Regjeringen vil for 2023 innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønninger over 750.000 kroner – det vil si den delen av lønna som overstiger 750.000 kroner. Det betyr 19,1 prosent i avgift for bedriftene i den høyeste sonen.

Økt arbeidsgiveravgift skal bringe inn 7,7 milliarder til statskassen og er ment å kjøle ned arbeidsmarkedet.

Men grensebeløpet som er satt omfatter ikke bare ren lønn, det er snakk om samtlige ytelser. Den nye avgiften omtales på side 101–103 i proposisjon for skatter, avgifter og toll for 2023, og her står det:

«Grunnlaget for avgiften er summen av arbeidsgivers ytelser av rapporteringspliktig kontant lønn, naturalytelser og pensjonsinnskudd mv. til den enkelte ansatte».

Dette kan få svært negative konsekvenser, mener pensjonsekspert:

– Blir den ekstra avgiften på 5 prosent stående, vil ingen inngå en frivillig tjenestepensjonssparing, hevder Birger Myhr, som driver nettstedet pensjonseksperten .

Les også: Frykter skatteskjerpelse: – Det er skammelig

Gjelder lønn under 700.000

Avgiften kan dermed inntreffe allerede for kontantlønn på 680.000-700.000 kroner.

Typiske naturalytelser for 2023 vil trolig ligge rundt 20.000 kroner, mens pensjonsinnskudd på 5–7 prosent utgjør 35.000-50.000 kroner i disse lønnsklassene.

For stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) kommer Nettavisens opplysninger overraskende. Han er sterkt kritisk til den foreslåtte avgiften.

– Vi hadde et møte i går i Høyres skatteutvalg, og da jeg fortalte om dette, kom det noe overraskende på flere. Forslaget straffer arbeidsgivere som har gode pensjonsordninger og har goder som innberegnes som en del av dette grunnlaget.

– Avgiftsøkningen kan medføre at arbeidsgivere vurderer fordeling av arbeidsoppgaver, ekstravakter og lignende. De ser at de ansatte nærmere seg grensen som er fastsatt for avgiftsøkningen, sier Farahmand til Nettavisen.

Les også: Så mye dyrere blir alkohol, tobakk og drivstoff i 2023

Økt risiko

Han mener ekstrabelastningen for arbeidsgiverne ikke demper presset i arbeidsmarkedet.

– Det kan muligens dempe lønnspresset, men vi konkurrerer i internasjonalt marked. Her vil markedet fastsette lønningene på kompetanse som er ettertraktet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skaper usikkerhet for næringslivet og de som skal bygge opp næringer, sier Høyre-politikeren.

– Mange av skattegrepene til regjeringen gir en økt politisk risiko. Det er svært uheldig i et land som er kjent for lange linjer i skattepolitikken, konsekvensutredningene uteblir.

Farahmand viser også til den nye foreslåtte grunnrentebeskatningen av oppdrettsnæringen. Den sterkt økte skatten foreslås før regjeringens eget utvalg har kommet med uttalelser.

I bakspeilet

Regjeringen kaller den nye arbeidsgiveravgiften for «situasjonstilpasset».

– Hvordan tolker du varigheten?

– Det gjenstår å se hvor midlertidig den blir. Beviset får vi om regjeringen baserer enn del av politikken på stillbilder og blikk i bakspeilet. Spørsmålet er om sannhetsbeskrivelsen stemmer for tiden som kommer.

– Hvordan vil Høyre følge opp arbeidsgiveravgiften politisk?

– Vi har sendt over spørsmål, og denne saken blir en del av debatten fremover. Jeg skriver akkurat nå på en sak jeg har kalt «Farvel stabilitet». Denne avgiften er et betydelig på norsk næringsliv på lenge og rokker ved de lange linjene i norsk skattepolitikk.

– Regjeringen beskatter produktivitet. Det er ikke rom for mer ansettelser, og innleie av midlertidige ansettelser er satt ute av spill. Kompetansearbeidsplasser rammes hardest, svarer Farahmand.

Det var Birger Myhr i Pensjonseksperten som først oppdaget den fiffige formuleringen. Han er nokså krass på hjemmesidene om finansministeren, ved blant annet å skrive «kunsten å lyve uten å blunke». På spørsmål fra Nettavisen om han mener Vedum bevisst har formulert seg uklart, svarer han:

– Ja, jeg mener han har svart upresist med vilje. Regjeringen har stort behov for å skape inntrykk av at denne ekstraskatten ikke rammer arbeidstakere med «vanlige inntekter».

Du kan lese Finansdepartementets svar lenger ned.

Les også: Budsjettet kalles stramt: Her er tallene som viser noe ganske annet

Lette dypt

NHO opplyser til Nettavisen at de forsto det var det samme grunnlaget for denne avgiften som for ordinær arbeidsgiveravgift. Myhr sier det forundrer ham ikke at NHO skjønte det, ettersom det er sånn grunnlaget er definert.

– Men da det ble presentert, satt jeg og lurte på om regjeringen hadde definert alternativt grunnlag for de fem ekstra prosentene, uten pensjonskostnadene. Jeg måtte lete ganske dypt for å finne det.

Myhr sier at for vanlige ansatte blir den nye avgiften bare en ekstra kostnad for arbeidsgiver. Men pensjonseksperten er opptatt av selvstendige næringsdrivende som har frivillig tjenestepensjon. Når det er under to ansatte, er de ikke pålagt obligatorisk tjenestepensjon, men kan velge selv.

– Er inntjeningen i selskapet såpass liten at lønnen de tar ut er lavere enn 7,1 G (791.000 kroner, red.anm.), vil jeg fraråde dem å etablere en frivillig pensjonsordning. Som arbeidstaker i eget aksjeselskap omfattes de på samme måten som hvilken son helst en annen ansatt.

– Blir den ekstra avgiften på 5 prosent stående, vil ingen inngå en frivillig tjenestepensjonssparing, hevder Myhr.

Situasjonstilpasset

Rådgiver Celine Lyse Augdahl i kommunikasjonsenheten i Finansdepartementet skriver i en e-post at den ekstra arbeidsgiveravgiften er et situasjonstilpasset tiltak. Den skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023.

Politisk ledelse i departementet er ikke tilgjengelig for en kommentar, men om kritikken mot manglende presisjon, sier Augdahl:

– Budsjettmaterialet er omfattende, og det er umulig å få med alle detaljer på en pressekonferanse. Vi prioriterte å kommunisere endringene i ordningen. Forslaget er grundig beskrevet i statsbudsjettet for de som er interessert i detaljene.

Norge er for øvrig delt inn i sju ulike arbeidsgiveravgiftssoner, der satsene varierer fra 14,1 prosent i sørlige og sentrale strøk til 0 prosent på Svalbard.

Omfordelende

Regjeringen skriver i proposisjonen at forslaget være omfordelende, i tråd med Hurdalsplattformen og skal altså dempe presset i arbeidsmarkedet. Det er ifølge regjeringen høy temperatur i arbeidsmarkedet, og antall ledige stillinger er på et rekordhøyt nivå.

Regjeringen tror den økte arbeidsgiveravgiften på kort sikt kan tas ut gjennom økte priser. Den mener derfor at den økte avgiften ikke gir en tilsvarende resultatforverring for arbeidsgiverne.

Selvstendige næringsdrivende, pensjonister og andre med like høye inntekter vil ikke bli berørt av den foreslåtte avgiften. Hos arbeidsgivere i offentlig sektor er det satt av et sjablonmessig beløp som skal dekke økt arbeidsgiveravgift.