*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Den femte industrielle revolusjon

Gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall:

 

Nordmenn har trolig nærmere ti millioner brukte mobiler som støver ned i norske hjem. Illustrasjonsbilde. Foto: (Getty Images)

Det er ingen grunn til å feire at vi er best i verden. På mobiler er vi ganske dårlig.

Av Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Vi har kommet langt med hvordan vi gjenvinner elektronikk og elektroprodukter.

Da Norsirk ble grunnlagt for 20 år siden jobbet vi med søppel. Elektrisk søppel. Så ble det avfall. Nå er det ressurser på avveie, tett knyttet til FNs bærekraftsmål og som viktige komponenter i den sirkulære økonomien.

Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, forvaltet gjennom produsentansvarsordningen.

I dag er vi blitt så gode på gjenvinning at vi er blant de aller beste i verden. Nøkkelen har vært gode ordninger hos kommunale gjenvinningsstasjoner og utsalgssteder om gratis mottak av el-avfall.

Gjenvinningsgraden på det vi samlet inn i fjor var på 96,5 prosent. Det er faktisk veldig bra. Og alt for få vet om det.

Vi mangler råstoffer

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). I år vil det oppstå over 50 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050.

Selv om miljøet har vært det viktigste hensynet hele veien, handler det nå like mye om den teknologiske utviklingen i en verden som tømmes for kritiske grunnstoffer.

Mens det i 1980 gikk med tolv grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Guro Kjørsvik Husby. Foto: (Norsirk/pressebilde)

Derfor er det anslått at verdien på EE-avfallet hvert år er på 62 milliarder amerikanske dollar. Slike summer gjør at flere nå beskriver avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon.

Nettavisen Pluss: Dette gjør mobiltelefonen med parforholdet

Millioner av mobiler på avveie

Den største lokale utfordringen med dagens EE-avfall handler ikke om teknologi og systemer, snarere om holdninger. Dessverre er det slik at vi ikke er flinke nok til å sikre at EE-avfallet leveres inn, og det forblir liggende i boder, skuffer og skap.

Vi har trolig nærmere ti millioner brukte mobiler som støver ned i norske hjem.

Årsakene til at disse ikke er levert til gjenvinning er sikkert mange, den mest utbredte handler trolig «ute av syn, ute av sinn».

Selv om det finnes et ombruksmarked for brukte mobiler, er mengdene som ligger hjemme i de tusen hjem for store. Innsamling av disse viktige ressursene er viktigere enn man tror fordi vi har sårt behov for råstoffene i globale verdikjeder, både i form av råstoffer til nye telefoner, men også for å produsere eller gjenbruke nok batterier til å mette den store etterspørselen i verden.

Derfor mener jeg vi plikter som privatpersoner å levere inn disse mobilene og annet brukt EE-utstyr på gjenbruksstasjonen, eller hos elektronikkbutikken. Like viktig er det å legge press på arbeidsplassen, slik at man sikrer at bedriften ikke legger større beslag på ressurser enn nødvendig, og at virksomhetens utrangerte utstyr havner i de riktige kanalene.

DIFI skriver i disse dager på en veileder rundt offentlige anskaffelser av blant annet IT-utstyr, hvor nettopp dette med levering av utstyret er et viktig tema. Det vil sette føringer for innkjøp på tvers av forvaltningen, i bedriftene og for produsenter.

Om alle tar ansvar for at utstyr leveres inn, så skal vi som bransje love at vi investerer rikelig i nye løsninger og teknologi som sikrer at Norge beholder posisjonen som verdens viktigste arena for gjenvinning og ombruk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.