Gå til sidens hovedinnhold

Deler ut 61 lisenser: Oljeselskapene flykter fra Barentshavet

Vår Energi satser videre i den nordligste delen av norsk sokkel. Equinor og Aker BP søkte ikke på nye lisenser.

I juni i fjor lyste Olje- og energidepartementet ut en ny søknadsrunde for de forhåndsdefinerte områdene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, forkortet TFO. Oljeselskapene søker om tildelinger til å utforske leteareal, og regjeringen har tradisjon for å tilby utvinningstillatelser i januar året etter.

Tina Bru (H) overtok som olje- og energiminister for snart ett år siden, og var entusiastisk og glad for å kunne tilby 61 utvinningstillatelser til oljeselskapene tirsdag morgen. Det er færre enn i 2019 (69 lisenser) og 2018 (83 lisenser), men er blant de større tildelingene siden TFO-ordningen startet i 2003.

Mens 34 lisenser ble i tildelt i Nordsjøen og 24 lisenser ble tildelt i Norskehavet, var det kun tre utvinningstillatelser som ble tildelt i Barentshavet. Til sammenlikning ble 13 og 14 lisenser tildelt i Barentshavet i henholdsvis 2019 og 2018.

I sin tale til oljeselskapene var olje- og energiminster Bru klar på at nye funn av olje og gass må til for at dagens aktivitet, sysselsetting og inntekter fra sektoren kan fortsetter.

– De siste årene har vi sett få store funn som forsvarer en selvstendig utbygging og produksjon over tid. Vi er avhengige av å gjøre nye, store drivverdige funn. Her håper jeg at alle involverte vil bidra. Vi forventer at selskapene opprettholder leteaktiviteten og at de tar opp brønner som ble utsatt i fjor. Og vi håper at søkingen fortsetter i de kommende konsesjonsrundene, sa Bru.

Les mer: 231 oljearbeidere til gruppesøksmål mot Aker BP: – Grovt avtalebrudd

Tørre brønner i Barentshavet i fjor

I fjor ble det gjort 15 olje- og gassfunn på norsk sokkel. Samtlige brønner som ble boret i Barentshavet var tørre.

I TFO 2018 og 2019 fikk tungvektere som Equinor og Aker BP utvinningstillatelser i norsk sokkels nordligste område. I TFO 2020 er hverken Kjell Inge Røkkes oljeselskap eller Norges delvis statseide oljegigant representert i Barentshavet.

Vår Energi, Norges nest største oljeselskap målt i daglig produksjon, ble i årets runde tilbudt operatørskap på alle tre lisenser.

– Vi er fornøyde med resultatet. De nye letelisensene styrker Vår Energis posisjon rundt nøkkelhuber og i andre attraktive områder, noe som understreker vår strategi og satsing til leting på norsk sokkel, sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth i pressemelding.

En oversikt utarbeidet av Teknisk Ukeblad gjort i juni i fjor, viser at etter 40 års letevirksomhet og 160 letebrønner i Barentshavet, har vi kun fått tre utbygginger.

Havområdet beskrives som geologisk vanskelig å forstå, samt at grunnforhold gjør det vanskelig å få oljen opp av bakken på lønnsomt vis. Samtidig anslår Oljedirektoratet at mer enn 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet.

I høst avslørte NRK at oljebyråkrater i Olje- og energidepartementet og i Oljedirektoratet skal ha holdt tilbake en rapport for Stortinget om at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. 15. februar skal flere ledende byråkrater svare for seg i Stortinget.

Les også: Høy aktivitet på norsk sokkel: Tror oljeproduksjonen vil stige fram til 2025

Miljøorganisasjonene raser mot tillatelsene

Utvinningstillatelsene som olje- og energiminister Bru delte ut tirsdag, kommer med et forpliktende arbeidsprogram, som betyr at selskapene som får rettighetene til lisensene er forpliktet til å bore letebrønner, gjennomføre seismiske undersøkelser eller begge deler.

30 ulike oljeselskaper har fått tilbud om andeler i en eller flere av de 61 utvinningstillatelsene, og 18 selskaper har fått tilbud om operatørskap.

I en rekke umiddelbare reaksjoner, retter miljøorganisasjonene kraftig skyts mot regjeringen:

Naturvernforbundet påpeker at det kan ta opp mot 20 år før produksjonen av oljen det letes etter i dag kan starte. I 2041 er Norge og verden kun ni år unna tidspunktet vi har forpliktet oss til å ikke lenger slippe ut CO2, understreker miljøorganisasjonen.

– Denne tildelingen binder samfunnet vårt opp til potensielt ulønnsom oljeavhengighet i mange tiår fremover. Med dette settes regjeringens nye klimamelding helt i skyggen, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet i en melding.

Greenpeace-leder Frode Pleym er også oppgitt over at regjeringen deler ut 61 nye utvinningstillatelser 11 dager etter at klimameldingen ble presentert.

– Nå fortsetter de å torpedere sin egen klimasatsing gjennom å la oljeselskapene få lete etter mer olje og gass. Det henger ikke på greip, sier Pleym i en pressemelding.

I 2015 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for brudd på grunnlovens miljøparagraf ved å åpne for leting etter olje i deler av Barentshavet. Organisasjonene tapte saken i Høyesterett, og anken ble forkastet like før jul i fjor.

Les mer: – Biden vil knuse Trumps drømmeprosjekt på første dag som president

Les også: MDG vil stenge oljekranen en gang for alle