*Nettavisen* Økonomi.

Derfor må de med dieselbil betale for naboens montering av elbil-ladestasjon

- Hovedregelen i eierseksjonsloven er at kostnadene fordeles etter sameiebrøken, sier advokat Anders Leisner.

- Hovedregelen i eierseksjonsloven er at kostnadene fordeles etter sameiebrøken, sier advokat Anders Leisner.  Foto: Lars Wærstad

- Selv om du hverken har bil eller el-bil, så må du være med å betale for moroa, sier advokat Anders Leisner.

29.11.19 05:41

I Norge eier nær 80 prosent egen bolig, og over en million av oss bor i leilighet. Når flere eier noe sammen, kan det oppstå uenighet om fordelingen av fellesutgiftene.

Fellesutgifter i en blokk eller et leilighetskompleks, er enkelt sagt alle kostnader utenfor egen leilighet i fellesarealene. Som kostnader til vedlikehold, drift, forsikring og forretningsfører.

- Hovedregelen i eierseksjonsloven er at kostnadene fordeles etter sameiebrøken. Det er vanlig at man fordeler kostnadene etter arealet på leiligheten, også kalt seksjonen, i forhold til det totale arealet av seksjoner, sier advokat Anders Leisner hos Huseiernes landsforbund.

Les også: Rederarving i ellevill boligkrangel på beste vestkant

Størst leilighet betaler mest

Klikk på bildet for å forstørre. MÅ BLA OPP: - Selv om du aldri kan sette dine ben på naboens balkong og det koster masse penger, så må de som bor i 1. etasje også være med å betale for rehabilitering av balkonger, sier advokat Anders Leisner.

MÅ BLA OPP:  - Selv om du aldri kan sette dine ben på naboens balkong og det koster masse penger, så må de som bor i 1. etasje også være med å betale for rehabilitering av balkonger, sier advokat Anders Leisner. Foto: Huseiernes Landsforbund

Leisner understreker at det skal være en rimelig fordeling.

- Da er det sånn at den som eier mest og har den høyeste brøken, også skal betale mest. Dette gjelder for alle som eier leilighet, enten det er i et borettslag eller sameie, fortsetter han.

Men det er et men her, for millimeter rettferdighet på kostnader er ikke så lett å oppnå i sameier og borettslag.

- En viss iboende urimelighet vil ligge der og det må man bare leve med, fortsetter advokaten.

- Så de som bor i 1. etasje må være med på trappevasken?

- Det må de åpenbart bare tåle. Selv om du aldri kan sette dine ben på naboens balkong og det koster masse penger, så må de som bor i 1. etasje også være med å betale for rehabilitering av balkonger, fortsetter han.

Må dekke p-plass uten bil

- Hvis sameiets flertall beslutter å sette opp en garasje, fordi de ikke vil la bilen stå ute om vinteren eller legge opp el-billadning i garasjen, må også de uten bil eller el-bil være med å dekke dette, fortsetter han.

Bakgrunnen er at både parkeringsplass og lader gjør seksjonene mer attraktiv.

(artikkelen fortsetter under)

- Stortingets mål er at det i 2025 kun skal selges nullutslippssbiler, så vil det være et stort pluss for leiligheten at det hører til en parkeringsplass hvor det går an å lade fremtidens biler. Det er noe alle har glede av, avslutter han.

Fordeling etter nytte

Klikk på bildet for å forstørre. SÆRLIGE GRUNNER:- Typisk eksempel kan være et sameie som for eksempel etablerer ny heis i en av flere bygninger, sier advokat Jan-Erik Nielsen i Dalan advokatfirma.

SÆRLIGE GRUNNER:- Typisk eksempel kan være et sameie som for eksempel etablerer ny heis i en av flere bygninger, sier advokat Jan-Erik Nielsen i Dalan advokatfirma.

Det er som kjent ingen regel uten unntak. Det kan fastsettes en annen fordelingsnøkkel for felleskostnadene enn sameiebrøk i vedtektene.

- Det forutsetter at alle seksjonseiere som er berørt, uttrykkelig sier seg enige, sier advokat Jan-Erik Nielsen i Dalan advokatfirma.

Unntak kan også være dersom såkalte særlige grunner taler for at en eller flere kostnader skal fordeles etter nytte eller forbruk.

- Da kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte seksjon eller etter forbruk, fortsetter Nielsen.

Fordeling etter forbruk vil som hovedregel være aktuelt hvis det innføres ny og individuell måling, som ved innføring av målere for den enkelte seksjons vannforbruk. Mens fordeling etter nytte er gjerne kostnader til tiltak som bare kommer enkelte seksjonseiere til gode.

- Typisk eksempel kan være et sameie som for eksempel etablerer ny heis i en av flere bygninger. Men det er viktig å merke seg at fordeling etter nytte er en unntaksregel og har vært tolket ganske snevert. I praksis vil den som hovedregel kun gjelde nye tiltak, fortsetter han.

Heisdommen

I 2013 representerte Nielsen Sameiet Gregers Gram vei i en heissak i Høyesterett. Boligsameiet bestod av syv blokker, hvorav kun fire hadde heis.

Etter at det oppstod brann i det elektriske anlegget i en av heisene, besluttet styret å reparere den. Kostnadene kom på flere hundre tusen kroner. En rekke av beboerne i blokkene uten heis, ønsket ikke å være med på regningen. De mente at de ikke hadde nytte av heisene.

- Høyesterett kom til at samtlige seksjonseiere, også de uten heis, måtte delta i kostnadene til drift, vedlikehold og reparasjon av de eksisterende heisene. Dette var blant annet begrunnet med at heisene hadde vært der fra byggene ble bygd på 1970-tallet og i alle år vært en del av felleskostnadene som ble fordelt etter sameiebrøk, fortsetter advokaten.

Nielsen legger til at fordeling etter sameiebrøk kan i noen sammenhenger oppfattes som urettferdig.

- Derfor er det ganske vanlig ved etablering av nye eierseksjonssameier å fastsette en fordelingsnøkkel hvor 50 prosent av kostnadene fordeles likt på seksjonene uavhengig av sameiebrøk og 50 prosent i tråd med sameiebrøk. Denne fordelingsnøkkelen kan fastsettes av en utbygger i vedtektene som er en del av stiftelsesgrunnlaget for nye eierseksjonssameier, avslutter han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag