Med liberale vestlige briller er det umulig å forstå at forsøket på å sette fyr på Koranen på Torget i Kristiansand, fører til protester utenfor den internasjonale presseklubben i Peshawar.

Enda merkeligere blir det at folk som kaller seg jurister klarer å si følgende: - Vi ønsker at den norske regjeringen henretter Laurence Thorsten som forsøkte å skjende den hellige Koranen, sa lederen for den lokale juristforeningen, Amir Khan, ifølge avisen The Dawn.

Les mer: Rallies held againsts Norway Quaran desecration bid

En ting er at «juristen» ikke har fått med seg navnet på den norske SIAN-lederen han ønsker henrettet.

Men den reelle bakgrunnen for demonstrasjonene er et sterkt ønske om å forhindre en modernisering av islam og en mer reell og mindre bokstavtro tolkning av Koranen (som å se den som en religiøs bok, og ikke et ordrett diktat på arabisk direkte fra Profeten).

Norge kan selvsagt ikke begrense vår ytringsfrihet for å tilfredstille ekstreme grupper i Peshawar, men det at det finnes så ytterliggående grupper er et argument for å arbeide for toleranse og ytringsfrihet også utenfor Norge. Med retten til å ytre seg, kommer en plikt til å la andre få tilsvarende frihet.

Da Kirkvaag, Lystad og Mjøen lagde sine sketsjer som latterliggjorde norske prester, var reaksjonene sterke. Men den grunnlovfestede ytringsfriheten setter retten til å krenke og latterliggjøre høyere enn rettigheten til de som blir såret av religionskritikk og humor.

I Vårt Land skriver kommentator Erling Rimehaug om forskjellen på å brenne Koranen og å brenne Bibelen, og hvordan det oppfattes hos de troende. Den grunnleggende forskjellen er at kristne tenker at det er en bok som brenner, men at for muslimer er «Koranen bokstavelig talt Guds ord».

- Derfor er det ikke like provoserende for kristne at noen brenner en bibel, selv om de fleste nok vil synes det er krenkende, mener Rimehaug.

Les saken (bak betalingsmur): Brenne Guds ord

Rimehaugs konklusjon er at det er stupid ukultur å brenne bøker i det hele: - Å brenne Koranen er meningsløst som ytring og tanketomt som islamkritikk. Det er kun et forsøk på å provosere frem motstand, mener Vårt Lands kommentator.

Jeg er enig i hans vurdering, men mener likefullt at det ikke kan være ulovlig i Norge å sette fyr på en bok i protest. Derimot kan det være straffbart i Norge å gjøre som den pakistanske advokaten, hvis kravet om henrettelse blir tolket som en trussel. Det illustrerer at ytringsfriheten ikke er total i et liberalt demokrati som Norge heller.

Fra karikaturstriden husker vi at det koster å slå ring om liberale, demokratiske verdier - og at gjengivelsen av hva som skjedde i Norge, ble forvridd og forvrengt på veien til gatedemonstrasjonene utenfor de norske ambassadene i Midt-Østen.

Den ekstreme organisasjonen SIAN har ikke det offisielle Norge bak seg i å brenne Koranen. Selv om mange nordmenn er kritiske til en del elementer i islam, så står respekt for andres tro høyt.

Personlig synes jeg det er pøbelaktig og tåpelig å sette fyr på Koranen eller å rulle den inn i bacon og legge den på grillen. Det er pøbelaktig fordi det viser null empati for folk som har en annen religiøs overbevisning, og det er tåpelig fordi det ikke gir noe rom for åpen dialog som kan gjøre verden bedre.

Det ble i sin tid sagt om dansk utenrikspolitikk at alt egentlig handler om fleskeprisen, underforstått at vi er oss selv nærmest. Det er nærliggende å tolke norsk ettergivenhet overfor Kina på samme måte.

Å forsvare prinsipper koster penger, men det er en pris det er verdt å betale.

PS! Hva mener du om å brenne Koranen? Er det innenfor eller utenfor det du oppfatter som ytringsfrihet og å vise respekt for andre? Skriv et leserinnlegg!