*Nettavisen* Økonomi.

De ser helt like ut, men konsekvensene for helsen din kan være enorme

ULIKE: Utenlandske husdyr får gjerne i seg mer antibiotika enn norske dyr, noe som kan gi mennesker helseproblemer, ifølge professor Ørjan Olsvik i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

ULIKE: Utenlandske husdyr får gjerne i seg mer antibiotika enn norske dyr, noe som kan gi mennesker helseproblemer, ifølge professor Ørjan Olsvik i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Foto: Halvor Ripegutu (Mediehuset Nettavisen) / Privat

Både smaken på kjøttet og helsen din kan påvirkes av hva dyrene får i seg.

30.08.20 17:11

I det siste har Nettavisen skrevet om norsk kjøtt vs. utenlandsk kjøtt. Det startet med at Anders Nordstad, fast Nettavisen-blogger, raste over å ikke finne nok norsk kjøtt i norske dagligvarebutikker - og mente at importert kjøtt er merket for dårlig.

Også Senterpartiet-politikerne reagerer på dårlig merking av importert kjøtt, og etterlyser bedre informasjon om hvor kjøttet kommer fra og hva dyret har fått i seg.

Grunnen til at flere reagerer, er både fordi man ønsker at norske bønder skal støttes og fordi det er forskjell på hvordan norsk og importert kjøtt er blitt til. Blant annet bruker flere utenlandske land mer antibiotika i fôret til dyr, hovedsakelig for forebygging av sykdommer, ifølge Norges Bondelag, enn det vi gjør i Norge. Samtidig gjør antibiotika at dyrene vokser seg større og man får mer kjøtt ved slakting.

Ifølge tall Nettavisen har fått fra Animalia, brukes det i Norge 3,1 mg antibiotika per kilo levendevekt av husdyr. Til sammenligning brukes det i Tyskland 89 mg per kilo. I Sverige er tallet 11,8 mg per kilo, mens i Danmark er det 39,4 mg antibiotika per kilo. Kypros er verstingen, og bruker hele 423,1 mg per kilo.

- Antibiotikaforbruket betyr mye for risikoen for at bakterier utvikler resistens og dermed risikoen for at det kommer resistente bakterier fra husdyr til mennesker. Derfor er det en stor fordel for norsk folkehelse at vi har et lavt antibiotikaforbruk i norsk husdyrproduksjon, sier Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia.

Les også: Fedmeekspert advarer mot bagatellisering av «feriekiloene»: - I løpet av noen få uker, bør du tilbake til gammel vekt

Helsekonsekvenser

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, har forsket mye på antibiotikaresistens.

Olsvik forteller at det ikke er tillatt å bruke antibiotika som fôr-tilskudd på dyr i dag, altså for å få dyrene større til kjøttproduksjon. Men veterinærene kan skrive ut antibiotika til dyrene ved sykdom.

- Enten misbrukes det enkelte steder i utlandet, ellers er dyrene der veldig syke, sier Olsvik.

Han forklarer at antibiotika brytes ned, samt skilles ut i urin og avføringen, men det kan likevel henge igjen antibiotikaresistente bakterier i dyret. Det kan mennesker få i seg gjennom kjøttet vi spiser.

- Det er ikke noe tvil om at antibiotikaresistente bakterier i kjøtt kan gi antibiotikaresistens for mennesker. I verste fall kan vi ikke behandle sepsis (blodforgiftning) eller lungebetennelse, for eksempel, sier han til Nettavisen.

Han sier det også fryktes for at vi ikke lenger kan benytte antibiotika på for eksempel urinveisinfeksjoner, spesielt fordi det kun er noen få typer som fungerer på en slik infeksjon.

Les også: Økning av gonoré i Oslo: - Et tidsspørsmål før vi ser ubehandlbare tilfeller i Norge

Frykter for sykdomsbehandling

Om våre bakterier blir resistente mot antibiotika, kan man i verste fall dø om sykdommen du får ikke kan behandles på en annen måte. Det er også fare for at du får store skader før du rekker å få en behandling om antibiotika ikke funker på deg.

- Mener du importert kjøtt bør merkes bedre?

- Ja, det bør det. Det bør merkes med hvor kjøttet kommer fra og hvor mye antibiotika som er brukt per kilo til dyrene kjøttet kommer fra, sier Olsvik.

- Det er en økonomisk gevinst i å bruke antibiotika som vekstfremmende medisin, og norske bønder som så å si ikke bruker antibiotika i fôret til sine dyr, bør kunne konkurrere på like vilkår med kjøttprodusenter i Tyskland og Spania, påpeker han.

Nederst i saken kan du lese hva Norgesgruppen og Coop svarer på at kjøttet de selger kan ha antibiotikaresistente bakterier, samt hva de tenker om merkingen av importert kjøtt.

Les også: Rapport om antibiotikaresistens: – Bør få alarmklokkene til å ringe

Så farlig kan det være

Men hvor mye kjøtt skal du få i deg før det kan gi store konsekvenser for helsen din, og du kan bli antibiotikaresistent? Det er ikke så enkelt å fastslå, for det vil variere fra person til person.

- Hvor raskt du utvikler antibiotikaresistens ved å få i deg resistente bakterier, påvirkes av alder, andre sykdommer, immunforsvaret, og annen antibiotikabruk, sier Morten Lindbæk, professor og forskningsleder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.

Han forklarer at eldre gjerne er mer utsatt, og det er også de som for eksempel har en kronisk tarmsykdom.

- Får du i deg antibiotikaresistente bakterier, vil de konkurrere med normalfloraen i tarmen din. Om du da må bruke antibiotika for å behandle en sykdom, vil den kanskje ikke fungere fordi de resistente bakteriene ikke blir drept av antibiotika, forklarer han.

Klikk på bildet for å forstørre. Morten Lindbæk

VIL VARIERE: Det vil være forskjell fra person til person hvor raskt man kan utvikle antibiotikaresistens, ifølge professor Morten Lindbæk. Arkivfoto. Foto: Helle Nilsen

Det er ikke første gang det advares mot at antibiotikaresistente bakterier mennesker får i seg, kan føre til et alvorlig verdensproblem. Stadig flere antibiotikaresistente bakterier kan ende med å ta livet av millioner av mennesker på verdensbasis. Så hva gjør man når man er resistent mot antibiotikakurene som fungerer mot din sykdom?

Det er det ingen som vet ennå, men desto mer gladelig er det at Marit Otterlei, kreftforsker og NTNU-professor, tidligere i år kunne melde om et noe overraskende gjennombrudd, skriver Gemini.

Otterlei og kollegene var på jakt etter ny kreftmedisin da de, ved en tilfeldighet, oppdaget et stoff som hadde antibiotisk effekt mot flere bakterier, noe også Nettavisen omtalte.

Da skrev vi også at fagmiljøet er begeistret - spesielt siden det ikke har blitt lansert nye antibiotikaklasser på over 30 år.

- Det er tidlig å si, men absolutt spennende funn. Hvis vi kan få en ny anibiotikaklasse som kan brukes i siste instans, altså i de tilfellene hvor bakterien ikke lar seg knekke av andre antibiotika, så er det veldig positivt, sa Morten Lindbæk til Nettavisen.

Si gjerne din mening i avstemningen før du leser videre, artikkelen fortsetter under.

- Betyr lite

Ola Nafstad i Animalia sier det er viktig at vi klarer å beholde den gode dyrehelsen i Norge, slik at vi kan fortsatt ha et lavt antibiotikaforbruk. Han mener imidlertid at næringsmidler som melk og kjøtt betyr lite for overføring av resistente bakterier fra husdyr til mennesker.

- Det er miljøsmitte, og ikke minst sosial kontakt mellom mennesker, som betyr mest. For eksempel vil besøk til et land med høyt antibiotikaforbruk kunne ha en innvirkning, sier han.

Han påpeker også at det er viktig å huske på at antibiotikaforbruket til befolkningen er enda viktigere enn antibiotikaforbruket til husdyr.

- Her i landet brukes cirka 90 prosent av all antibiotika til behandling av mennesker, sier han.

- Skaper trygghet

Kjendiskokk Bent Stiansen trekker frem hvordan smaken på kjøttet kan påvirkes av det dyrene får i seg.

- Vi kan for eksempel ta biff av amerikansk maisforet storfe, som ikke har beveget seg i hele sitt liv. Den kan oppleves som søtere og mørere enn norsk kjøtt, og vi aner ikke hvilke medisiner den har fått i seg, sier Stiansen.

Les også: Kjøttprodusenten Fatland frykter det kan bli for lite ribbe i butikkene til jul

Selv foretrekker han norsk kjøtt, og han har stor tillit til norske bønder og deres produksjonsmetoder.

- Det skyldes at vi har små produksjonsenheter i Norge, med luftige levevilkår for dyrene, høy dyrevelferd og et svært lavt forbruk av medisiner, påpeker han.

- Det skaper trygghet, fortsetter han.

Klikk på bildet for å forstørre. SMAKEN PÅVIRKES: Kjendiskokk Bent Stiansen forteller at smaken på kjøtt kan påvirkes av hva dyrene får i seg.

SMAKEN PÅVIRKES: Kjendiskokk Bent Stiansen forteller at smaken på kjøtt kan påvirkes av hva dyrene får i seg. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Han mener smaken av kjøttet blir bedre av miljøet de får vokse i.

- Norsk kjøtt smaker godt. Norsk lammekjøtt vil jeg påstå er i verdensklasse, fordi dyrene får gå på fjellet mer eller mindre hele tiden. Vi har også mye storfe som går på gressbeite om sommeren, sier Stiansen.

- Man blir hva man spiser - både mennesker og dyr, sier han.

Han påpeker imidlertid at det er mulig å finne godt utenlandsk kjøtt også, men han velger norsk kjøtt om han kan.

Vil merke importkjøtt bedre

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen sier at det ikke er noe tvil om at norsk landbruk leverer gode produkter med godt dyrevelferd og lavt antibiotikaforbruk. De prioriterer også norsk kjøtt i butikkene sine.

Import er likevel et godt alternativ for å unngå tomme hyller i perioder hvor det er lav tilgang til norsk kjøtt, slik som nå under koronakrisen.

- Våre norske leverandører importerer kjøtt fra underleverandører som er kontrollert og godkjent i henhold til strenge kvalitetsstandarder, forklarer hun.

Grunnet nedgang i grensehandel og økt forbruk av melk, slaktes det færre storfe, som igjen fører til mindre kjøtt i markedet.

Klikk på bildet for å forstørre. FÅR IKKE GJORT NOE: Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen forteller at de ikke klarer å gjøre noe med at du må trykke OK selv om du betaler under 500 kroner.

MÅ IMPORTERE: Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen sier at de må importere kjøtt for å unngå tomme hyller, når det ikke er nok norsk storfekjøtt å få tak i.  Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Søyland påpeker at Mattilsynet har slått fast at det er trygt å importere kjøtt fra EU-godkjente anlegg, og som tilfredsstiller gjeldende norske tilleggsgarantier. Hun sier at det per i dag ikke finnes noen tilgjengelige data for å bruke til merking av hvor mye antibiotika dyrene, som kjøttet kommer fra, har fått i seg.

- Vi er heller ikke så sikre på at dette er den rette veien å gå, sier hun.

Hun sier at de likevel jobber med å se på måter de kan merke opprinnelsesland enda tydeligere, selv om dagens merking er i henhold til regelverket.

Klikk på bildet for å forstørre. Harald Kristiansen coop foto: Halvor Ripegutu

GODT MERKET: Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, mener importert kjøtt er godt nok merket. Coop ønsker imidlertid å tilby mest mulig norske varer.  Foto: Halvor Ripegutu (Mediehuset Nettavisen)

- EU-godkjente slakteri

Coop Norge tar også inn noe importert kjøtt i enkelte perioder når det ikke er tilgang på norsk kjøtt. Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen sier importkjøtt holder god kvalitet og er trygt å spise.

- De gangene vi må importere kjøtt så er det fra EU-godkjente slakterier som er underlagt de samme reglene som i Norge, sier han til Nettavisen.

Han påpeker imidlertid at Coop først og fremst ønsker norsk kjøtt, og importerer kun når de ikke får tak i norske råvarer.

Kristiansen mener det viktigste tiltaket som kan gjøres for å redusere bruk av importkjøtt, er å jobbe i hele verdikjeden for å få nok norske råvarer på bordet til Coops kunder.

- Det er den største utfordringen - vi får ikke tak i nok norsk kjøtt, sier han.

Hva gjelder merkingen av importert kjøtt, mener Coop at den er god nok som den er.

- Kjøttet merkes med opprinnelsesland og etter regelverket for merking. Etter vårt skjønn er det godt nok for at kundene skal se hvor produktet kommer fra, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.