MOI (Nettavisen Økonomi:) – Da de nærmet seg Moi, stoppet arbeidet opp. Bestefar banket på døren til det som ble min bestemor, sier Johannes Rasmussen.
Markedsdirektøren i Nordan-konsernet forteller med stor innlevelse om tilfeldighetene som gjorde at hans bestefar Johannes «Johs.» Rasmussen ble værende på det lille tettstedet i Sør-Rogaland i starten av 1920-årene.
Den danske hjulmakeren ventet på visum for å flytte til USA, og dro til Norge for å jobbe med utbyggingen av jernbanen sørover fra Stavanger. Det var på veien, rundt 100 kilometer sør for Stavanger, at han møtte sin fremtidige kone Tøri Tonette Skjeggestad og slo seg ned for godt.
Rasmussen startet et byggefirma og fikk seg et verksted, og han leverte produkter til trapper, kjøkken, vinduer og dører i store deler av Sør-Rogaland. Etter krigen, som Johs. hadde brukt til å unngå tyskerarbeid og bruke uforholdsmessig lang tid på Mois fineste hus, tok sønnene mer ansvar.
– Faren min hadde vært i USA, og mente at bygging og håndverk ikke var noe Nordan kunne være best på i lengden. En mulig forretningsidé var vinduer og dører. Ingen vet nøyaktig hvorfor, men det var mye fukt i veggene til folk, som kom fra vind og vann fra dårlig isolerte vinduer, sier Johannes Rasmussen, som sammen med fetter og konsernsjef Tore, styrer Nordan-konsernet i dag.
Les mer: Norsk banebrytende teknologi: Utvikler batterier av sagflis
Historien om Nordan
1920-årene: Johannes Rasmussen etablerer et verksted på Moi til egne byggeoppdrag, og selger også produkter til andre byggmestere.
1930-årene: Rasmussen ansetter flere titalls arbeidere, og bygger hus over store deler av Sør-Rogaland.
1940-årene: Boligbyggingen stopper opp under krigen, og Rasmussen sier opp de fleste arbeiderne for ikke å bidra til tyskerarbeid. Grunnleggeren blir selv arrestert i 10 dager for å ha motarbeidet tyskerne.
1950- og 60-årene: Sønnene Nils, Leif og Kåre bidrar mer, og bedriften vrir forretningsmodellen over til vinduer. Industrialiseringen og en kjempeavtale bidrar til masseproduksjon av vinduer. Bygger store fabrikkhaller og nye maskiner.
1970- og 80-årene: Kun produksjonskapasiteten begrenser bedriften, og Nordan kjøper fabrikker i Otta og Egersund. Grunnlegger Johannes Rasmussen dør i 1979. En nedtur i 1984 gjør at eksport til andre land blir nevnt som en mulighet. Begynner å selge vinduer til England, Sverige og Nederland mot slutten av 80-årene. Tore og Johannes Rasmussen kom inn i bedriften som tredje generasjon og ble med i ledelsen fra starten.
1990-årene: Eksporterer flere og flere vinduer til utlandet og tar større markedsandeler i Norge. Tore Rasmussen overtar som konsernsjef etter Kåre Rasmussen i 1992. I 1998 omsetter konsernet for 560 millioner.
2000-tallet: Kjøper blant annet Bordörren i Sverige, og dører blir viktigere enn før. Nye oppkjøp og avtaler i Storbritannia, Irland og Polen styrker Nordans posisjon utenfor Norge. Finanskrisen treffer for fullt - og flere hundre ansatte mister jobben.
2010-årene: Større satsing på ny teknologi og digitale løsninger. Fabrikken på Moi blir rammet av en dramatisk flom i 2015. Flere oppkjøp og nyåpninger i Polen, Litauen, Storbritannia og Irland. I 2019 har Nordan 11 fabrikker og 30 salgskontorer.
Rekordår i 2020
94 år etter oppstarten er Nordan markedsledende på vinduer og dører i Norge, og har virksomhet i Sverige, Danmark, Polen, Litauen, Storbritannia og Irland med totalt 2.000 ansatte.
Nordan har rundt 30 prosents markedsandel i Norge i dag, og sjansen er dermed meget god for at du bor eller har bodd i en bolig med Nordan-vindu.
Koronakrisen har ført til kanselleringer, forsinkelser og lavere ordrereserver for bygg- og anleggbransjen. Lavere etterspørsel og inntekter preger stemningen. Også 2021 kan bli et krevende år for mange.
Til tross for nedgang i bransjen generelt, har Nordan satset offensivt: Vindusgiganten gjorde en rekke oppkjøp gjennom året, og økte omsetningen fra 2019. Da tjente Nordan 2,7 milliarder - og i 2020 styrer konsernet mot over 3,3 milliarder kroner i omsetning.
– Det er en vekst på 600 millioner, der halvparten kommer i form av oppkjøpene vi har gjort og halvparten er organisk vekst. Det er formidable tall, sier administrerende direktør Trond Magnar Unhammer.
Han forteller om sjokk og fortvilelse da Norge stengte ned 12. mars.
– Hvor mye galt kan skje på et døgn, tenkte jeg. Valutaen stupte, restriksjoner ble innført, vi fikk ikke reise, vi var usikre på om vi fortsatt kunne selge og treffe kunder, og om vi kunne sende ut varer og om varer kom inn som planlagt. Vi hadde daglige krisemøter og etablerte en rekke tiltaksplaner, sier Unhammer.
Men få eller ingen av Nordan-ledelsens bekymringer slo til. Produksjonen fortsatte, og i stedet for å avvente situasjonen, fant konsernledelsen fram sjekkheftet:
Nordan kjøpte seg opp til å bli hovedeiere i både vindusprodusenten STM i Danmark og Rubikon på Klepp. Konsernet har også kjøpt opp 100 prosent av datterselskapet Nordan Vinduer i Irland, og sikret seg en andel av smarthus-bedriften Rackit i Stavanger.
Les mer: Alexandra Morris tror glansdagene til Big Tech er over: – Har vært helt ekstremt
1 av 4 jobber i Nordan
Det er vanskelig å komme utenom vindusgiganten Nordan når man snakker om Moi. 25 prosent av de arbeidsføre som bor på tettstedet jobber i fabrikken.
Gjennom Nordan Kulturfond pumper Rasmussen-familien og bedriften penger inn i frivillighet, dugnadsånd, lag og foreninger. Vindusfabrikken tilbyr også en fireårig kombinert skolegang og læretid i Nordan til 10. klassinger i området.
– Moi er ikke verdens navle, og vi må sikre at vi har arbeidskraft også i fremtiden, sier administrerende direktør Unhammer.
Etter en virvelvind av et år med oppkjøp, hjemmekontor og bekymring, er vindusgiganten klar for å puste ut og samle bedriften igjen i 2021. Konsernledelsen er likevel ikke snauere enn at de budsjetterer med stor vekst også neste år:
– For 2021 legger vi opp til et salgsbudsjett på hele 3,8 milliarder med samme gode lønnsomhet, skriver konsernledelsen i den allerede utarbeidede årsapporten for 2020.
Les også: Rikinger pøser penger inn i revolusjonerende sagflis-batterier