Norges Bank setter torsdag opp styringsrenten til 0,75 prosent. Flere renteøkninger er på vei, kanskje fem-seks det neste halvannet året. Samtidig øker matvareprisene, og strøm- og bensinprisene er rekordhøye. Hvorfor må da Norges Bank forverre økonomien til vanlige folk enda mer?

– Vi må erkjenne at det er en god del knapphet i økonomien. Kombinert med høy etterspørsel gjør at noen må dra i bremsene, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken om behovet for renteøkninger.

– Du frykter ikke at mange får problemer med de varslede økningene?

– Alle vil merke at kostnadene øker raskere etter to år med pandemi, energikrise og krig i Europa. Samtidig har penge- og finanspolitikken vært svært ekspansiv, svarer Hov.

Les også: Rentesjokket: Boliglånsrenten kan stige til det dobbelte

For mye gass

Med andre ord har rentene vært ekstremt lave, og regjeringen har gitt mye gass inn i økonomien gjennom rause offentlige budsjetter. For mye gass er ikke bra.

– Det har oppstått store ubalanser mellom tilbud og etterspørsel i en rekke markeder, og det må strammes inn. Vi kan ikke late som det ikke vil gi konsekvenser for lommeboka, og for enkelte blir det trangt, helt klart.

– Jeg er økonom og ikke politiker og må være ærlig på hva dette innebærer, svarer Hov.

– Men hvor presis er renten i å temme prisveksten?

– Det er Norges Bank og pengepolitikken som har hovedansvaret, men det må også ses opp mot finanspolitikken til regjeringen. Det påvirker summen av etterspørselen i økonomien. Slik det er nå, er etterspørselen for høy i forhold til tilbudet, og det gjelder ikke bare energi, svarer Hov.

Les også: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se

Veldig stramt

Han mener den seneste nettverksrapporten til Norges Bank er veldig talende. Her understrekes det at arbeidsmarkedet er veldig stramt. Det er vanskelig å få tak i arbeidskraft på tvers av mange næringer.

– Nettverksrapporten viser at prisene øker fordi kostnadene har økt, blant annet at lønnsveksten dyttes oppover. Det skaper igjen en sterkere prisvekst og dermed økte lønnskrav. Vi har allerede konturene av en lønns- og prisspiral som daværende sentralbanksjef Øystein Olsen advarte om i årstalen, sier Hov.

Sjeføkonomen advarer mot at vi kan havne i inflasjons- og lønnsspiraler som på 70- og 80-tallet:

Økt prisvekst fører til høyere lønnskrav, som igjen utløser høyere prisvekst osv. På det meste i 1981 steg prisene i Norge med 13,7 prosent, godt hjulpet av daværende høye oljepriser.

Pedagogisk utfordring

– Strammer vi ikke inn nå, men lar dette skure for lenge, risikerer vi å måtte stramme inn altfor mye på et senere tidspunkt. Den store pedagogiske oppgaven for myndighetene er å forklare at det er nødvendig å ta grep, fortsetter han.

Hov sier at hvis vi fortsetter å stimulere etterspørselen i økonomien via lave renter, tilskudd og støtteordninger for både det ene og det andre, er den brutale sannheten at prisveksten skyter ytterligere i været.

– Mitt ståsted er at Norges Bank heller må skynde seg i forkant. Og vi er ikke alene, sentralbankene i USA, Europa og England er alle under press for å levere raskere renteøkninger. Det er priset inn syv renteøkninger i USA bare i år, hver på 0,25 prosentpoeng.

– En renteoppgang må virke reelt innstrammende i økonomien, og da holder det ikke bare være tilbake til utgangspunktet høsten 2019 her i Norge. Vi må ha fire økninger bare for å være der vi startet, sier Hov.

Fare: overoppheting

Regjeringen understreket mandag at vi må unngå overoppheting i økonomien, unngå et altfor sterkt press på lønninger og priser.

– Ja, Finansdepartementet hadde gitt Vedum beskjed om ikke å gi mer gass i økonomien. Og vi har fortsatt en veldig lav rente selv om den er satt opp to ganger siden i høst. Den er like lav som under oljekrisen i 2016, sier Hov.

Det ble tirsdag brudd i oppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. Fellesforbundet krever bedring i kjøpekraften for sine medlemmer, at lønningene stiger mer enn prisene. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) tror at gjennomsnittlig prisvekst i år havner på 3,3 prosent.

– I så fall vil all nominell lønnsvekst som overstiger 3.3 gi positiv reallønnsvekst når vi ser året under ett. Men en renteoppgang vil så klart heve rentebelastningen, som kommer til fradrag i husholdningenes disponible inntekter, sier Hov.

Handelsbanken tror inntil videre på en total lønnvekst i år på 3,7-3,8 prosent. Da kan det bli bedring i kjøpekraften, men det er før renteøkningene.

Les også: Her er gjennomsnittslønn i 361 yrker

Brattere

Hov og kollegaene kommer med nye offisielle renteprognoser senere i uken. Inntil videre holder de på fire økninger i år, mens Norges Bank har varslet tre. Det tror Hov blir oppjustert i neste uke til fire.

– Det blir flere økninger neste år, spørsmålet er hvor langt oppe på 2-tallet vi havner, sier Hov om styringsrenten, som i dag er på 0,50 prosent.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har lenge markert seg som en motstander av å heve rentene. Han er ikke like redd som regjeringen for presset i økonomien.

Andreassen betegner noen av regjeringens økonomiske anslag for i år som «helt spinnville». Da tenker han særlig på privat forbruk, som av regjeringen er ventet å vokse med mer enn 10 prosent i 2022.

For fullt i Strømstad

– Fallet i varekonsumet j desember og januar er det største noen gang, og det er veldig vanskelig å tro på 10 prosent forbruksvekst i år. Alle kassaapparater i Strømstad er nå døgnbemannet, symboliserer Andreassen, og viser til at grensehandelen går for fullt.

– Statsminister Jonas Gahr Støre sier at når verdien av Oljefondet har gått ned, bør vi holde igjen på pengebruken?

– Dette er en veldig farlig måte å tenke på og selvfølgelig helt galt å likestille børssvingninger med inntektsendringer. Det ene er inntekter, det andre er omvurderinger.

Andreassen spår at i år kommer vi ikke til å bruke oljepenger i det hele tatt. Handlingsregelen kan vi bare legge skuffen, og sjeføkonomen spår at vi ikke er i nærheten av den i resten av dette tiåret.

Les også: Oljefondet: Har tapt 25 milliarder i Russland

Trist

– Hva skal vi gjøre når Oljefondet stiger 10 prosent? Det er en grunn til at de ikke har brukt argumentet før, dette er trist argumentasjon, fortsetter han.

– Hva bommer regjeringen mest på?

– Det er privat forbruk, og så er de hissig på investeringsanslagene. Det er ingenting i investeringstellingen i februar tyder på at det blir noen oppgang i bedriftenes samlede investeringer i år, sier Andreassen.

Han tror også på lavere investeringer innenfor landbruk og detaljhandel, men at arbeidsmarkedet blir stramt. Da må politikerne bli flinkere til å prioritere.

– Når de på Vestlandet vil bygge en bro til 3 milliarder, må de prioritere bort noe annet til 3 milliarder.

Livsfornektende

Andreassen mener samfunnsøkonomene bør slutte å være «livsfornektende prester», der de ber folk om ikke å begå synder, alltid uansett. Mandagens advarsel fra regjeringen tolker han som en skrekk og advarsel for at vi ikke skal unne oss selv de minste tingene.

– Hva bør regjeringen gjøre nå med pengebruken?

– Det spørs hva de bruker pengene på. De kommer til å bruke mer på flyktninger, som er dyrt i første omgang, men det kan hende dette er fornuftig i arbeidsmarkedet over tid.

Andreassen tror på en moderat prisvekst i år i Norge, 2-3 prosent. Det tekniske beregningsutvalget la nylig til grunn 3,3 prosent. Andreassen har i lang tid vært skeptisk til å øke rentene.

Europa i brann

– Europa står i brann, og så har vi 2-3 prosent inflasjon. Det Norges Bank bør gjøre nå, er å holde seg i ro. Og så må vi tenke om på politiske prioriteringer, det er veldig mye som må endres nå på de mellomlangsiktige behovene.

– Jeg har tenkt litt over det, og det er et helt opplagt poeng at krig driver prisstigningen høyere. Men når freden kommer, får vi deflasjon (prisfall, red.anm.). Det er ingenting rentene kan gjøre noe med rentene det heller.

Andreassen sier at i klartekst betyr det at når freden senker seg og prisene faller tilbake igjen, bør vi ikke kutte rentene av den grunn, like lite som rentene bør øke i krigstider.

– Når Putin er borte, faller hveteprisene, metallprisene, men energiprisene vil nok holde seg oppe. Det kan godt hende at vi i 2023-2024 får en kraftig negativ prisvekst når den store freden senker seg, det kan ikke rentene påvirke.

Helt uunngåelig

Andreassen mener det er helt uunngåelig med deflasjon når freden senker seg. Historisk er slike perioder farlige, fordi det oppstår forventninger om ytterligere prisfall, og bedrifter og husholdninger holder tilbake investeringer og forbruk.

Sjeføkonomen sier vi trenger heller ikke å heve rentene av hensyn til finansiell stabilitet, altså unngå for stor gjeldsvekst, en altfor kraftig økning i boligprisene osv.

– Tvert imot, kredittveksten er nå farlig lav, og finanssystemet krever en viss vekst for at bankene skal tjene penger. Det optimale for bankene er en kredittvekst på 5 prosent for husholdningene, men den er nå på 3,5 prosent hvis du tar hensyn til innskuddsveksten.

- Våre medlemsbanker har aldri hatt så høy innskuddsdekning som nå, sier Andreassen. Med andre ord, innskuddene fra utgjør en historisk høy andel av utlånene.