Gå til sidens hovedinnhold

Derfor fikk vi plutselig den dyreste strømmen i Europa: - Har malt seg inn i et hjørne

Råbillig i Tyskland, svindyrt i Norge. Slik ble strømprisene snudd på hodet.

Flere ganger rundt nyttår har det i Tyskland og England, og ellers på kontinentet, vært langt lavere strømpriser enn i Sør-Norge, som i flere dager har hatt Europas høyeste strømpriser.

Natt til 3. januar var det flere timer minuspriser i Tyskland, Storbritannia og Nederland - tre land som Norge har utenlandskabler til. Mens du mellom 03 og 04 i natt måtte ut med 121 øre/kWh i Norge, fikk du «betalt» henholdsvis 1 og 24 øre for strømmen i Tyskland og Storbritannia:


De lavere energiprisene i Europa har flere forklaringer. Ifølge energinettstedet Montel er en av årsakene mye vind og dermed høy vindkraftproduksjon. I tillegg er energi-etterspørselen gått litt ned på grunn av mildere vær.

Men først og fremst har gassprisene falt kraftig - de er nå på sitt laveste nivå siden månedsskiftet oktober/november.

- Har ikke tenkt på konsekvensene

- Dette markedet har ikke blitt satt opp for å håndtere situasjoner som dette. Man har tenkt veldig lite konsekvenser da man endret markedet gjennom utenlandskabler og så videre. Man har kun sett på muligheten for at stat og kommune kunne tjene penger - det er jo ikke det private næringslivet som tjener på dette.

Det sier investor Peter C. Warren, som i en fersk podcast omtaler det europeiske kraftmarkedet som «a colossal failure of common sense», eller «et voldsomt tap av sunn fornuft».

Warren mener at årsakene til de rekordhøye prisene vi har hatt, slett ikke var uforutsigbare, men tvert imot sannsynlige:

- Nå har vi fått situasjoner hvor markedet er i stor ubalanse. I og med at disse kraftverkene er satt opp for profitt, får man en situasjon hvor de selger kraftig. Så stuper gassprisene plutselig, og da har man ikke lyst til å selge mer, men kniper igjen og sier at man må gjøre det for å sikre krafttilførselen. Men før det har de jo kjørt ut masse eksport..

Warren er ikke så veldig imponert over strømstøtten, som han mener reduserer regningen med 20-25 prosent:

- Norge er i en særposisjon fordi vi tjener så mye penger på dette - dette er nasjonale ressurser eid av borgerne - og regjeringen er forvaltere av folkets midler. De kunne med et pennestrøk sørget for å gjøre noe mer med dette - de kunne for eksempel sagt at «dere skal få samme pris som i fjor» - man kunne godt forsøkt å tenke litt mer på at en slik situasjon kunne oppstå.

Les også: Regningen for desember-strømmen er klar: - Som å betale 100 kroner for et brød

- Sikrer mot enda høyere priser

Vanligvis blir det markant billigere strøm også i Norge når vi importerer billig vindkraft fra kontinentet. Slik forklarer Statkraft hvorfor det ikke skjer akkurat nå:

- I en kort periode har vi hatt høyere priser i Sør-Norge enn i de tilgrensende områdene. Vi har langt høyere priser i Storbritannia og på kontinentet resten av vinteren, men nå i det siste har det vært unormalt varmt og mye vind på kontinentet - da får vi et overskudd av rimeligere kraft. Samtidig er det lav fyllingsgrad i vannmagasinene våre, så da benytter vi muligheten til å spare på noe av vannet, sier Arild Tanem, leder for energidisponering i Statkraft.

Når eksporten reduseres, fører det til at prisene blir høyere på kort sikt, men på lang sikt reduseres risikoen for mer ekstreme priser, fordi vi på den måten får mer å gå på senere i vinter, hevder Tanem:

- Hvis vi hadde økt produksjonen nå, hadde sannsynligvis prisene i Sør-Norge også gått mer ned. Men da hadde vi ikke benyttet sjansen til å kjøpe mer billig importert kraft, som reduserer risikoen for ekstreme priser seinere.

- Men hvorfor har vi da eksportert for fulle mugger selv om fyllingsgraden i vannmagasinene har vært historisk lav?

- Vi er en del av et europeisk kraftmarked. Nå er det mindre anstrengt i Europa, men i perioden før dette var det mangel på gass, lite vind og kaldt.

Les også: Fnyser av statens strømpakke: - Det er fremdeles et tyveri

I en slik situasjon flyter kraften fra områder med en mindre anstrengt til områder med mer anstrengt kraftbalanse:

- Som vannkraftprodusent må vi velge når vi porsjonerer ut vannet vårt. Da er vi tjent med å produsere mest når behovet er størst - har vi tilgang på rimeligere kraft, er det naturlig å produsere mindre og lagre mer vann til senere. Gjennom sesongen kommer dette kundene til gode. Hvis vi sender mye kraft sørover når det er overskudd i markedet i utgangspunktet, får vi mindre til overs når det blir strammere - og da blir det lett enda høyere priser.

- Svensk brems har begrenset effekt

Mens norsk eksport har duret og gått mens prisene har nådd uante høyder, har svenskene knepet igjen eksporten til Norge.

- Det blir argumentert med at vi følger det europeiske markedet, men hvorfor kan da Sverige stanse eksporten når det passer dem mens vi ikke gjør det?

- På svensk side har det vært bekymring for stabiliteten i nettet. Svenska Kraftnät (Sveriges svar på Statnett, red.anm) har derfor lagt begrensninger på overføringskapasiteten fra Sverige til Norge, sier Arild Tanem i Statkraft.

- Men svensk eksportstopp presser opp norske priser?

- Jeg vil ikke si at den presser opp. Men jo mindre begrensning det er i flyten, jo mindre forskjell er det i prisene mellom de forskjellige områdene.

Peter Warren synes den svenske eksportstoppen mot Norge godt kan få konsekvenser:

- Vannmagasinene lavere enn i fjor vinter, på grunn av tørt vær i Sør-Norge. Man har visst at lagrene har vært lave, men har solgt så mye man kan likevel. Sverige driver et spill, men da burde vi også vurdere hvor mye vi skal eksportere til Sverige når de ønsker å importere fra oss.

Les også: Marit Arnstad mener vi bør reforhandle avtalene om kraftutveksling

- Putin kan utløse nye kriser og prishopp

Den viktigste årsaken til de historisk høye strømprisene har vært ekstreme gasspriser. Russland står for 35 prosent av gasseksporten til Europa og har havnet i en konflikt med EU og Tyskland om en ny stor gassledning, Northstream II, som Tyskland har lagt et stort press på ikke å godkjenne. Russlands konflikt med Ukraina gjør situasjonen ekstra tilspisset.

- Hvis én parameter står ut, er det jo gassprisen. Den mer enn 10-doblet seg over det siste året fram til like før jul. Den falt ca. 60 prosent etter det, men er fortsatt på et historisk høyt nivå, og er hovedårsaken til det høye strømprisnivået. Vi har sett at konkrete datoer for utspill fra Putin påvirker markedsprisen. Markedet reagerer svært nervøst på den geopolitiske situasjonen, sier Tanem.

I tillegg er Tyskland i gang med å legge ned sine kjernekraftverk.

- Kombinert med at de legger ned kullkraft blir konsekvensen at prissettingen bli mer og mer avhengig av gassprisene. Det vil bygges ut mer vind- og solkraft, men man vil trenge gass for å kompensere for tapet av stabil energiproduksjon. Her vil fleksibel vannkraft også kunne hjelpe på situasjonen. Vi vil få mer svingninger i pris, men så enorme svinginger i gassprisene som vi har sett nå, tror vi ikke kommer så ofte framover, sier Arild Tanem i Statkraft.

- En ekstremt sårbar situasjon

Konsekvensene av utenlandskabler i et svært gass-avhengig marked burde ikke vært så vanskelige å forutse, mener Peter Warren:

- Beslutningstakerne valgte denne løsningen med kabler uten å se for seg at det kunne bli vesentlig verre enn det det var. Da Russland annekterte Krim-halvøya, burde det ringt noen bjeller. Når man vet at en så stor andel av europeisk gass kommer fra en «naturlig fiende», er det naturlig tenke seg at denne «fienden» vil velge å bruke gass som et maktmiddel.

Før gassprisene føk ekstra høyt i været, var det Algerie som knep igjen på eksporten:

- Europa har stilt seg i en ekstremt sårbar situasjon. Man kunne ikke vite at Algerie holdt igjen på gassen, men heller ikke utelukket det. Jeg skulle gjerne ha sett de vurderingene som etterretningstjenestene har levert til de besluttende myndighetene. Jeg er sikker på at dette ikke er en etterretningssvikt.

Les også: Skarpe reaksjoner på strømtiltak: - En hån mot folket

- Ingen vei utenom atomkraft

Warren peker på at siden kullkraft og atomkraft bygges kraftig ned, særlig i Tyskland, blir avhengigheten av gassen fra «fienden» enda større enn før.

- En av de faktorene som har i stedet har veid tungt er det grønne skiftet - upopulært å gjøre noe som strider mot dette. Så har man tenkt at det er best å ikke rikke den båten, sier Warren.

- Hvordan forklarer du det du sier i podcasten om et «voldsom tap av fornuft» - hva betyr det?

- Man har latt seg male inn i et hjørne. Europa kunne løst dette ved å inngå langsiktige kontrakter om gassleveranser, men har i stedet kjøpt i spotmarkedet. Den løsningen gjør Europa svært sårbar for plutselige policy-endringer fra Russland. Denne krisen har kostet Russland minst 40 milliarder dollar. Russland leverer om lag 35 prosent av Europas gassbehov, så man er blitt svært avhengig av noen man er i konflikt med - umulig utenkelig ved et stort gassbehov at Putin utnytter dette.

- Nå har EU nettopp godkjent atomkraft som bærekraftig energi, på visse betingelser. Må vi ha atomkraft for å komme oss gjennom det grønne skiftet?

- Sikkerhetspolitisk har man ikke noe annet valg, ikke hvert fall en stund framover.