Gå til sidens hovedinnhold

Dårlig nytt etter lønnsoppgjøret - advarer mot enda raskere renteøkninger

Det kan gå mot enda raskere renteøkninger fra Norges Bank, advarer Harald Magnus Andreassen.

Partene i privat sektor, NHO, LO og YS, ble søndag enige om et lønnsoppgjør i år for 190.000 arbeidstakere. Oppgjøret innebærer et generelt tillegg på 2,25 kroner per time, samt et tillegg for de lavest lønte på 1 krone per time.

Oppgjøret har en ramme på 2,7 prosent, som er marginale 0,1 prosentpoeng under kravet fra LO. Men NHO tilbød bare 2,2 prosent, og en anslått lønnsvekst på 2,7 prosent er også over det Norges Bank har sett for seg i år, 2,4 prosent. Det kan få konsekvenser for rentene fremover.

- Det tilsier et lite knepp opp på rentebanen til Norges Bank, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets om oppgjøret. Rentebanen er Norges Banks anslag for renteutviklingen fremover.

Les også: Rekordhøy optimisme i markedet - nå advarer sjeføkonom boligkjøpere

Videre oppjusteringer

- Sentralbanken reviderte sine renteanslag fra desember til mars, og jeg tipper en videre oppjustering fra mars til juni, sier Andreassen.

Da kommer Norges Bank med sin nye pengepolitiske rapport og nye prognoser for norsk økonomi. Andreassen sier at om oppjusteringen ikke kommer i juni, kommer den i september.

- Når tror du den første rentehevingen kommer?

- Jeg tror mest på september hvis det ikke blir veldig store skuffelser i vaksinasjonsprogrammet. I rentemarkedet er det også priset inn over 50 prosent sannsynlighet for en økning i september. Det er omtrent det samme som Norges Bank signaliserte i mars.

Det viktigste

- Hvor mye tillegger Norges Bank lønnsoppgjøret i sine rentevurderinger?

- På kort sikt vil ikke Norges Bank snu opp ned på alt som følge av mindre avvik fra forventningene til ett lønnsoppgjør. Men over tid er lønnsutviklingen den viktigste faktoren for prisstigningen, og inflasjonen er over tid svært viktig for vurderingene av renten.

- Er det et parameter jeg vil trekke frem for rentesettingen i Norge og i andre land, er det nettopp lønnsveksten, svarer Andreassen.

Den faktiske, gjennomsnittlige lønnsveksten i 2021 kan bli noe lavere enn 2,7 prosent. Det skyldes at mange lavtlønte i restauranter og hoteller og i andre deler av tjenestesektoren kommer tilbake i jobb.

Andreassen mener en lønnsvekst på 2,7 prosent ikke er alarmerende for inflasjonsmålet på 2 prosent til sentralbanken. Klarer vi å øke produktiviteten med 1 prosent i året, blir kostnadsveksten lavere enn inflasjonsmålet.

Les også: Her er Coop-toppenes monsterlønninger

Godt bilde

- Men 2,7 prosent er et godt bilde på den underliggende lønnsveksten og i overkant av det Norges Bank har sett for seg, sier sjeføkonomen.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo før oppgjøret at inflasjonen i år ville havne på 2,8 prosent. Dermed ligger det an til at reallønnen, lønnsøkningen fratrukket prisstigningen, kan falle marginalt i år.

- Anslaget for prisveksten er fortsatt veldig usikkert og avhenger av flere forhold. Strømprisene spretter opp og ned, og kronekursen har vært svak. Men nå har kronekursen styrket seg mer enn ventet, og jeg tipper TBU i dag hadde lagt seg på et noe lavere anslag for prisstigningen i 2021, sier Andreassen.

Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe

Lavere produktivitet

Han er mest opptatt av produktivitetsveksten. Den har de seneste ti årene vært mye lavere enn før. Det gjelder både norske bedrifter og bedriftene i alle andre rike land.

- Og så har vi ikke hatt den samme flaksen med høye råvarepriser, som er bra for bedriftene i en økonomi om er mer råvarebasert enn andre. Samlet sett har bedriftenes inntjeningskapasitet ikke steget slik som før. Det fører til lavere vekst i kjøpekraften enn det vi har vært vant med i Norge, advarer Andreassen.

Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen mener lønnsoppgjøret var som ventet. Han peker på at en konstituert LO-leder, Peggy Hessen Følsvik, ikke hadde mye å gi.

Skjør posisjon

- Hennes posisjon er trolig fortsatt skjør. Med litt høyere enn forventede energipriser enn det TBU venter, kan det også godt hende at prisveksten i år runder 3 prosent. Heller ikke NHO er tjent med for sterk kjøpekraftsnedgang hos lønnstakerne og de trygdede, sier Andreassen.

- Så du frykter ikke at oppgjøret kan føre til en høyere prisstigning fremover?

- Nei, vi er på ingen måte i noen høy-inflasjonsæra. Det private næringslivet har en produktivitetsvekst på om lag 1 prosent i året, og arbeidsgiverne får hele denne veksten til odel og eie.

Les også: Trond Giske ut mot lønningene til TV 2-eierne: – Helt vanvittig

Lavtlønte tilbake

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets avdramatiserer også gårsdagens oppgjør. Han sier det kanskje ble litt i overkant av det Norges Bank så for seg, men trolig ikke mye.

- Partene har tatt hensyn til sammensetningseffekter, som trekker gjennomsnittet ned i år, når mange lavtlønte kommer tilbake i jobb. Men ikke lett å vite hvor mye det blir eller hvor mye Norges Bank har lagt til grunn, sier Olsen.

Sammensetningseffekter er at en markert nedgang i sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå. Det bidro i fjor isolert sett til å løfte den samlede årslønnsveksten. Norges Bank tror denne sammensetningseffekten har vært større enn tidligere antatt.

Les også: Jan Ludvig Andreassen tror korona bare er starten: – Vi kommer til å være mye mer usikre

Kan komme mer

- Jeg tipper sentralbanken konkluderer at oppgjøret så langt er noenlunde i tråd med antakelsene de gjorde nå i mars. Men oppgjøret i stat og kommune er ikke i havn, så det kan komme mer enn rammen der, sier Olsen.

Nordeas sjeføkonom tipper hele oppgjøret lander noe i overkant av det Norges Bank har lagt til grunn, men ikke mer enn et par tiendedeler.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror utfallet var godt i tråd med Norges Banks forventninger. Hun viser også til sammensetningseffektene, som trolig vil dempe gjennomsnittlig årslønnsvekst i år.

Uproporsjonalt mange

- Kort sagt var det uproporsjonalt mange med lav lønn som falt ut av statistikken i fjor, på grunn av de skjeve utslagene av koronasjokket. I år er det grunn til å tro at en god del av denne gruppen kommer tilbake i jobb, sier Haugland.

En lønnsvekst på 2,7 prosent vil nok bety at det blir en viss reallønnsnedgang i år, ettersom inflasjonen løftes av høyere kraftpriser. Det blir en svak utvikling i husholdningens kjøpekraft.

- Men husholdningenes oppsparte midler har gjort et hopp, som muliggjør et betydelig løft i forbruket når restriksjonene kan lettes på, sier DNBs sjeføkonom.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets legger vekt på det samme. Gjennomsnittlig årslønnsvekst ble forholdsvis høy i fjor. Det skyldes at permitteringene økte markert for de med lavere lønninger. I år blir det motsatt.

Lavere enn normalt

- Vi legger derfor ikke mye vekt på dette «avviket». Men det underliggende lønns- og prispresset kan vurderes ut ifra den vedtatte rammen. 2,7 prosent er lavere enn normalt og er en lønnsvekst som tilsier at kjerneinflasjonen havner under 2-prosentmålet, sier han.

Ved å trekke fra produktivitetsveksten på 1 prosent fra rammen på 2,7 prosent, får man et inflasjonspress på 1,7 prosent. I tillegg kommer effekten av en sterkere krone, som isolert sett demper inflasjonen.