*Nettavisen* Økonomi.

De beste og de verste pensjonsordningene

For å få en god pensjonsordning, er det helt avgjørende å komme inn i riktig bransje. Her er oversikten over de beste og verste bransjene. Illustrasjonsfoto. Foto: Jon Olav Nesvold (NTB scanpix)

For å få en god pensjonsordning, er det helt avgjørende å komme inn i riktig bransje. Her er oversikten over de beste og verste bransjene.

09.03.19 20:30

Og oversikten skjer ved hjelp av Storebrand, som har kartlagt gjennomsnittlige årlige innbetalinger i innskuddsbaserte ordninger i 22 bransjer. I tillegg har Storebrand sett på andelen som har tilleggssparinger og uførepensjon (se tabell under) i disse bransjene.

Og sprikene er store. Vi ser av tabellen at årlige innbetalinger til innskuddsordningene i de 22 bransjene varierer fra et lovbestemt minimum på 2 prosent i året til høye 6 prosent i gjennomsnitt.

Les også: Hovedkrav: Pensjons-opptjening fra første krone

Bransje Årlig innbetaling Tilleggssparing Uførepensjon
Offshore 6% 6 av 10 6 av 10
Finans/Forsikring 6% 5 av 10 5 av 10
Medlemsorganisasjoner 6% 5 av 10 6 av 10
Farmasiselskaper 5% 8 av 10 9 av 10
Arkitekter 5% 4 av 10 5 av 10
Forskning 5% 4 av 10 5 av 10
IT 5% 4 av 10 5 av 10
Kultur og media 5% 3 av 10 4 av 10
Engros 4% 5 av 10 5 av 10
Helsetjenester 4% 4 av 10 5 av 10
Kraft og industri 4% 4 av 10 5 av 10
Konsulenter 4% 3 av 10 4 av 10
Næringsmidler 4% 3 av 10 2 av 10
Jus og regnskap 4% 2 av 10 3 av 10
Bil, transport 4% 2 av 10 3 av 10
Jordbruk, skogbruk, fiske 4% 2 av 10 2 av 10
Entreprenørbransjen 4% 2 av 10 2 av 10
Tekstil og møbelproduksjon 4% 2 av 10 2 av 10
Butikker 3% 2 av 10 1 av 10
Frisør og skjønnhetspleie 2% 1 av 10 2 av 10
Vikar og bemanning 2% 1 av 10 2 av 10
Overnatting og servering 2% 1 av 10 1 av 10
Kilde: Storebrand


For andelen med tilleggssparing er spriket fra 6 av 10 med ordninger til bare 1 av 10. Andelen med uførepensjon varierer også fra 1 av 10 til 6 av 10.

Kvinneyrkene verst

Det som kan indirekte leses av oversikten, er at de mannsdominerte bransjene og yrkene kommer best ut. Typiske kvinneyrker som frisør og velvære scorer dårligst. Spørsmålet blir så hva som er «bra» og «dårlig», eksempelvis når det gjelder årlige innbetalinger.


- Jeg pleier å si at skillet mellom en god og dårlig innskuddspensjon, går på årlige innbetalinger på 4-tallet. Når en tar hensyn til renter og renters rente, blir dette til en pensjonsutbetaling som vil merkes, sier den erfarne pensjonsøkonomen Knut Dyre Haug i Storebrand til Nettavisen.Økonomi.

- Gjennomsnittet i Storebrand ligger på rundt 3,5 prosent. Vi har ca. 33 prosent av markedet for innskuddspensjon, så våre tall bør være gyldige for gjennomsnittet.

Aktiv personalpolitikk

- Når vi ser på de bedriftene som sparer til pensjon for de ansatte fra første krone og har tilleggssparing for de med høyest lønn, stiger gjennomsnittet til en årlig innbetaling på 4,7 prosent. Disse bedriftene bruker pensjon aktivt i sin personalpolitikk, fortsetter han.


Det er ifølge Dyre Haug en positiv utvikling. De ansatte tilbys gjennomgående bedre pensjonsordninger, etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon kom i 2006. Aktive bedrifter velger i gjennomsnitt en høyere spareprosent og ser på pensjon som et personalgode.

Klikk på bildet for å forstørre.

En årlig innbetaling på 4-tallet begynner å bli bra, ifølge pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand. Foto: Foto: Taral Jansen


- Vi har sett på utviklingen over tid, og innbetalingsandelen klyver sakte, men sikkert oppover. Satsene har særlig gått opp etter de nye reglene fra 2014, sier pensjonsøkonomen.

7 prosent

Fra og med 2014 kan sette man av inntil 7 prosent av lønnen opp til 12G, altså 678 000 kroner. I tillegg er det mulighet for et ekstrainnskudd på 18,1 prosent mellom 7,1G og 12G (687 869-1 162 596 kroner).

- Hva om bedriftene går dårlig, da har de adgang til å redusere innskuddene?
- Vi har gått tilbake til statistikk fra 2008 og 2009 for å se om det var en reduksjon i satsene i dårlige tider. Men vi har ikke kunnet spore en nedgang, heller ikke da vi brøt ned statistikken på regioner og så på bedrifter i Stavanger-regionen under oljekrisen, forteller Dyre Haug.

- Satsene har hele tiden «tikket» litt oppover. I Norge er det også slik at det er bedriftene som bestemmer satsene, vi har nesten ikke tariffestede pensjonsordninger i privat sektor.


Kiwi økte

- Og nylig hadde jeg møte med butikkansatte som fortalte at Kiwi hadde økt satsene opp til 3 prosent. Det er ikke veldig mye, men fint at en bedrift har løftet seg fra lovens minimum, sier Dyre Haug.

Storebrand mener ellers at en uførepensjon er noe av det viktigste en bedrift kan ha for seg selv og sine ansatte. Forsikringen sikrer de ansatte en god inntekt hvis de blir uføre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag