Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) gikk i helgen ut og kritiserte Jehovas Vitner for deres gammeldagse syn på homofile og kvinners rettigheter. Det er lett å være enig i.

Men i samme rennet ville hun at staten skal fjerne all økonomisk støtte til dem. Det er vanskeligere, og det er to grunner til det: Den ene grunnen heter «prinsipper» og «rettferdighet», den andre grunnen heter Human-Etisk Forbund.

For det første:

Norske kommuner og staten finansierer fortsatt Den norske kirke med vel fire milliarder kroner hvert år. Dette blir betalt av norske skattebetalere, helt uavhengig av hva du selv tror på. Av prinsipielle grunner, eller for rettferdighets skyld, ble det i 1969 innført en lov som sa at også andre trossamfunn kunne søke - på like fot.

Dette gjør at Jehovas Vitner i dag ifølge NRK mottar cirka 14 millioner kroner i støtte fra staten for sine vel 12.000 medlemmer. Under kan du se en tabell over hvor mange medlemmer de 20 største trossamfunnene utenfor Den norske kirke har. Den fullstendige listen finner du her.

Jeg er enig med Trettebergstuen i at det er merkelig og absurd at den norske stat skal finansiere overtro og antikverte holdninger overfor homofile og kvinner. Men jeg ville synes det var dypt problematisk om staten skal opprette en slags «kvalitetskontroll» over hva folk skal tro på.

Da nærmer vi oss regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med. Folk må få tro på hva de vil, så lenge de holder seg innenfor norsk lov.

Derimot kunne jeg godt tenke meg at vi gradvis kuttet ut tilskuddene til alle former for religiøs virksomhet. Folk må få tro på hva de vil, men de kan godt betale det selv. Da ville vi også slippe å betale tilskudd til livssyn som vi enten er dypt uenig i, eller mener er direkte samfunnsskadelig.

Men en av bremseklossene her er faktisk Human-Etisk Forbund. Med sine rundt 91.000 medlemmer (2018-tall) er forbundet selv en betydelig mottaker av statsstøtte, med knappe 50 millioner kroner i året.

Å få Human-Etisk Forbund til å arbeide aktivt for å fjerne statstilskuddene til alle trossamfunn i Norge har derfor, merkelig nok, vist seg å være vanskelig (obs: ironi). Da ville jo også deres medlemmer (inkludert denne skribenten) måtte være med og spleise på hele virksomheten selv.

Jeg er enig i at vi godt kan se nærmere på hvilke krav vi stiller for å gi statsstøtte.

Men vi må være forsiktige så vi ikke innfører et slags «religionspoliti». Tro kan ikke faktasjekkes, derfor kan vi heller ikke si noe om hva som er «riktig» eller «galt» å tro på.