*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Derfor stemmer jeg grønt, og gir Raymond Johansen en avløsning

AVLØSNING: Arbeiderpartiet og byrådsleder Raymond Johansen trenger tid for å finne seg selv. Partiet har latt seg presse for langt til venstre i byrådssamarbeidet i Oslo.

AVLØSNING: Arbeiderpartiet og byrådsleder Raymond Johansen trenger tid for å finne seg selv. Partiet har latt seg presse for langt til venstre i byrådssamarbeidet i Oslo. Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)

Oslo trenger private løsninger for å bli en miljøvennlig by.

Oslos byrådsleder er en oppriktig og hyggelig politiker, men Oslo Arbeiderparti trenger en ideologisk opprydning for ikke å bli et haleheng til ytterste venstre.

Det hovedstaden ikke trenger er en fanatisk kamp mot private tilbydere av barnehager og omsorgstjenester. Når de private barnehagene og sykehjemmene scorer bedre enn de kommunale, er det uforståelig at et pragmatisk parti som Arbeiderpartiet vil ta kampen mot såkalte private «velferdsprofitører».

I Oslo står vi da igjen med et parti som både er grønt, liberalt, fremtidsrettet og borgerlig - nemlig Venstre.

En liknende fifling med venstresiden ser vi i saken om karakterbasert opptak til videregående skole. Oslo-skolen har landets beste resultater og lykkes i å heve både de svake og de gode elevene. Et av fundamentene er muligheten flinke elever har til å velge skole.

Nå ønsker SV - og Byrådet - å utrede ulike andre modeller. En av dem går ut på at de 10 prosent svakeste elevene skal få velge skole først. Tanken er altså at byens svakeste elever vil ha nytte og glede av å gå i samme klasse som de med byens beste karakterer. Det fremstår rimelig verdensfjernt for meg.

Felles for eksperimentene med skolen, barnehagene og sykehjemmene er ønsket om å endre på noe som fungerer bra, i stedet for å ta fatt på de reelle problemene:

  • Når de kommunale barnehagene drives dårligere og dyrere enn de private, så er det der problemet ligger.
  • Når private sykehjem scorer bedre enn kommunale, så kan ikke svaret ligge i å stenge de sykehjemmene som er best.
  • Og når svake elever hoper seg opp på enkelte skoler, må løsningen være en kraftig ressursøkning til disse skolene - ikke å skjule problemet med fiksfakseri.

Tradisjonen tro er Nettavisens linje at jeg som redaktør flagger hva jeg vil stemme. Nylig offentliggjorde vi også en intern måling blant journalistene, som viste at Høyre og Miljøpartiet De Grønne knivet om den øverste plassen - noen knepp foran Venstre.

Nettavisen er en liberal avis som legger vekt på ytringsfrihet og stor takhøyde for debatt. De siste ukene har vi hatt gjesteredaktører fra hele spekteret av partier, og slik skal det være hos oss: Målet er en åpen debatt som får fakta og synspunkter på bordet - ikke å misjonere for et bestemt politisk syn.

For meg er det fire prinsipper som avgjorde partivalget:

  1. Bekymring for global oppvarming og klimakrise.
  2. Tro på private løsninger fremfor offentlig styre.
  3. Tillit til reformer og modernisering, ikke snu klokken bakover.
  4. Frihet til å tro hva man vil, og aksept for enkeltmenneskets valg.

Dermed måtte det bli et grønt parti til høyre for sentrum, med tro på ny teknologi, effektivisering og rasjonelle løsninger - og en kunnskapsbasert politikk som er liberal og som gir rom og tillit til folk.

Klikk på bildet for å forstørre.

BARNAS VALG: Dersom barna hdde fått bestemme, ville de grønne partiene Venstre og MDG samlet fått 26,9 prosent av stemmene - og vært nesten like store som Høyre og Arbeiderpartiet til sammen. Foto: Barnas Valg (Redd Barna)

Siden årets valg er et lokalvalg, ville stemmegivingen variert ut fra situasjonen i hver kommune. I Oslo står valget mellom et rødgrønt byråd med Rødt som støtteparti, og en borgerlig allianse. Senterpartiet kan komme på vippen.

Rødt er uaktuelt etter at partiet valgte å stå fast på sitt ønske om et kommunistisk samfunn, har levert et totalt urealistisk budsjett for Oslo med minst fem milliarder i økte kommunale utgifter i året og sin kompromissløse kamp mot private løsninger som faktisk fungerer i barnehager og omsorg.

SV er den mest kompromissløse forkjemperen for å tukle med Oslo-skolen, herunder ønsket om å fjerne fritt skolevalg og erstatte et rettferdig system med karakterbaserte opptak, med noe som foreløpig fremstår som helt uklart.

Miljøpartiet De Grønne har ført en knallhard kamp for miljø, og det er bra selv om partiet for ofte velger konflikt om symbolikk foran kompromisser om viktige miljøsaker. Avgjørende er likevel at MDG i Oslo har plassert seg solid på venstresiden og dermed arbeider mot private løsninger.

Arbeiderpartiet er ikke til å kjenne igjen. Partiet har mistet fotfestet på Oslo Øst og forstod ikke kraften i bompengeopprøret blant sine egne eks-velgere. Partiet er altfor ettergivende for ytre venstre og fremstår verken som ansvarlig eller som et styringsparti.

Klikk på bildet for å forstørre.

GRØNN BØLGE: I skolevalgene skylte en grønn bølge inn over landet, og Venstre og MDG fikk sammen 21 prosent av stemmene.

Fremskrittspartiet er tydelig i et generasjonsskifte og var det eneste partiet som stemte mot Oslopakke 3 og prosjektet for bilfritt byliv. Et uaktuelt valg inntil Frp finner tilbake sin opprinnelige liberalisme og får en troverdig miljøpolitikk.

Bompengepartiet er uaktuelt fordi det fremstår som et ensaks protestparti. I motsetning til Bompengepartiet mener jeg at veiprising kan være fornuftig og at prinsippet om at forurenser betaler, er bra. Men jeg er enig med partiet i at bompenger ikke kan være en ekstraskatt lagt på bilister for å finansiere enhver offentlig investering som burde vært betalt over skatteseddelen.

Kristelig Folkeparti er et solid borgerlig parti i Oslo, mens Senterpartiet kan vippe i borgerlig retning hvis de får flertall for å redde Ullevål Sykehus. KrF får ikke min stemme på grunn av det kristne grunnsynet, mens Senterpartiet generelt verken er fremtidsrettet, reformvennlig eller teknologioptimistisk.

Høyre har mange saker jeg er enig i: Bort med eiendomsskatten, forsvar Oslo-skolen og støtt private tilbydere av omsorgstjenester og barnehager. Når det gjelder samferdsel, har partiet ridd to hester. Høyre stemte for bompengedrivende prosjekter i Oslopakke 3 og støtter utbyggingen av E6 på Oslo øst, men foreslår tre timers bompengeamnesti på ettermiddagen for familier som må kjøre litt bil for å få hverdagen til å gå rundt. Det er pragmatisk og bra, og Høyre kunne vært et alternativ. Men i likhet med Arbeiderpartiet har Høyre en achilleshæl - mangelen på en troverdig miljøpolitikk.

I Oslo står vi da igjen med et parti som både er grønt, liberalt, fremtidsrettet og borgerlig - nemlig Venstre. Det er ikke tilfelle for eksempel i Bergen, der partiet sitter i byråd med Arbeidepartiet. Nasjonalt har partiet valgt side ved å gå inn i den borgerlige regjeringen, og det ferske bompengeoppgjøret viser at partiet tør å ta tøffe konfrontasjoner i miljøpolitikken.

Klikk på bildet for å forstørre.

MIN STEMME: Oslo Venstre og toppkandidat Hallstein Bjercke står for en grønn, men borgerlig politikk. Foto: Espen Teigen (Nettavisen)

Min stemme går altså til partiet som har gjort det overraskende godt både i skolevalgene og i Barnas Valg - begge steder med godt over 10 prosent av stemmene. Blant de unge har altså de grønne partiene Venstre og MDG godt over 20 prosent samlet.

Det tyder på at den grønne bølgen bare såvidt har begynt.

Godt valg!

PS! Hva kommer du til å stemme og hvorfor? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.