*Nettavisen* Økonomi.

Denne grafen redder norsk økonomi

I VÆRET: Detaljhandelen utvikler seg nokså jevnt, frem til koronakrisen. Da eksploderte den.

I VÆRET: Detaljhandelen utvikler seg nokså jevnt, frem til koronakrisen. Da eksploderte den. Foto: (SSB)

Norske butikker har opplevd en eksplosjonsartig vekst siden korona-nedstengningen. Uten det kunne vi hatt opp til 100.000 flere arbeidsledige i Norge, mener sjeføkonom.

28.08.20 11:06

Ta en nøye titt på grafen over. Den viser utviklingen i norsk detaljhandel fra 2014 og frem til i dag. Trenden er nokså jevn de seneste i årene, frem til koronakrisen slo inn i økonomien. Da eksploderte handelen her hjemme.

- Det er ingen tvil om at dette er store beløp og spesielt viktig for handelsnæringen, som i mange år har slitt med handelslekkasjer. Frykten var nok stor for at folk skulle holde seg hjemme. Det er ingen tvil om at dette har vært en enormt positiv overraskelse, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til Nettavisen Økonomi.

Han viser til at nordmenns shopping ikke bare holder butikkansatte (som er Norges største yrkesgruppe) i jobb. De berger også arbeidsplassene til mange som jobber med transport og produksjon i Norge av varene vi kjøper. Samlet er det snakk om mange hundre tusen personer.

Les også: Grensehandelen stupte med 99 prosent

100.000 flere ledige

- Hvis varehandelen hadde vært like hardt truffet som andre sektorer av norsk økonomi, som tjenestesektoren, hadde vi trolig hatt opp til 100.000 flere arbeidsledige i Norge, sier Jullum.

Til sammenlikning var det litt over 200.000 arbeidsledige i Norge ved utgangen av juli, ifølge Nav.

Les også: Grepet som kan gjøre norsk brus like billig som svensk: – Umulig å overse disse tallene

Sjeføkonomen sier det er flere grunner til den voldsomme shoppingboomen. Da nedstengningen kom i mars, ble deler av servicesektoren helt stengt ned, inkludert restauranter, frisører og slikt. Det gjorde at nordmenn ikke kunne bruke penger på disse tingene.

Les også: Kjemperesultat for dagligvarekjempe: Øker omsetningen med over ni prosent

Sjenerøse

Men mange nordmenn hadde fortsatt god inntekt, både fordi Norge har sjenerøse velferdsordninger og fordi renten ble lavere, slik at folk betaler mindre på boliglånet.

- Dermed var kjøpekraften fortsatt ganske bra,og folk fikk mye penger til overs. Alle pengene som vi brukte på restaurant og reiser brukte vi i stedet i butikker, sier Jullum.

De siste månedene har riktignok bildet endret seg, ettersom restauranter og servicesektoren igjen er åpen.

- Men det er fortsatt sterk vekst i vareforbruket, og nå tror jeg du ser effekten av at svenskegrensen er stengt og at folk ikke reiser på ferie. Nordmenn etterlater seg mye mer penger i utlandet i løpet av et år enn utlendinger bruker i Norge og det merker vi nå, sier Jullum.

Ifølge sjeføkonomen bruker i et normalt år 75 milliarder kroner mer i utlandet enn utlendinger i Norge.

Toppen nådd?

Men den dårlige nyheten kan være at toppen er nådd. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at detaljhandelen økte med 0,6 prosent i juli. Men det kan også være toppen, ifølge Handelsbanken Capital Markets. De viser blant annet til Norges Bank nylig la frem oppdatert kortstatistikk. Den viste nedgang både for vare- og tjenesteforbruket.

I juni økte detaljhandelen med hele 5,7 prosent fra mai, som overrasket markedet. De største bidragene til den samlede veksten kom fra dagligvarebutikker og klesbutikker.

Adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i hovedorganisasjonen Virke sier at i forhold til det mange av medlemmene sa før sommeren, har utviklingen gått mye raskere for mange av bransjene.

Masse handel

- Butikkhandelen har økt, og med stengte grenser er det blitt masse handel av det. Men overordnet er kanskje netthandelsutviklingen det mest interessante. Veksten her de fire seneste månedene tilsvarer veksten vi har hatt de fire seneste årene, sier Kristensen til Nettavisen Økonomi.

- Det store bildet er at netthandelen gått kraftig opp, men endringene i handelen fortsetter. Selv om vi underliggende har hatt noen gode måneder nå, bety ikke det at det ikke vil bli omstilling fremover. Butikkene må tilpasse seg til nye kanaler, fortsetter han.

I varehandelen sliter bransjer som klær, sko, ur og gull hardest. Kristensen sier den delen fortsatt har det tøft.

- Men de hadde det også tøft før koronakrisen, sier han. Det er imidlertid flere bedrifter som kan melde om rekordhøy omsetning som følge av koronapandemien.

Ned 10 prosent

- Ansetter bransjer som gjør det bra flere folk?
- Noen av disse virksomhetene har nok økt antall ansatte, som i butikkene langs grensen. Men i hvilken grad dette blir en varig økning, er jeg mye mer usikker på.

Virke har i tidligere rapporter varslet om langsiktige tilpasninger i varehandelen og spådd at antall ansatte over en periode kommer til å gå ned med 30.000-40.00. Det tilsvarer rundt 10 prosent av de sysselsatte i varehandelen. Kristensen sier den langsiktige trenden går den veien selv om vi får en permanent stengt grense.

- Hvor bekymret er du for utviklingen utover høsten, frykter du en konkursbølge?
- Ja, jeg tror vi vil se flere konkurser. Vi har bedrifter vi ser ikke kommer i gang igjen og ikke har den nødvendige styrken til å drive videre.

Les også: Grepet som kan gjøre norsk brus like billig som svensk: – Umulig å overse disse tallene

Mørke skyer

- Jeg er mest bekymret for et kraftig tilbakeslag, enten i form av en kraftig oppblomstring i pandemien eller et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. På lengre sikt ser jeg flere mørke skyer, og vi tror det blir en mye lavere nedgang i ledigheten fremover. Vi ser blant våre medlemmer at det er en konvertering fra permittering til oppsigelser.

Kristensen har sett justeringer i omsetningstallene, men mener det er for tidlig å si noe bastant om det fullstendige bildet. Nordmenn har i sommer vært hjemme og handlet hjemme. Det betyr mindre kjøp av tjenester, som kommer handelen til gode.

- Med en mer normalisering kommer de underliggende trendene til syne i handels- og tjenestenæringene, som vi representerer. Avvikling av tiltakene fra myndighetene synes vi ikke noe om. Det rammer primært serveringsbransjen, kultur og reiselivet.

Les også: Katastrofetall for resirkulering i Norge: – Vi må knuse vårt eget selvbilde

Permanent ledige

Men så langt kan ikke Virke-direktøren se at myndighetene har gjort de store feilene, det har gått relativt bra. Han advarer likevel mot at dette er på langt nær over, og det er fortsatt en høy ledighet.

- Jeg tror flere av de permitterte i våre medlemsbedrifter kommer til å bli permanent ledige, frykter Kristensen, som også ser muligheter i krisen vi er inne i.

- Bedriftene må få mulighet til å omstille seg, det er bare en vei å gå, og det er omstilling.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) stopper kontantstøtten til bedriftene fra og med 1. september, uten å ha konkretisert hva som kommer som erstatning. Det er Kristensen skeptisk til.

Underlig

- Hvis bransjer som fortsatt begrenses av innstramminger ikke kan drive på grunn av begrensningene, vil det være underlig ta vekk en sånn ordning før man vet hva man skal gjøre. Vi forstår at disse ordningene ikke kan vare i all evighet, men myndighetene må stimulere til nødvendige tiltak, oppfordrer Virke-sjefen.

- Jo færre virksomheter som trenger ordningene, desto bedre, men det er rart å stoppe dem uten å ha alternativer.

Kristensen sier vi nå er i en fase der vi må leve med koronaen og dermed ha smitteverntiltak i butikker og under arrangementer.

- Men vi må også kunne utvikle 200-begrensningen på en bedre måte. Jeg er overbevist om at mange flere arrangører kunne ha drevet med flere enn 200 til stede.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.