir usikkerhet rundt dét, kan det bli virkelig ille, svarer Mageli.
Spiser som alle andre, sparer enorme summer: 5 enkle grep gir mange tusen ekstra på konto – hver måned
Fornuftige resultater
Selte sier at de merker kostnadspresset på strømprisene i produksjonsleddet, at emballasjen koster mer, og at råvareprisene og transportkostnadene går opp. Orkla begynner etter hvert også å merke at lønningspresset øker.
– Er ambisjonen at hele kostnadsøkningene skal veltes over på Orklas kunder?
– Vi har et ansvar for våre aksjonærer om å levere fornuftige resultater fremover. Noe vil måtte veltes over på kunden. Så skal vi gjøre alt vi kan for å spare der vi kan spare, slik at det blir minst mulig effekt for de som konsumerer våre produkter.
Oppsplitting
Ett grep for å få ned kostnadene er omdanningen av konsernet (se nedenfor,) ved at de enkelte selskapene er mye tettere på markedet.
– Orkla har mange forskjellige virksomheter. Å ha oppmerksomhet ned der et styre trenger det, er vanskelig i Orkla. Selv om selskapene er i en endringsprosess, har jeg bedt om at hvert enkelt av dem må inn og se på kostnadene, sier konsernsjefen.
Selte mener det alltid er mulig å gjøre ting på en annen måte, slik at de kan ta ut kostnadsreduksjoner. Orkla tjener mindre per hundrelapp enn de gjorde tidligere. Fortjenestemarginen før skatt i det viktige området Orkla Foods har falt fra 15-16 prosent i pandemiåret 2020 til 11 prosent nå i tredje kvartal.
Gjør narr av dagligvarebransjen: – Gir inntrykk av at de taper på alt de selger
Ikke i forkant
– Over tid har vi ambisjoner om å komme tilbake til de nivåene vi har ligget på tidligere, men det kommer til å ta tid. Og så er det ikke slik at vi ligger foran og tar ut pris i forkant av kostnadsøkningene, vi ligger dessverre i etterkant. Det ser du på marginen vår.
– Vi vil ta ut så mye vi kan av kostnadsreduksjoner, så det hjelper på å få tilbake marginen, men vi er dessverre også nødt til å øke prisene fremover. Vi bruker de ulike vinduene som er i de forskjellige markedene, dette er jo ikke bare i Norge, det er mange land vi opererer i, sier Orkla-sjefen.
Selte sier de vil spille inn og ha diskusjoner i forhandlermøtene med motpartene, som ofte er dagligvareaktørene. I Norge forhandler hvert enkelt Orkla-selskap med dagligvarekjedene, eksempelvis Lilleborg. Det er to sentrale forhandlingsvinduer i Norge, og det neste vinduet er 1. februar.
Næringsminister Jan Christian Vestre varslet nylig at han vil gjennomgå hele dagligvarebransjen, der det kan komme en rekke nye inngripende tiltak. Leverandørene skal også granskes.
– Har Orkla noe å frykte?
– Dette kom jo for et par dager siden, og vi har selvfølgelig satt i gang og studere det som er kommet. Vi vil gi vår uttalelse når høringsfristen går ut, svarer Selte.
Gamle Orkla?
Den store nyheten torsdag var at Orkla skal omdannes til et industrielt investeringsselskap, bestående av tolv selvstyrte selskaper. Det skal satses mer på investeringer, som minner om det gamle Orkla byget opp av Jens P. Heyerdahl. Orkla har de seneste årene vært et rendyrket merkevareselskap.
– Det er mange av de gamle prinsippene som lever i det fremtidige oppsettet av Orkla. Men vi sier at vi er et veldig fokusert investeringsselskap, med merkevare- og konsumentselskaper. Det er den røde tråden, så det er nok en mer fokusert strategi enn den det gamle Orkla hadde, sier Selte.
Han fremhever at det finnes en stor bredde å ta av innenfor de selskapene de skal satse på. Et team er på plass 1. desember for å finne de riktige investeringene. Dette blir selskaper som også er utenfor Norden.
Matpriser i en krisetid
Børsras
Men aksjemarkedet satte ikke pris på den nye retningen, med et fall på hele 8,7 prosent for Orkla-aksjen ved 14-tiden (se under). Aksjekursen er nå tilbake på 2017-nivå , etter et stort løft under pandemien. Konsernsjefen forsvarer likevel den nye strategien.
– Jeg tror at kompleksiteten i Orkla i dag er for stor ved å drive så mange virksomheter under én paraply. Det vi nå gjør, er å fokusere virksomhetene og kan drive verdiskapning og strategiutvikling i hvert enkelt selskap.
– Det er tanken, og det tror vi skaper mer entreprenørskap. Vi kan bruke styrerommene i selskapene til å diskutere strategi, og så kan vi være aktive eiere.
Selte sier de får en selvstendighet som et normalt selskap.
– De får et styre bestående av både interne mennesker, men også eksterne styremedlemmer. Styrene vil få de mandatene et styre normalt har. Hvis ikke selskapene får en full selvstendighet, lykkes vi ikke med omdanningen.