Gå til sidens hovedinnhold

Derfor tjuedoblet Witzøes formue seg fra et år til et annet

Skattehullet for de aller rikeste sparte Salmar-arvingen for over 200 millioner skattekroner i løpet av to år. Nå er hullet tettet.

Salmar-milliardær Gustav Magnar Witzøe (27) var ifølge skattelistene i 2017 og 2018 oppført med en formue på rundt én milliard kroner, ti milliarder mindre enn i 2016. I 2019 spratt formuen opp igjen, og var på over 20 milliarder kroner.

I 2006 overførte Salmar-grunnlegger Gustav Witzøe (67) nesten alle aksjene i lakseimperiet til sønnen Gustav Magnar, og allerede som 23-åring hadde sønnen over 11 milliarder i formue.

Men i 2017 var plutselig formuen redusert til litt over én milliard kroner. Dermed slapp arvingen også unna med langt mindre formueskatt. Lignende tall ble presentert året etter.

Les også: Sp vil sette ned selskapsskatten på bygda - møter kraftig motstand

Spratt opp igjen

Da ligningstallene for 2019 forelå, økte derimot Witzøe formuen igjen med nesten 2000 prosent, fra 1,02 milliarder kroner fra 2018 til 20,68 milliarder kroner i 2019, ifølge skattetall Nettavisen har fått tilgang til.

Dette er en soleklar ny rekord i formuen til Witzøe, som var Norges rikeste i 2016 med en formue på 11 milliarder kroner.

Selv om Nettavisen ikke har tilgang til alle skattetallene for året som gikk, er en formue på nesten 21 milliarder kroner mer enn nok til å plassere 27-åringen i den suverene pengetoppen i Norge.

Omorganiserte og fikk rabatt

En omorganisering av selskapsstrukturen var ifølge DN forklaringen på at skatten ble slanket med 84 millioner kroner i 2017. Også i 2018 fikk Witzøe også en romslig rabatt på verdsettelsen av Salmar-aksjene, selv om oppdrettsselskapet er børsnotert og derfor normalt skal verdsettes til markedsprisen av aksjene.

Eierskapet i det børsnoterte lakseoppdrettsselskapet Salmar ble omorganisert, og grunnet restruktureringen trengte ikke Witzøe å skatte av den reelle markedsverdien på aksjene i to år. I stedet ble skatten beregnet på summen av aksjekapitalen fordelt på antall aksjer og overkurs i eierselskapene.

I løpet av to år sparte Witzøe med dette rundt 220 millioner kroner i skatt, viser DNs beregninger, som tar utgangspunkt i aksjekurs ved årsskiftet de to årene han nøt godt av den justerte formuesberegningen.

Les også: Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser

Skattehullet er tettet

Nå er dette skattehullet tettet, og dette er forklaringen på at Witzøes nettoformue i fjor steg med nesten 2.000 prosent til 20,1 milliarder kroner. Da økte også formueskatten fra 168 til 223 millioner kroner.

Stortinget vedtok før julen 2019 en endring i skatteloven som fjerner skattehullet Witzøe hadde benyttet seg av. I lovendringen formuleres dette som at «ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper skal ikke lenger verdsettes basert på aksjekapital og overkurs, men heller følge de samme reglene som andre ikke-børsnoterte aksjer».

I og med denne endringen skal det ikke lenger være mulig å redusere formuesverdien ved å omorganisere selskapsstrukturen.

Les også: Witzøe og Salmar med kjempegevinst: Tjente 270 millioner på styrket krone

- Vanskeligere å skatteplanlegge

- Man kunne foreta en kapitalutvidelse av formuesgrunnlaget for å få aksjeselskapet verdsatt annerledes. Dette kunne man gjøre fra tid til annen, men nå er ikke det mulig lenger, sier Ole Gjems-Onstad, professor og ekspert i skatterett, til Nettavisen.

- Hvilke konsekvenser får dette?

- Du kan ikke lenger omorganisere selskapet for å få en annen verdsettelse. Det betyr en tilpasningsmulighet mindre, så du kan si det biter litt hardere. Men det skal sies at de som har kunnet gjøre dette, måtte ha store aksjebeholdninger, i og med at utgifter til skatterådgivere og revisorer fort drar på seg. Man måtte oppnå en stor besparelse for at det skulle være verdt bryderiet.

Med en million kroner i formuesgrunnlag, ville den tidligere muligheten gi 5.500 i spart skatt, opplyser professoren, som anslår kostnadene for en gjennomføring av skatterabatten ville ligge på om lag 100.000 kroner.

Gitt kostnadene, er det dermed først og fremst de med virkelige store formuer som hadde mulighet til å spare noe særlig. Skatteplanlegging er fortsatt ikke umulig, men er eiendelene på norske hender, er mulighetene ganske begrenset nå, mener professoren:

- I utgangspunktet er det ikke så lett å tilpasse formueskatten nå, sier Gjems-Onstad.

Les også: Ap raser mot Høyre-vedtak om å fjerne formuesskatten: – Ekstremt uansvarlig

Kommentarer til denne saken