*Nettavisen* Økonomi.

Pål Nisja Wilhelmsen

De sa det hun drev med bare var tull. Nå knuser hun de arrogante mediene

FUNNET KJÆRLIGHETEN?: Sophie Elise under Gullruten i Grieghallen i Bergen fredag 13.mai. Nå kobles hun til norsk TV-komiker.

DEN SOM LER SIST: Norske medieledere mente blogging var tull da de første influencerne inntok scenen. Nå er Sophie Elise Isachsen en av dem som har bygget sin egen plattform og blitt en sentral stemme i samfunnsdebatten.  Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Det er langt mellom selvransakelsen, selvinnsikten og kritisk blikk hos søkelysekspertene.

Et besøk på Jevnaker gikk skikkelig galt for Dagens Næringsliv. Med termokoppene fulle av soyalatte kjørte sikkert journalistene fra Norges Handels-og Sjøfartstidene på Grünerløkka i sin oppladede Tesla til en helt vanlig, norsk bygd som om næringslivsavisen faktisk hadde gjort jobben sin ville skjønt gjør det rimelig bra.

I en annen del av medieverdenen lager de store radiostasjonene sammen med giganten Schibsted sin egen toppliste for podkaster. En liste som NRK, som største betaler av kostnadene ved listen, først omtaler som at inneholder alle podkaster av en viss størrelse er med på listen. Ikke før det påpekes ovenfor NRK at det er en sannhet med ekstremt mange modifikasjoner forandres dette. Eller som Som Hans-Petter Nygård Hansen skriver i sin kommentar:

Felles for en stadig større andel av Norges befolkning i dag, er at vi ønsker å bestemme seg hva, når og hvordan vi vil konsumere innhold.

Les også: Det er på tide å tenke langsiktig igjen

Mediene bak Podtoppen har til og med arrogansen nok til å omtale sin egen liste som den offisielle listen i Norge. Litt som om du eller jeg skulle hevde at vi er den offisielle talspersonen for vårt lokale område. Bare fordi.

Problemet er en arrogant holdning til folk. Leserne. Flest mennesker. Størrelsen er viktigst. Er du stor kan du bestemme, og stort er bra. Slik som debattleder Hilde Lysgenen Havro skriver i Nationen:

Men det er noko med kjensla av at om ein sjukeheim i ein liten kommune gjer ein feil, så er det fordi kommunen er liten. Om ein sjukeheim i ein storby gjer ein feil, er det menneskeleg svikt eller dårlege rutinar.

Ikke alene om arrogansen

Selvfølgelig er ikke mediene alene om å helst peke på andre. Det er alltid lettest å skylde på andre. Muligens er det derfor kjeden Pink Fish mener kundene er problemet. Kundene har påståelig nemlig sagt en ting, og gjort noe annet. Om det er sant eller ikke kan diskuteres til fisken blir grønn.

Les også: Hvorfor er det så skummelt å telle?

Selv har jeg prøvd å gå innom deres restauranter flere ganger siden den er bokstavelig talt utenfor døra på jobben, men verken med barn eller voksne har tilbudet vært interessant nok prismessig, eller spisemessig. Da hjelper det ikke at lokalet er kult innredet.

Likevel: Kundene er problemet, siden vi foretrekker pizza og burgere framfor fisk. Sier Pink Fish. Selv om vi faktisk spiser mer og mer fisk, sånn egentlig.

Det skal heller ikke være lov å prøve, om du spør en avis som Dagsavisen. For hvis en regjering, altså representantene for oss alle, sier at man vil være en regjering som vil være nær folk så er man falsk. Vi blir til medier som prøver å være like skarpe som kommentarfeltene på sosiale medier.

Les også: Glem 10.000 skritt om dagen. Nå er det 100 PAI som gjelder (+)

Slik forgår medienes herlighet

De ikkeskattebetalende troppene fra det store utland kommer i form av Google, Apple, Huawei, Amazon og Facebook med sine egne regler og løsninger. I en evig kamp mot de gigantiske vindmøllene blir det bitre piller å svelge at det kan bevises at vi blir radikalisert av deres algoritmer.

Løsningen blir da å fortsette å optimalisere for dagen i går med fokus på klikk, visninger og sykdommen Oslo-demens, hvor ikke bare Dagens Næringsliv har glemt at Norge er så mye større enn Oslo.

Trøsten får være at det er i ferd med å våkne litt i kriker og kroker, som Rickard Lawson hos Strossle skriver i Aftenposten: Norsk medieøkonomi er i ferd med å stige opp fra asken.

Samtidig har det ikke vært veldig mye annet enn en skogbrann hvor papiravisene har brent på dass. Noen av oss har vært litt mer som Askeladden og funnet ting både her og der.

Her kan du lese flere innlegg av Pål Nisja-Wilhelmsen

Vi konsumerer stadig mer media, men utfordringen til etablerte aktører er selvfølgelig at alt ikke skjer på premissene man selv dikterer. Det er som Pink Fish sier det, kundenes feil.

Eller, det er det selvfølgelig ikke.

Arrogante medier i asken

Da vi i Nettavisen først lanserte blogg som en del av vårt redaksjonelle produkt i november 2003 var det ikke bare våre etablerte konkurrenter som fnyste, men dessverre også den gangen våre eiere i TV 2. Blogg var da bare tullball. Selv da vi skrev den første kommersielle avtalen med en blogger i Norge, og begynte å selge blogginnlegg som senere har gjort mange såkalte influencere relativt bemidlet, forsvant ikke arrogansen. Den krøp til og med inn i våre egne ganger. En salgssjef i vårt eget selskap mente at det var helt umulig å selge reklame på Sophie Elise Isachsens blogg. For folk flest kan jo ikke ha rett, kan de?

For hva var det bloggene var? Det var folk flest, fra hele landet. Sophie Elise Isachsen fra Harstad, Caroline Berg Eriksen fra Sarpsborg og Trine Sandberg fra Trondheim.

I dag er det som vi kalte bloggerne den gangen influencere, og de knuser til tider etablerte medier som annonseprodukter på podkast, på video (YouTube) og i bildebruk (Instagram).

Finnes det ingen løsninger?

Fortsetter norske medier å spille på bortebane blir det vanskelig å få hjemmeseire. Da må vi leve på vilkår som vi ikke selve definerer. Da vi lanserte vårt sosiale medie, Me, skulle vi prøve å være en del av hverdagen til folk med oppdateringer om vanlige ting hvor du var venn med dine vanlige venner. Det ble en fiasko. Vi spilte på bortebane.

Les også: - Én egenskap er klart viktigst om butikken ikke skal gå konk

Da vi noen år senere innførte content marketing som første norske avis mente Torry Pedersen i VG vi var verstinger, og VG skrev på kommentarplass at dette ville ødelegge alt for mediene i Norge. Hovmod står visstnok for fall, men heldigvis for VG og Schibsted svelgte både Torry og VG kamelen. I dag er VG en av de største på området i Norge. Riktignok skal det sies at også her var det også motstand i eget hus. Innholdsmarkedsføring ville nemlig ødelegge for det øvrige kommersielle produktet.

Det gjorde det selvfølgelig ikke. Fordi vi spilte på hjemmebane. En hjemmebane hvor vi i norske medier kun kan overleve om vi som lokalavisene vet så godt, som influencere vet så mye bedre enn hovedstadsavisene og som Pink Fish glemmer: Vi må ha med hjemmepublikummet. Folk flest. De vanlige folkene. Deg. Meg.

For det er ærlig talt latterlig å glemme noe så åpenbart at jobben vår er å lage godt innhold for deg og meg. Ingen medier skal lage klikk. Ingen medier lever av søkeoptimaliserte emneknagger. Det er tekniske og taktiske løsninger for å tilgjengeliggjøre det vi driver med, og tjene nok penger til å gjøre mer av de virkelig gode vi driver med.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag