Høstens strømkrise har fått mange til å lure på hva som egentlig skjer med det norske strømnettet.

Hvordan kan det være historisk høye strømpriser i Sør-Norge, og frykt for rasjonering, samtidig som strømmen stort sett har vært så billig i Midt-Norge at strømprodusenter sliter med å overleve?

Les også: Nettleien din øker kraftig - samtidig har staten 10-doblet utbyttet fra Statnett

Og hvordan påvirkes dette av at Norge i løpet av kort tid har etablert to store utenlandskabler til England og Tyskland, med svært høye strømpriser og enorme utfordringer foran seg?

Nettavisen har tatt en prat med Statnett for å få svar på spørsmålene mange nå lurer på.

Hvorfor er nettet så dårlig?

- Småkraftaktører er forbannet på kapasiteten innad i Norge, og mener at Statnett kanskje har litt feil incentiver og at dere har mest interesse av at nettet ikke fungerer optimalt. Hvorfor er nettet internt så dårlig?

- Nå vil vel ikke vi si at nettet er dårlig. Det norske strømnettet er robust, og vi har bygd mye de siste årene. Vi har bygget 2000 kilometer kraftledninger, mange transformatorstasjoner og investert over 70 milliarder kroner i det norske transmisjonsnettet de siste ti årene. Mesteparten av investeringene har gått til innenlands nett, sier informasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

- Men mye elektrifisering pågår nå. Det er mange som ønsker å knytte seg til nettet og behovet er økende. For å koble produksjon sammen med forbruk er det behov for å styrke overføringen mellom områder, og ut mot kysten der det er mange planer om nytt forbruk. Så selv om vi har investert mye de siste ti årene skal vi fortsatt bruke betydelige ressurser på å styrke nettet vårt i årene som kommer, for å legge til rette for bærekraftig verdiskaping og fortsatt god forsyningssikkerhet

Derfor er Norge delt inn i så mange prisområder

Mange har reagert kraftig på at prisforskjellene mellom nord og sør har vært enorm gjennom det meste av høsten. Statnett er helt klare på at det å ha delt inn landet i mange prisområder er riktig:

- For at kraftsystemet skal fungere, må det være balanse mellom hvor mye vi bruker og hvor mye strøm vi produserer hver dag, året rundt. Hvis vi ikke hadde hatt de prisområdene, så kunne vi hatt en situasjon der prisen tilsa at man skulle produsere kraft i en del av Norge som ikke kommer seg til den delen av landet som forbruket er. Da hadde man hatt feil pris, som hadde medført kraftproduksjon uten at den kommer frem til forbrukeren, sier Gilje.

- I Tyskland har de ett prisområde. De kan risikere å ha vindkraftproduksjon i nord som de ikke får sørover til der hvor forbruket er, og heller ikke ut av landet fordi prisen er for høy fordi den blir satt av hele Tyskland. Prisen burde egentlig vært lav i nord-Tyskland slik at de fikk eksportert, men så blir den høy fordi det er ett prisområde.

Det får konsekvenser:

- Resultatet er at de kan komme i situasjoner der de må betale for at kraften ikke skal produseres, fordi det ikke er plass i nettet.

- Har de faktisk den problemstillingen i dag?

- Ja, ved å ha ett prisområde oppstår det ulemper når man har spredt produksjon og forbruk. Flere prisområder kan da fungere godt.

- Vi forstår at folk reagerer når situasjonen er så spesiell som den er nå, men det er jo ikke det som er normalen. Vi mener at det for samfunnet ville vært økonomisk feil om vi hadde bygget ut nok til at det var relativt lik pris i Norge nå. Det ville påført kundene store kostnader for å finansiere en slik utbygging, og det vil ha svært store konsekvenser fordi nettutbygging kan medføre betydelige ulemper for natur og omgivelser. Dersom det er vedvarende prisforskjeller mellom områder, er det derimot ofte samfunnsmessig rasjonelt å styrke kapasiteten mellom dem

Er det norske nettet for avhengig av utlandet?

En av utfordringene for tiden er at kapasiteten nord/sør er begrenset både i Sverige og Norge. Normalt kan strøm sendes fra Nord-Norge via Sverige. Det er for tiden vanskelig.

- Dere er avhengig av transport i utlandet nå, som dere ikke får tilgang til. Er dere litt mer sårbare enn det man burde være?

- Sårbare vil vi ikke si at vi er, for forsyningssikkerheten er trygg, svarer Gilje.

- Det var ikke det NVE-direktør Ketil Lund sa nylig om situasjonen i Sverige?

– Vi er bekymret fordi disse forbindelsene er viktige for vår forsyningssikkerhet, sa NVE-direktør Kjetil Lund til E24.

- Jeg et ikke om han mente det var i umiddelbar fare, men ut fra at vi er en del av nordisk og internasjonalt kraftmarked, er det viktig å både kunne importere og eksportere, det er helt klart. Men vi er ikke engstelige for forsyningssikkerheten nå.

- Samtidig skal vi jo bygge flere nye linjer i årene som kommer for å få bedre kapasitet mellom landsdelene. Det må gjøres på riktig og demokratisk måte. Vi kan ikke droppe skikkelige konsesjons- og høringsprosesser, muligheter for klage og så videre. Det å bygge kraftledninger er alltid tidkrevende. Det er flere år med prosess før man kan komme i gang.

Store prisforskjeller i flere tiår

- Sjefen din mente det ville være lønnsomt å bygge industri i Nord-Norge frem til 2040, så går det vel ikke så veldig fort?

- Det var nok en spissformulering, men det vi har sett er at det kan være lavere priser i nord enn sør i ganske mange år fremover, men ikke på det nivået vi har sett i høst.

- Det er forskjellige måter å løse det på hvis man over tid har mer kraft og lavere priser i en del av landet: Man bygge nettkapasitet slik at det blir jevnere pris, eller man kan bygge ut mer forbruk i overskuddsområder, eller produksjon der det er knapphet. Har du god tilgang på rimelig kraft i en del av Norge, kan det jo være lurt å etablere industri der kontra et sted der det er dyrere.

Utenlandskabler som utløsende årsak?

- Dere snakker om at situasjonen i år er veldig spesiell, men det som har skjedd siden før pandemien er at det er åpnet to i praksis eksportkabler fra sør til England og Tyskland, mens man ikke har forbedret transportkapasiteten fra nord. Man har skapt et økt press i sør, så forskjellen er jo i stor grad selvpåført?

- Det er riktig at England-kabelen per nå stort sett eksporterer, og så er det litt mer utveksling til Tyskland, men det er klart at vi har fått økt kapasitet fra Sør-Norge til andre land. Men så er det en ganske stor andel av produksjon som er i Sør-Norge, og særlig prisområdet NO2 som kablene går ut fra. I en vanlig situasjon ville man ikke sett for seg at veldig mye kraft skulle gått fra Nord-Norge til Sør-Norge og videre ut.

- Tidligere har du sagt at Englands-kabelen ville endre kraftflyten i hele Norden, ved at man trekker strøm østfra og til England?

- I en del sammenhenger vil strøm fra Sverige bli importert til Norge og videre til England. I en situasjon som nå så ville det jo vært fint om vi allerede noen av linjene ferdig, som vi allerede er i ferd med å bygge, det ville jevnet ut prisene noe.

- Det er ikke en varig situasjon vi er inni. Det er viktig at vi balanserer mellom det å få kraften frem til hele landet, og få jevnere priser - opp mot det å bygge så mye at man har brukt mer penger enn det man burde for en gjennomsnittlig situasjon.

Strømnett bare for normalsituasjon?

- Du kan da ikke bygge den mest samfunnskritiske infrastrukturen vi har basert på en gjennomsnittssituasjon, den skal jo fungere når som helst?

- Ja, og den fungerer nå: Det norske strømnettet har svært god forsyningssikkerhet, men i enkelte situasjoner vil det oppstå prisforskjeller. Tidligere har det vært prisforskjeller andre veien, så det varierer. Det som er viktig for Statnett er at vi skal ha sikker forsyning, strøm i hele landet, men det er ikke hensiktsmessig å bygge seg ut av at det av og til vil være prisforskjeller.

- Det er jo mer enn prisforskjeller. Man har vært bekymret for forsyningssituasjonen i Sør-Norge, samtidig som kraftprodusenter i Midt-Norge holder på å gå konk på grunn av lave priser.

- Vi mener det var riktig å øke farenivået til gult nivå fordi det på noen områder i Sør-Norgevar lavere vannstand enn vanlig, men det betyr ikke at vi så for oss fare for rasjonering eller at vi skulle mangle kraftforsyning, for det er mange ledd før vi kommer til de store tiltakene. Nå har vi sett at vannmagasinene har fylt seg opp på en slik måte at vi har gått tilbake til grønt nivå.

- Det er viktig å skille mellom forsyningssikkerhet på den ene siden, og strømpris. Prisen kan være høy uten at forsyningen på noen måte er truet.

- Dere skal dere drive på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Europower hadde regnet seg frem til dere hadde tjent en milliard på flaskehalsinntekter, mens kraftprodusentene hadde tapt 10 milliarder på lave strømpriser. Da er vel ikke det så veldig samfunnsøkonomisk?

- Det ikke på den måten samfunnsøkonomi regnes når vi søker om å bygge ledninger. Våre ledninger og stasjoner har mange tiårs teknisk levetid, og nytten må regnes over mange år. Samtidig har vi forståelse for at både produsenter og forbrukere gjerne skulle hatt større utvekslingskapasitet nå. Samtidig ha bygget mye, og vi skal bygge mye, men det tar tid å bygge nett.

- Men det er ikke sikkert om det hadde vært samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis vi hadde bygget nok til å ha lik pris i denne situasjonen hvor så mange faktorer har slått til samtidig. Det ville vært en fare for at det ville vært en stor overkapasitet i de fleste situasjoner.

- Hvorfor er det farlig?

- Det handler om at kostnadene for å bygge nett er noe som hele samfunnet er med på å betale, og mange er opptatt av de inngrepene vi gjør når vi bygger nett. Som du vet blir vi ofte kritisert for det vi bygger også, sier han og viser til monstermast-debatten, slår informasjonssjefen fast.

Les også: Staten håver inn på strømsjokket: - Sinnssyk situasjon