*Nettavisen* Økonomi.

Cecilie Tvetenstrand

Derfor er det nok en gang de som trenger hjelp som blir hardest rammet

Forslaget til nye boliglånsforskrifter:

 

Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason

Med nye tiltak er det alltid noen som blir rammet litt mer enn andre. Ofte opplever de som ikke er så heldig stilt i utgangspunktet at det er dem det rammer hardest.

Det nye forslaget til boliglånsforskriftene har skapt oppmerksomhet i media. Bankene viser bekymring. Politikerne benytter sjansen til å fremme sine politiske syn og kapre velgere ved å legge frem sine løsninger på dette med boligmarkedet, prisingen og boliglån. Det er høyt engasjement.

Få ned gjeldsgraden

For mange er det nettopp det at gjeldsgraden på lånet skal skjerpes som har festet seg. Det betyr at om du i dag kan få et lån som er fem ganger din inntekt, vil du om forskriftene blir vedtatt nå kun få mulighet til å ha et lån som er 4,5 ganger inntekten din.

Det er kanskje fornuftig. Fem ganger inntekten er mye lån. Men det er klart at når rentene er så lave som de er nå, så er det fult håndterlig for mange. Det få kanskje vet, og som ikke har blitt skrevet noe særlig om, er at det er ikke så mange som har mulighet til å ta opp fem ganger inntekten i lån med reglene som de er i dag.

Det er fordi du i tillegg må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på lånebeløpet, og i tillegg ha likviditet til å håndtere normale utgifter til livsopphold. Altså ha penger til å leve ved siden av å betale renter og avdrag på lånet ditt. Fem prosentpoeng på et lån på én million kroner er 39.000 kroner etter skatt. Og mange har mer lån enn det, og da er det bare å gange opp.

Banken; et onde?

Overskriftene som hyler at unge vil slite med å komme inn på boligmarkedet har derfor sjelden å gjøre med selve gjeldsgraden. Det har med egenkapitalen, og den berømte avvikskvoten å gjøre.

Mange ser på bankene som et onde. Noe du ikke kan klare deg uten. Og det er riktig.

Alle trenger en konto, et kort, et sted å betale regninger - og de aller fleste vil på et tidspunkt i livet ha behov for å låne penger for å kjøpe seg en bolig. Bankene gjør det mulig for folk å eie sine egne boliger, de gjør det mulig for bedrifter å sette i gang prosjekter og drive økonomien videre.

Samtidig har de et stort ansvar i å bidra til at ikke gjelden løper løpsk og at folk sparer i ufornuftige produkter og løsninger. De som gir råd til kundene må ta omfattende autorisasjonseksamener for å kunne snakke om det meste - både i kreditt, sparing og forsikring. De er utdannet i etikk og moral, og det ligger et løfte om alltid å gi råd til kundene til deres beste.

Tilbake til avvikskvoten

I dag er det en avvikskvote i landet på 10 prosent - og for Oslo på åtte prosent. Det er denne lille kvoten hvor bankene selv har mulighet til å vise skjønn og gi råd på bakgrunn av kundens individuelle situasjon.

Den brukes i første omgang til å hjelpe eksisterende bankkunder som gjennomgår livskriser. Det kan være samlivsbrudd, sykdom, arbeidsledighet, død. Det er mange situasjoner man kan komme opp i gjennom et langt liv, og da er det godt å ha en bank i ryggen som kan støtte deg i en økonomisk vanskelig periode. Utover dette bruker bankene denne kvoten på å hjelpe mennesker inn på boligmarkedet - de som ikke har hatt mulighet til å spare opp den egenkapitalen - på 15 prosent av boligens verdi - som trengs for å kunne søke et boliglån.

Her hvor det er kunder som har trygge gode jobber og mulighet for god lønnsutvikling - men som kanskje har studert i mange år og hatt krevende studier slik at de har måttet jobbe minst mulig ved siden av.

Det kan være mange grunner til at man ikke har fått spart opp så mye som kreves. Her har bankene hatt sitt «smutthull» til å kunne hjelpe de kundene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemmefra. Det er jo ingen selvfølge at foreldre kan bidra med flere hundre tusener eller sikkerhet i egen bolig.

To innfartsveier

Jeg så en debatt om det å komme seg inn på boligmarkedet. Det som ble lagt frem som argument for å hjelpe unge inn var spesielt to ting. Kontakt flere banker, noen kan velge å ta deg inn på avvikskvoten. Det andre var et ønske om å kutte i fordelene på BSU og bruke husbanken og startlån i et større omfang.

Det at avvikskvoten er foreslått skjerpet vil bety at bankene vil ha mulighet til å hjelpe færre av de unge som ikke oppfyller alle kravene. Bankene må ta sine marginer for å ikke bryte denne femprosent-grensen, så realiteten blir at de kan vike i to-tre prosent av tilfellene.

Da er det ikke rom for å bruke denne lille kvoten på de unge eller andre som ikke har klart å spare nok til egenkapital, men som har gode inntekter og helt fint vil klare å håndtere dette lånet. Denne kvoten må da utelukkende brukes på kunder i livskrisesituasjoner.

Alternativ to. Startlån fra husbanken. Et startlån regnes ikke som egenkapital for bankene. Dette regnes som lån, og må rapporteres som avvik. Det går også i denne avvikskvoten. I tillegg er det begrensninger på hvem som kan søke om startlån, noe som også må revurderes om det skal gi en effekt.

Sjelden har jeg vært så spent på noe som jeg er på hva som skjer med boliglånsforskriftene.

Finanstilsynet har så absolutt fått til å skape både bekymring og engasjement.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.