Alarmen ringte igjen da Statnett i forrige uke la fram en ny rapport hvor de så på hvor mye strøm Norge har behov for de neste 28 årene.
Siden forrige gang de hadde regnet på dette er behovet 30 TWh – 30.000.000.000 kWh – høyere enn tidligere antatt.
Kanskje 40 TWh høyere.
Det var kun to år siden forrige gang de regnet på dette.
Bare økningen i anslagene fra forrige gang tilsvarer et sted mellom 11 og 15 nye vindparker like store som Fosen Vind, Norges største vindkraftanlegg.
Statnett med full alarm: Norge vil trenge mye mer strøm enn tidligere antatt
I rapporten advarer Statnett om at for lite utbygging av ny kraftproduksjon kan føre til at strømprisene i Norge vil kunne bli dobbelt så høye som de ellers ville vært. Det vil blant annet føre til at Norge får høyere priser enn i Danmark og Tyskland.
Mener Norge blir avhengig av flytende havvind
Statnett mener at potensialet i vannkraft, solceller, landbasert vindkraft og bunnfast havvind samlet ikke vil være tilstrekkelig.
– Vi forventer at havvind dekker mye av det økte kraftbehovet i Norge fra 2030 og utover, da bidragene fra solkraft, vannkraft og landvind ikke vil være tilstrekkelige. Siden det er begrenset areal for bunnfast havvind i Norge, vil en virkelig høy forbruksvekst forutsette at flytende havvind blir tilstrekkelig konkurransedyktig, skriver de i sin rapport.
Utfordringen med flytende havvind er at teknologien knapt nok finnes. I dag er det kun på prøvestadiet.
– For flytende havvind gjenstår det mye mer teknologiutvikling og industrialisering før man eventuelt klarer å få ned kostnadene til et konkurransedyktig nivå.
Når det nå snart skal lyses ut konsesjon for utbygging av flytende havvind utenfor Utsira, blir det med statlige subsidier. Hvor store subsidiene blir, avhenger av behovet. Regjeringen har ikke ønsket å si noe om hvor mye penger de vil legge på bordet.
Norge skal bygge enormt med havvind – pris og konsekvenser er ukjent
Klart dyrest
Ifølge en oversikt fra NVE er flytende havvind i dag det som vil kreve den klart høyeste strømprisen for å være lønnsomt. Anslagene er 1,45 kroner per kWh (ink mva.). Det er flere ganger høyere enn den historiske gjennomsnittsprisen i Norge.
I tillegg kommer kostnader for nett og balansekraft. Dette er en helt ukjent størrelse, men Statnett er klar på at mer fornybar kraft vil kreve mer utbygging av andre typer strøm.
Alarmrapport fra NVE og Statnett: – Det skaper økt usikkerhet
Årsaken er ganske enkelt at det må være strøm tilgjengelig til alt både av dagens forbruk, og det nye forbruket, selv når det verken blåser eller er sol.
Stadig mer væravhengig strømproduksjon gjør at Statnett tror at strømprisene bli mye mer ustabil. Det gjør også regjeringen:
– Strømprisene vil variere mye mer framover, og tiden med 30 øre per kWh over tid er nok over, sa nylig energiminister Terje Aasland til Trønder-Avisa.
Til sammenligning er kostnaden for kjernekraft i den samme oversikten fra NVE omtrent 45 prosent lavere enn flytende havvind. Den er også lavere enn for solkraft og bunnfast havvind som Statnett forutsettes at det skal bygges mye av fremover.
På toppen av det hele er kjernekraften forutsigbar og delvis justerbar. Dermed trenges det ikke kostbar balansekraft.
Nevner ikke kjernekraft som en mulighet
Kjernekraft er derimot ikke nevnt med et ord som en mulighet i Statnetts rapport. Dette til tross for at bransjen er i ferd med å få en gjenoppstandelse over hele verden. Blant annet skal Sverige igjen satse mer.
Kombinasjonen av ingen CO₂-utslipp og lite naturinngrep gjør teknologien stadig mer attraktiv. Bloomberg skrev blant annet nylig at klimamålene i 2050 ikke er mulig uten kjernekraft.
I forrige uke fikk blant annet selskapet NuScale godkjenning for den første SMR-reaktoren (små modulære reaktorer) av amerikanske energimyndigheter.
I Norge bygger det seg blant annet opp et initiativ kalt Norsk Kjernekraft, med milliardær Trond Mohn i spissen.
– Vi ønsker ikke subsidier. Men vi trenger å ikke bli motarbeidet. Vi skal ikke spørre om så mye annet enn det, sa kjernefysiker og kommunikasjonssjef Sunniva Rose nylig til NRK. Hun gjentok det samme på tirsdagens Debatten.
Etter det Nettavisen blir fortalt blir heller ikke kjernekraft vurdert nøyere som en mulighet av Energikommisjonen som skal legge fram sin rapport i neste uke. De har en holdning om at man må følge med på utviklingen.
Statnett: – Ikke sett konkrete planer
Ifølge Statnett har de ikke sett på mulighetene for kjernekraft, fordi de anser det som lite sannsynlig at det vil komme i Norge.
– Statnett har ikke ansvar for å sikre produksjon eller vurdere hvilke kraftproduksjonsanlegg som bør bygges. Samtidig har vi et klart ansvar for å analysere behovene og varsle om behov for både mer effekt og mer energi i årene som kommer, for å møte forbruksøkningen vi forventer. Da er det også naturlig at vi vurderer hvilke produksjonstyper det er mest sannsynlig vil komme og hvor behovet er størst. Vi har registrert at det er en debatt om kjernekraft i Norge, men har ikke sett at det er konkrete planer om å etablere kjernekraftproduksjon her så langt, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til Nettavisen.
De mener samtidig at det vil bli dyrt.
– Utbygging av kjernekraft i Norge vil mest sannsynlig bli langt dyrere enn tilsvarende utbygging i land som har kjernekraft i dag. Dette fordi utbygging i Norge også vil måtte omfatte oppbyggingen av et solid fagmiljø innen kjernefysikk, samt å etablere løsninger for lagring av avfallet – noe som «kjernekraftland» allerede har.
Derfor sier regjeringen tydelig nei
Energiminister Terje Aasland (Ap) har den siste tiden en rekke ganger blitt stilt spørsmål om muligheten for kjernekraft. I et skriftlig svar til Stortinget tidlig i januar viste han blant annet til at kjernekraft ble behandlet i Norge på 70-tallet.
– Bygging av kjernekraft fikk ved behandlingen ikke støtte i Stortinget, og kjernekraft har siden ikke vært vurdert som noe reelt alternativ i den norske energiforsyningen, skriver han i sitt svar.
Overfor Nettavisen gjentar Aasland at det ikke er aktuelt i Norge, selv om han forstår at spørsmålet stilles:
– Vårt hovedfokus fremover er utviklingen av fornybar kraft, og kjernekraft virker ikke aktuelt for den norske kraftforsyningen. I årene fremover vil det være et stort behov for utslippsfri kraftproduksjon, samtidig som det er økende behov for stabil og forutsigbar kraft i et stadig mer væravhengig kraftsystem. Det er naturlig at de høye strømprisene aktualiserer debatt om nye energiformer og ny energiproduksjon. Vi har stor kompetanse og gode ressurser knyttet til fornybar kraftproduksjon, og regjeringen mener det også er her vi skal konsentrere innsatsen vår, sier Aasland.
Aasland trekker primært fra at vanlige kjernekraftverk er «svært kostbare og tar lang tid å bygge», og utfordringene knyttet til avfallshåndtering og det faktum at det må bygges opp ny kompetanse.
– Nye modulære anlegg er fortsatt kun på piloteringsstadiet, og vurderes per nå ikke som aktuelle for den norske kraftforsyningen. For andre land som allerede har en veletablert kjernekraftindustri, vil imidlertid kjernekraft trolig være en viktig del av den fremtidige kraftforsyningen.