*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Debattredaktør sier opp etter å ha blitt kalt for nazist og rasist av aviskolleger

Bilde av ddebattredaktør Bari Weiss innfelt foran The New York Times bygning.

SIER OPP: Debattredaktør Bari Weiss sier opp fra The New York Times i protest mot å bli kalt en nazi og en rasist. Foto: AP/Twitter (Montasje: Nettavisen)

Den tidligere så liberale og anerkjente avisen New York Times rystes etter at en ny debattredaktør sier opp i protest mot sensur og utskjelling.

På kort tid har to av de ledende debattredaktørene i det som trolig har vært verdens mest anerkjente avis sagt opp sine stillinger. Felles for begge er at de har ønsket å publisere meninger som bryter med avisens kampanje mot Donald Trump og for protestbevegelsen Black Lives Matter.

Ytringsfrihet er ingen søndagsskole, men det er skremmende å se hvordan frontene skjerpes i landet som smykket seg med å være forsvareren av liberale friheter

- Mine egne innspill til «feiltanker» (Wrongthink) har gjort meg til gjenstant for konstant mobbing av kolleger som er uenige i mine synspunkter. De har kalt meg nazist og rasist, skriver Bari Weiss i sitt oppsigelsesbrev.

Du kan lese det her: Resignation Letter

Det er bare en måned siden debattredaktør James Bennet ble tvunget til å si opp etter at han hadde publisert et leserbrev fra den republikanske senatoren Tom Cotton som ville sette militæret inn for å stanse voldelige demonstrasjoner - et innlegg avisen senere sa ikke burde vært offentliggjort.

Les mer: Innlegget fra senatoren og beklagelsen fra New York Times

Bennet og Weiss ble ansatt i New York Times etter valget av Donald Trump i 2016 som et svar på at avisen ikke hadde forutsett valgseieren, og for å utvide meningsrommet i avisen. Før han ble sparket hadde han også fått direkte kritikk for å hentet inn noen nye stemmer, blant annet den konservative spaltisten Bret Stephens.

I sitt oppsigelsesbrev til New York Times publisher viser Bari Weiss til at hun har blitt mobbet i et fiendtlig og lite liberalt arbeidsmiljø, og at det fører til at man sensurerer avvikende standpunkter og fjerner seg fra saker folk flest er opptatt av.

Hennes konklusjon er at man blir sparket og hengt ut til tørk hvis man våger å publisere meninger som går på tvers av den rådende oppfatningen, tvert imot avisens grunntanke om å være et forum for alle viktige spørsmål i samfunnet, og invitere til intelligente diskusjoner med en bredde av synspunkter.

Når det historiske flaggskipet for en åpen, liberal debatt får slik kritikk, så er det symptom på en større trend i USA. En fersk analyse av ni ulike OECD-land viser at USA helt klart er det landet med størst vekst i følelsesmessig polarisering - som er et mål på hvor sterkt du misliker partiene du er uenig med.

Studien som ble laget ved Standford University og Brown University og publisert i juni, forsøker å forklare hvorfor polariseringen har vært så sterk, og peker på større raseforskjeller og utviklingen av partiske nyhetskanaler.

Les mer: Trender på tvers av land i følelsesmessig polarisering

«Populære» forklaringer som flere innvandrere, sosiale medier og økte økonomiske forskjeller forklarer ikke ulikheten mellom landenes utvikling i polarisering, mener forskerne. Et godt eksempel er Norge, som faktisk har fallende polarisering, selv om vi er det landet som har størst vekst i befolkningen som er født i utlandet.

Forskerne peker på tre faktorer som er spesielle for USA: Partitilhørighet har blitt mer knyttet til rase og religion, elitene har blitt mer splittet og 24 timers partiske kabelkanaler har spilt en mye større rolle i USA enn i andre land, drevet av etableringen av Fox News og MSNBC.

Hva er lærdommen?

Det er skremmende hvis ytringsrommet snevres inn i en avis som New York Times, i et land hvor store grupper har stupt ned i hver sin skyttergrav uten å snakke sammen.

New York Times har i likhet med Washington Post stått for det fremste av journalistikk, og presset makten i senk gjennom avsløringer som Pentagon Papers og Watergate. Nå blir de to avisene mislikt og utsatt for mistillit av store velgergrupper som støtter Donald Trump.

I Norge føres skarpe debatter om innvandring og økonomiske forskjeller. Årsaken til at vi likevel i mindre grad hater andre med motsatt syn, er at vi faktisk diskuterer. Derfor må mediene bestrebe seg på å holde debattarenaene åpne og slippe til synspunkter som går på tvers av det eliten og flertallet mener.

Ytringsfrihet er ingen søndagsskole, men det er skremmende å se hvordan frontene skjerpes i landet som smykket seg med å være forsvareren av liberale friheter.

PS! Hva mener du? Er det oppsigelsesgrunn å trykke et leserbrev fra en senator som vil sette inn militære mot demonstranter, eller er det skremmende hvis folk med andre synspunkter blir kalt nazister og rasister? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag