Nå foreligger regnskapet til IEC Publishing AS, selskapet som gir ut kvinnebladet Altså, og som har invitert investorer til å kjøpe aksjer for 6,25 millioner kroner - basert på en anslått verdi på 25 millioner kroner for hele selskapet.
Etter at jeg vendte tommelen ned for prosjektet, har protestene og innvendingene haglet fra fans av Altså på Facebook. I stedet for å svare bitvis på de mange trådene, har jeg samlet mine argumenter her hvor debatten startet.
Komiker Sigrid Bonde Tusvik vil selge aksjer etter millionunderskudd første år
Bakgrunnen er at gründer Ida Eliassen-Coker og Altså-ambassadør og komiker Sigrid Bonde Tusvik har lagt ut en invitasjon til å kjøpe aksjer. Prisen de forlanger verdsetter selskapet til 25 millioner kroner før de nye pengene kommer inn.
Prisen er viktig fordi den avgjør hvor mye de nye investorene får av selskapet, og deres andel av en eventuell verdistigning og mulige fremtidige overskudd. Spørsmålet er altså hvor mye de to gründerne er villig til å la seg utvanne (senke sin eierandel) for å få inn nye millioner.
I kroner og øre har Ida Eliassen-Coker betalt 30.000 kroner for sine aksjer. Sigrid Bonde Tusvik har ikke satset penger, men fått aksjer som vederlag for arbeidsinnsats, ifølge Eliassen-Coker. Dersom operasjonen lykkes, vil de sitte igjen med aksjer med en papirverdi på henholdsvis 18 millioner kroner (Eliassen-Coker) og 6,25 millioner kroner (Bonde Tusvik).
Som jeg skrev i min første analyse er en aksjehandel et kjøp og salg av forventninger. I det ligger det usikkerhet om fremtiden, markedsutviklingen og evnen til å realisere planer. Ingen har en fasit, men det går an å analysere en aksje og redegjøre for hvorfor man er positiv eller negativ.
Her kan du lese mer:
Jeg mener at prisen på 25 millioner kroner er for høy og at forretningsmodellen er tvilsom. Her er grunnlaget for min vurdering.
Rask abonnementsvekst
På plussiden ligger kraftig abonnementsvekst og en en fanskare som liker prosjektet. Ved årsskiftet hadde man rundt 9.000 abonnenter, med et frafall (churn) på 6,9 prosent, som er svært lavt og kan indikere høy lojalitet og at Altså har funnet en nisje. I prospektet heter at «selv etter at landet stengte ned og mange ble permittert, har vi bare hatt 30 % frafall. Vi har fått over 1500 nye abonnenter i 2020».
Det opplyses ikke hvor mange betalende abonnenter Altså har akkurat nå. Men 9.000 minus 30 prosent, pluss 1500 nye, skulle tilsi et sted mellom 7.500 og 8.000 abonnenter. Den basen har selvsagt en verdi og representerer en årlig inntekt på 4,5-4,8 millioner kroner, gitt at tallene i prospektet er riktige. Fremtiden vil viser om det årlige frafallet fortsetter å være lavt, eller om fallet til nå i år også har andre forklaringer enn korona.
Papirbasert og nei til store inntektskilder
Kvinnemagasinet Altså er papirbasert, mens stadig mer av lesningen generelt går til internett og mobil. I tillegg utelukker man store inntektskilder for blader som annonsering og innholdsmarkedsføring. Det er idealistisk, men betyr samtidig at det er lite relevant at målgruppen er kjøpesterk. Prisen per abonnent er kun 600 kroner i året uansett hvor kjøpesterke de er.
Min neste innvending er at regnskapet for første regnskapsår er dyster lesning. I 2019 hadde selskapet 6,1 millioner kroner i kostnader. Underskuddet er på 1,5 millioner kroner, og da har ikke de to frontfigurene tatt ut lønn.
Det er prisverdig. Men en profesjonell investor vil dessverre tenke at gratisarbeid egentlig betyr at resultatet i virkeligheten er dårligere, siden lederne knapt vil jobbe gratis til evig tid, noe som vil øke lønnskostnadene.
Selskapet har en gjeld på 1,6 millioner kroner, og gründeren opplyser at hun har tatt opp lån med sikkerhet i egen bolig. Ifølge prospektet skal de første millionene som eventuelt kommer inn gå til å betale ned gjeld for 1,3 millioner kroner.
Hvis aksjesalget går i boks, vil altså gründeren få tilbake pengene som er lånt, og atpåtil sitte med aksjer med en papirverdi på 18 millioner kroner. Den andre hovedaksjonæren, Sigrid Bonde Tusvik, vil få en aksjepapirformue på over seks millioner kroner uten å ha satset egne penger på prosjektet.
En ting er å satse penger på Altså ut fra en motivasjon om å støtte initiativet, uten å ha særlige forventninger om å få igjen pengene. Det er en ærlig sak, slik det også ville vært helt greit å invitere til et spleiselag eller en kronerulling. Men når man lager en investorinvitasjon, så må man finne seg i en kritisk gjennomgåelse.
I prospektet forventes en vekst på 300 nye abonnenter per måned fremover: - Med dagens vekst vil vi ha ca. 20 000 abonnenter om 5 år. Med effektene av emisjonen, tror vi det er mulig å nå over 30 000, heter det i invitasjonen.
Prospektet antyder store overskudd, men i et intervju med Dagsavisen er Ida Eliassen-Coker mer forsiktig: – Nei, vi kommer ikke til å tjene penger på mange år. Vi ser at det kan gå rundt i år, også jobber vi mot en femårig plan der vi ser at vi går mot overskudd. Men om vi vil lykkes vet vi jo ikke helt sikkert. Det er veldig viktig for oss å understreke overfor de som vurderer å investere at det innebærer en viss risiko.
Det siste er en viktig påpekning, og det er en svakhet at ordet risiko ikke står i investorpresentasjonen. Der hevdes for øvrig at det er solgt aksjer for nærmere en million kroner, blant annet til Ida Eliassen-Cokers egen far.
Så hva er dette verdt?
25 millioner kroner, sier gründerne, men begrunner det ikke i presentasjonen for aksjesalget. På direkte spørsmål peker den daglige lederen på prisene som ble oppnådd ved nylige salg av blant annet Morgenbladet, Medier24 og Darling Magazine.
- Basert på dette velger vi å bruke 5 ganger omsetning fra første år: 4,3M x 5 = 21,5M pluss 4,5M for ambisjonene om skalering til andre land, skriver Ida Eliassen-Coker i et svar på Facebook.
I klartekst: Du får kjøpe en bit av kvinnebladet Altså for fem ganger fjorårets samlede inntekter, pluss 4,5 millioner kroner for ambisjoner om å starte i utlandet. Om det siste heter det i prospektet: «Vi utreder nå mulighetene for å utvide virksomheten til flere land».
Mangler realistiske budsjetter
Etter min oppfatning er den største svakheten i investorinvitasjonen at den mangler realistiske budsjetter for årene fremover. En ting er at inntektene øker ved flere abonnenter, men det gjør også kostnadene. Det ville vært interessant å se inntekter og kostnader i sammenheng, slik at man får et tydelig inntrykk av hvor listen ligger for å gå i null, og hva man anslår et overskudd til å bli ved 20.000 eller 30.000 abonnenter.
Min konklusjon er at nye investorer må betale en høy pris for en fersk virksomhet som ennå ikke har demonstrert en lønnsom forretningsmodell, basert på en presentasjon som er mangelfull. Altså er en djerv nysatsing, men det ville ikke vært urimelig om folk som satser inntil 6,25 millioner kroner får en større bit av en eventuell suksess.
Så kan det legges til at dette er min vurdering, og ingen eksakt vitenskap.
PS! Hva mener du? Har du tro på kvinnemagasinet Altså, og er du interessert i å kjøpe aksjer basert på en verdi på 25 millioner kroner? Skriv et leserbrev!