Statistisk sentralbyrå (SSB) er fredag ute med sin kvartalsvise konjunkturrapport. I den forrige rapporten fra juni spådde SSB en dyp økonomisk krise for Norge, men at bedringen kommer raskere enn ventet.
Nå er rapporten for tredje kvartal klar, og den har fått tittelen «Bedring i sikte, men situasjonen er fremdeles alvorlig».
– Norsk økonomi vil fortsette innhentingen i tiden framover, men ettervirkningene av smitteverntiltakene og nedgangen i internasjonal økonomi vil trolig medføre at lavkonjunkturen her hjemme vedvarer i flere år, sier forsker Thomas von Brasch i SSB i den ferske konjunkturrapporten.
Beregninger fra SSB viser at økonomien vil være tilbake på nivået vi hadde før koronapandemien traff oss om et års tid. Men, det vil ta ytterligere noen år før vi kommer tilbake til en normal situasjon, hvor den økonomiske aktiviteten og arbeidsledigheten ikke lenger er tungt preget av krisen.
Ingen ny nedstenging
SSB har tatt høyde for at nye lokale smitteutbrudd kan oppstå, men at slike utbrudd vil ha begrenset omfang.
Det positive er at SSB ikke tror det vil bli behov for å stenge ned store deler av den økonomiske aktiviteten i Norge på nytt, som skjedde 12. mars.
Men når økonomien gradvis tar seg inn, går det også mot noe høyere renter. Spådommen er at styringsrenten vil heves gradvis fra midten av 2021, før den ender på 0,75 prosent i slutten av 2023.
For et boliglån på 2 millioner kroner vil en renteoppgang på 0,75 prosentpoeng i utgangspunktet tilsvare 15.000 kroner mer i årlige renter, før skatt.
SSB skriver at den kraftige boligprisveksten etter rentenedsettelsene i vår kan fremskynde tidspunktet for når første renteheving kommer. Bankenes eksperter tror de første hevingene kommer i 2022.
Les også: Norsk økonomi - største nedgangen noensinne
Ingen boligfest
SSB er dermed det første av de tunge analysemiljøene som spår en så snarlig renteoppgang. De rekordlave rentene har satt fart i boligmarkedet, men SSB tror ikke på noen boligfest fremover.
– Vi anslår nå at boligprisene vil stige med 3,2 prosent som årsgjennomsnitt i år. Fjerning av de midlertidige unntakene i boliglånsforskriften vil trolig bidra til å dempe veksten i boligprisene framover, sier von Brasch.
Utviklingen i husholdningenes inntekter, gjeld, befolkning, samt tilbudet av boliger og realrente, som i stor grad bestemmer boligprisutviklingen. Utviklingen i fundamentale forhold ser ut til å trekke i ulike retninger.
For 2021 er spådommen en vekst i boligprisene på 3,9 prosent. Finansdepartementet valgte fredag ikke å videreføre de midlertidige unntakene i boliglånsforskriften. Det kan dempe boligprisveksten fremover. Boligprodusentenes Forening er sterkt kritisk til at unntakene ikke videreføres.
Les også: Boligtopper spår prissjokk i Oslo
Stor usikkerhet
Derfor legger SSB til grunn en moderat oppgang i boligprisene i perioden 2021 til 2023, men innrømmer stor usikkerhet rundt boligprisanslaget.
Kronen var rekordsvak i vår, men har styrket seg. Den er likevel på historisk svake nivåer mot nøkkelvalutaene dollar og euro. SSB tror styrkingen kan ha sammenheng med at den økonomiske situasjonen i Norge ser lysere ut enn for noen måneder siden og at oljeprisen har økt.
8. september kostet en euro 10,7 kroner, mens dollaren var priset til 9,1 kroner. SSB legger til grunn uendrede valutakurser gjennom hele prognoseperioden, det vil si ut 2023.
Les også: Dette påvirker kronen mest
Ned mot 4 prosent
Koronakrisen ga en rekordhøy arbeidsledighet i vår, men ledigheten er på vei nedover. Per 1. september var det registrert 116 800 helt ledige
– Vi venter at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter i takt med at den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen bli 4,9 prosent i 2020, for deretter å falle gradvis til rundt 4 prosent i 2023, sier von Brasch i meldingen.
NHO og LO anslått har i det utsatte inntektsoppgjøret blitt enige om en årslønnsvekst for industrien på 1,7 prosent i 2020. SSBs beregninger viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir rundt 2 prosent i år og neste år.
Les også: Tilbud gir lavere matvarepriser
Nesten 3 prosent
I år ligger det an til en samlet prisstigning under 2 prosent, mens SSB spår at denne vil øke til 2,9 prosent i 2021. Den såkalte kjerneinflasjonen, som Norges Bank styrer renten etter, spås å ligge noe over inflasjonsmålet på 2 prosent.
Ettersom inflasjonen ser ut til å tilta neste år, vil reallønnen, lønnsveksten korrigert for prisstigningen, trolig falle. I 2022 og 2023 ventes imidlertid reallønnsveksten å ligge i overkant av 1 prosent.
SSB spår videre at verdiskapningen i Fastlands-Norge vil falle med 3,2 prosent i år, for så å stige med 3,6 prosent neste år.