*Nettavisen* Økonomi.

Den danske oljegigantens snuoperasjonen: - Vi er CO2-nøytrale i 2025

FRISKT: Strategidirektør Jacob Askou Bøss og Ørsted er operatør i vindparken Walney i Irskesjøen, som startet i september 2018. Da overtok den for London Array som verdens største offshore vindpark. Parken genererer alene strøm til nesten 600.000 husstander. Foto: Matthias Ibeler (Ørsted)/Magnus Ekeli Mullis

Statseide Ørsted tjener mer penger som fornybar ledestjerne enn som oljeselskap.

18.06.19 08:10

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) - I 2025 har vi fjernet alle CO2-utslipp fra vår energiproduksjon. Det neste store for oss er å drive utbygging av grønn energi globalt. Vi vil ha fokus på å virkelig bygge ut havvind utenfor Europa, sier Jacob Askou Bøss, strategidirektør i Ørsted.

Spoler vi tilbake til 2007, heter selskapet Dong (opprinnelig: Dansk Olie og Naturgas) og driver primært med olje, gass og kull. Kun seks prosent av inntektene kom fra fornybar energi. Selskapet gikk i pluss: 9,3 milliarder danske kroner i resultat før skatt - og investerte over en milliard i et nytt kullkraftverk i Tyskland.

Så rammet finanskrisen og den amerikanske skiferoljerevolusjonen Ørsted. Ledelsen måtte legge hodene i bløt. Selskapet kunne fortsatt tjene gode penger på olje, gass og kull - men hvor lenge? En ny kurs ble staket ut. I 2008 annonserer daværende Dong at de vil omstille seg fra sort til grønn energi, og starter en massiv investering i havvind. Selskapet dropper kullinvesteringene i Tyskland.

Selskapet blir børsnotert, og den danske stat selger seg ned fra 81,1 prosent til 58,8 prosent av aksjene. I 2016 tjener for første gang Dong mer på offshore vind enn på olje og gass. Året etter selger Dong seg helt ut av petroleum, og skifter navn til Ørsted.

- Vi forberedte dette navnebyttet i to år før vi lanserte. Vi hadde mer enn 1.000 personer som kjente til prosjektet, samtidig som det var topphemmelig. Det krever gjennomgripende forandringer når man skal skifte navn på et selskap i vår størrelsesorden, sier Askou Bøss, som egentlig ikke anbefaler noen selskaper å skifte navn, fordi alle de gode navnene allerede er tatt.

Bred politisk støtte

Fra 2012 til 2018 klarte selskapet å redusere kostnadene ved offshore vind med 63 prosent. Slik blir det penger av. I 2018 var 94 prosent av inntektsgrunnlaget til Ørsted fra fornybar energi, og energiselskapet leverte et rekordår med et resultat før skatt på 13,6 milliarder danske kroner.

- Var det politisk vanskelig å skifte kurs fra olje og gass til fornybar energi, i og med at dere var statseid?

- Nei. Jeg vil si at vi fikk bred politisk støtte til å begynne å gå i en grønn retning. Vi planla at dette skulle skje over 30 år. Ingen i Ørsted meldte at det skulle skje en massiv omvelting i selskapet på kort tid. Vi sa at vi ville dreie vår profil i en grønnere retning, sier Askou Bøss.

Klikk på bildet for å forstørre.

Sist Ørsteds strategidirektør Jacob Askou Bøss var i Stavanger, het selskapet Dong og drev først og fremst med olje, gass og kull. Nå er Ørsted verdensledende innen fornybar energi. Foto: Magnus Ekeli Mullis

I stedet akselererte Ørsted omstillingen, og er nå i rute til å nå målene de satte for 2040 i 2020.

- Det har gått mye fortere enn vi hadde trodd. Utviklingen har understøttet vår omlegging i grønn retning, sier strategidirektøren.

I dag er klima og grønn omstilling blant de viktigste temaene for danske velgere. Før valget i Danmark denne måneden, svarte 57 prosent av danskene at den neste danske regjeringen burde prioritere klimaendringene. 69 prosent i aldersgruppen 18 til 35 sa det samme, ifølge nyhetsbyrået AFP. Ørsted har folket bak seg på sin ekspansive reise mot et grønt verdensherredømme.

Klikk på bildet for å forstørre.

46 prosent av danskene mente klima og miljø ville være et av de tre mest avgjørende politikkområdene for dem inn mot valget. Her fra klimamarsjen i København 25. mai i år. Foto: Claus Bech (AFP)

Trodde medarbeiderne ville reagere på navnebyttet

Da Equinor i 2018 byttet navn, reagerte mange av de ansatte som mislikte at Statoil-navnet ble byttet ut. En fagforeningsleder uttalte at navnebyttet splittet mer enn det samlet. Etter at Dong ble til Ørsted i 2017, var situasjonen motsatt - i alle fall ifølge strategidirektør Askou Bøss. Han nevner ikke at vitenskapsmannen Hans Christian Ørsteds etterkommere saksøkte selskapet for bruken av navnet, og bedyrer at de ansatte omtalte skiftet som etterlengtet.

- Da vi skulle lansere navnebyttet, hadde vi nok forventet at noen av medarbeiderne våre ville si at de var glade i Dong-navnet og protestere. Men vi kunne se med det samme at de ansatte var fullstendig med på den grønne omstillingen. Vi hadde allerede solgt oss ut av olje, og nå kunne vi fokusere 100 prosent på grønn energi, sier strategidirektøren.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ørsted-selskapet LCE har allerede tre vindparker på land i USA. I andre halvdel av 2019 kommer en fjerde, Locket Wind, til å bli klar i Texas. På bildet: Tahoka Wind, Texas. Foto: LCE

I dag bygger Ørsted ut bunnfaste havvindinstallasjoner i stor skala og har globalt en 30 prosents markedsandel i offshore vind. Danskene er aktive i Skandinavia, Storbritannia, Tyskland, Nederland, USA og Taiwan. Men aktiviteten er hovedsaklig i Europa. Utbyggingene som skal skje i USA og Taiwan er derfor spesielt viktig for selskapet, ifølge strategidirektøren.

- Vi vil bruke kompetansen og skalaen vi har i Europa til å ta offshore vind ut i nye markeder der det er gode forhold for havvind, sier Askou Bøss.

- Mange snakker om flytende havvind som et potensielt industrieventyr i Norge. Driver dere forskning og utvikling på denslags installasjoner?

- Vi kikker på flytende innretninger. Det er klart at det er noen steder i verden hvor det er for dypt vann til å stille dem på bunnen. Men det vi ser, er at det i mange år fremover vil være et stort marked for bunnfaste offshore vindturbiner. Derfor fokuserer vi på det inntil videre. Vi kan også se at det er veldig dyrt med flytende havvind. Det er ikke en løsning som er konkurransedyktig i dag, sier Askou Bøss.

Les også: Olje- og energiministeren: – Havvind ikke lønnsomt i Norge

Les mer: Raser mot studentene etter oljevedtak: - Kunnskapsløst

Les også: Næring i vekst: - Vi vil trenge 3.000 arbeidsplasser i løpet av få år

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag