*Nettavisen* Økonomi.

Derfor har vi fri på 2. pinsedag

REISING: Pinsetrafikken var stor, nå som før.   Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

I likhet med andre påskedag og andre juledag, har andre pinsedag ingen religiøs betydning. Likevel er det tradisjonelt enn fridag. Grunnen er ganske enkel.

07.06.19 16:01

- Annen pinsedag, i likhet med annen påskedag og annen juledag, hadde rett og slett med geografi å gjøre. Det var de tre viktigste kristne høytidene i løpet av året og folk reiste ofte vekk, sier professor Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

Les også: Derfor feirer vi pinse

Klikk på bildet for å forstørre.

RELIGIONSEKSPERT: Dag Øistein Endsjø ved UiO. Foto: Universitetet i Bergen

Navnet pinse kommer fra «pentacosta», den 50. dagen etter påske, og spiller på 1. pinsedag. Den er 50 dager etter påske hvis du regner med selve påskedagen.

Eldgammel

Pinsen har også en lang tradisjon. Som kristen fest omtales den allerede veldig tidlig på 200-tallet.

Les også: Fjern alle religiøse helligdager

- Det er kirkens fødselsdag, ti dager etter at Jesu himmelfartsdag, når Den hellige ånd kom over Jesu tilhengere, sier Endsjø.

Men lenge var det bare én pinsedag, altså 1. pinsedag. Først fra rundt år 1000 kom det flere pinsedager, og folk fikk både 2. og 3. pinsedag som fridag. Sistnevnte ble imidlertid kuttet ut i Norge i den store festdagsreduksjonen i 1770.

Les også: Ødelegger samfunnsrytmen om man fjerner felles fridager

- Man opplevde at folk ikke helligholdt tredje pinsedag, men brukte den til andre ting. Da mente kongen og styresmaktene at man burde bruke dagen til skikkelig arbeid i stedet for å drive dank, sier Hodne.

Slik ble pinsen feiret

Pinsen er den tredje største høytiden i Kirken, men er likevel en høytid med relativt få tradisjoner.

- Den første markeringen av bare en enkel søndag, innledet med en våkenatt, en gudstjeneste om natten hvor man satt våken natt til 1. pinsedag og leste og sang, sier Ørnulf Hodne, folkeminneforsker ved Universitetet i Oslo

Klikk på bildet for å forstørre.

FOLKEMINNEFORSKER: Ørnulf Andreas Hodne Foto: Universitetet i Oslo

- Ble man ikke trøtt da?

- Haha, jo det ble man nok, men kan kunne sove senere. Helt fram til 1840-årene var det alminnelig i Vest-Telemark og våke på «den hellige natt», sier Hodne.

Duer og bål

I middelalderkirken hadde man også det merkelige ritualet at man slapp en due inn i kirkerommet eller senket et bilde av en due ned fra taket. Duen er et symbol på Den hellige ånd.

I Sør-Norge og i Trøndelag hadde man frem til 1800-tallet pinsebål på pinseaften, som kan sammenliknes med Sankthans-bål.

- Det var et viktig festinnslag på bygdene våre med lek, dans og folk som drakk ganske godt, sier Hodne, som forteller at folk også pleide å bruke pinsen til å pynte huset.

Klikk på bildet for å forstørre.

NOEN ER FLINKERE TIL Å FEIRE PINSEN ENN ANDRE: Her fra pinsefeiringen på St. Petersplassen i Roma i 2017. Foto: Andreas Solaro (AFP)

- Det var en vårfest. Man pyntet huset innvending og utvendig med friske løvkvister.

- Det kan minne om det vi gjør til 17. mai?

- Ja, det gjør det. Folk kalte det å «maie» stua. Det ble sagt at på ingen tidspunkt var våren vakrere enn i pinsen, eller «kvitsun», som den het på norsk.

I senere tid er det også blitt vanlig å dra på stevner i pinsen.

- Men det er mer en moderne tradisjon, sier forskeren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.