Gå til sidens hovedinnhold

Denne uken kan Oslos byråd gå på stjernesmell

Denne uken kan det rødgrønne byrådet gå på en milliardsmell fordi de var for gjerrige i 2017.

Minoritetseiere i kraftselskapet Hafslund var misfornøyde med prisen de fikk da de ble tvangsinnløst av Oslo kommune i 2017 etter salg av aksjene til finske Fortum. Småeierne fikk i februar i fjor gjennomslag i tingretten for at prisen var for dårlig, denne uken kan de også få gjennomslag i lagmannsretten.

Victoria Marie Evensen (Ap) er nåværende byråd for næring og eierskap. Hun bekrefter overfor Nettavisen at de har fått beskjed om at Borgarting lagmannsrett avsier et såkalt overskjønn i Hafslund-saken i løpet av uke 35.

- Jeg vil understreke at saken gjelder minoritetsaksjonærenes rett til å få fastsatt en verdi på sine aksjer gjennom rettslig skjønn.

Les også: Slakter Oslos koronastrategi - svært naivt av byrådet og Raymond Johansen

Klar over

- Vi har siden transaksjonen ble gjennomført i 2017 vært klar over og kommunisert at et rettslig skjønn kunne konkludere med at verdien av minoritetsaksjonærenes aksjer er høyere enn den prisen Fortum fikk betalt for sine aksjer, sier byråden i en kommentar til Nettavisen.

Kommunens selskap Oslo Energi Holding AS har ifølge Evensen nok penger til å utbetale det lagmannsretten beslutter at minoritetsaksjonærenes aksjer er verdt.

- Skjønnet vil derfor ikke påvirke kommunens økonomi negativt. Det er ikke naturlig å kommentere denne saken ytterligere før overskjønnet foreligger i neste uke sier næringsbyråden.

Hvis Oslo kommune taper i lagmannsretten og vil anke til høyesterett, må kommunen påberope feil lovanvendelse eller saksbehandlingsfeil for å få omgjort tapet.

Enige om deling

Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum kontrollerte til sammen rundt 90 prosent av aksjene i Hafslund. I april 2017 ble de to eierne enige om å dele selskapet mellom seg og å løse ut minoritetsaksjonærene.

Tilbudet fra kommunen var på 96,75 kroner per aksje, men 1470 minoritetsaksjonærer mente det var for dårlig og gikk rettens vei for å få opp prisen.

De støttet seg blant annet på en verdivurdering fra Sparebank 1 Markets. Meglerhuset konkluderte med at innløsningskursen burde være 139 kroner og hele 168 kroner dersom man tar utgangspunkt i Hafslunds fremtidige kontantstrømmer: forventede inn- og utbetalinger.

Styret i Hafslund ba i 2017 aksjonærene om å takke nei tiltilbudet fra Oslo kommune. De mente tilbudet var altfor dårlig, og at prisen burde ligge på mellom 139 kroner og 168 kroner per aksje.

Les også: Oslo kommune samler inn elsparkesykler – sender regningen til selskapene

For lite

I februar 2019 kom Oslo tingrett frem til at minoritetsaksjonærene fortjente 147 kroner per aksje. Det er 50 kroner mer enn tilbudet fra kommunen og til sammen 2,8 milliarder i samlede utbetalinger. Med 19 millioner minoritetsaksjer snakker vi om 950 millioner kroner i ekstrautgifter for kommunen.

I mars 2019 begjærte Oslo kommunes Oslo Energi Holding overskjønn i saken. Selskapet mente at tingretten la feil premisser til grunn for verdsettelse av Hafslund-aksjen. Det gjelder spesielt områdene Hafslund Produksjon, Hafslund Marked og Hafslund Varme.

Disse tre selskapene utgjorde nær to tredeler av tingrettens verdsettelse av Hafslund. Det eneste området kommunen ikke vil ha ny vurdering av, er nettvirksomheten. Tingretten fastsatte verdiene her til 14,5 milliarder kroner.

Les også: Johansen med klar advarsel: - Den ølen du drikker, kan bli svært dyr

Ikke så enkelt

Stridens kjerne er hva som var Hafslunds reelle verdier. For børsnoterte aksjer, som Hafslund var, kan man si at børskursen til enhver tid gjenspeiler det selskapet er verdt. Men så enkelt er det ikke.

Koronatidene har vist hvor mye aksjekurser kan svinge, og er det vekstmuligheter og andre forhold som kursen ikke fanger opp? Dessuten, når børsnoterte selskaper kjøpes opp, ligger denne prisen typisk 15-30 prosent over den seneste børskursen. Det er dyrere å kjøpe et helt selskap enn noen enkeltaksjer.

Å stenge ute eiere gjennom å tvangsinnløse dem, er et drastisk tiltak. Derfor må disse aksjonærene sikres en tilstrekkelig beskyttelse. Dette temaet er blant annet behandlet i en avhandling fra desember 2017.

Ved tvangsinnløsning av aksjonærer må domstolen avgjøre hvilken pris aksjonærene skal få for sine aksjer. Etter aksjeloven skal prisen fastsettes etter «aksjenes virkelige verdi».

To tolkninger

Avhandlingen peker på at denne formuleringen åpner for to tolkninger: Aksjenes omsetningsverdi på børsen eller selskapets såkalte underliggende verdier: Børskursen gjenspeiler ikke de reelle verdiene i selskapet. En underprising kan blant forekomme når det er dårlig likviditet i aksjen, som det var i Hafslund-aksjen.

Undersøkelser viser ifølge avhandlingen at børskursen kan være 5-60 prosent lavere enn de underliggende verdiene i selskapet.

Oslo kommune ligger tynt an hvis de klynger seg til børskursen. Høyesterett har avsagt to dommer om liknende tilfeller, blant annet i rederiet Bergshav.

Les også: Nordmenn kaster seg over lotteriaksjer - det har de tapt stort på

I samsvar

Her kom landets høyeste domstol frem til at minoritetsaksjonærer som krevde innløsning, skulle få en pris som tilsvarte selskapets underliggende verdier. Det var i samsvar med synspunktene i en liknende dom fra innløsning av aksjonærer i oppdrettsselskapet Norway Seafoods i 2007.

Og så er det rentekompensasjonen for tre år. Vi snakker ikke om hvilke som helst minoritetsaksjonærer i Hafslunds tilfelle, men profesjonelle aktører som pensjonsstiftelser, Folketrygdfondet og KLP.

De plasserer mye av pengene til høyere avkastning enn det du og jeg får i banken. Dermed kan rentekompensasjonen bli en god del høyere enn de rekordlave rentene vi har hatt de seneste årene.

Hvis lagmannnsretten opprettholder at aksjonærene har fått 950 millioner kroner for aksjene, kan den totale erstatningen for Oslo kommune havne på over 1 milliard kroner.

Reklame

Black Friday: Her får du oversikt over alle salgene